Norge mener å være sikret fortsatt null-sats for Finnmark og Nord-Troms (sone 5). For sonene 2, 3 og 4 i virkeområdet for differensiert arbeidsgiveravgift, vil imidlertid ESA-pålegget innebære at bedriftene må betale økt arbeidsgiveravgift (14,1 pst) for de av sine ansatte som bor der.
Selv om arbeidsavgiften vil bli endret, er det for regjeringen et siktemål å opprettholde den distriktspolitiske profilen som ordningen innebærer. Det arbeides derfor med en tiltakspakke som i størst mulig grad skal kompensere for omleggingen av arbeidsgiveravgiften.
Tiltakene, som er presentert for og nå blir vurdert av ESA, er:
-
Videreføring av null-satsen i Finnmark og Nord-Troms (sone 5).
-
Videreføring av differensiert arbeidsgiveravgift for foretak innen landbruks- og fiskerisektoren.
-
For privat sektor for øvrig i sonene 2-4: Videreføring av ordningen med et fribeløp på inntil om lag 250.000 kroner pr foretak slik statsstøtteregelverket tillater. Det vil si tilsvarende den løsningen som i dag gjelder for de spesifikt utvalgte (konkurranseutsatte) næringene i nevnte soner som allerede er underlagt høy arbeidsgiveravgiftssats.
-
Kompensasjon av offentlig sektor.
-
Lettelser i el-avgiften.
Videre har regjeringen søkt ESA om:
-
En overgangsperiode for sonene 3 og 4 på tre år for den delen som overskrider fribeløpet nevnt ovenfor:
-
Innføring av en direkte transportstøtte for foretak i kystfylkene i sone 4 og 2. ESAs retningslinjer åpner for en slik ordning på visse vilkår.
ESA åpnet 16. juli i år formell undersøkelsesprosedyre knyttet til Norges notifikasjon av en overgangsordning for den differensierte arbeidsgiveravgiften og direkte transportstøtteordning. I følge regjeringsinformasjon betyr dette at en godkjenning av overgangsordningene for sone 3 og 4 neppe vil være avklart før tidligst i november 2003. Regjeringen har imidlertid varslet at den inntil videre kommer til å legge overgangsordningen til grunn i forslaget til statsbudsjett for 2004, og som blir fremlagt i oktober.
