Schibsted-arvingene Einar Chr. Nagell-Erichsen og søsteren Wibecke Nagell-Erichsen tapte saken mot staten, som gjaldt krav på tilbakebetaling av arveavgift.
Cathrine Nagell-Erichsen, Einar Chr. og Wibecke Nagell-Erichsens mor, fikk sommeren 1995 vite at hun led av en alvorlig kreftsykdom og at forventet levetid var ca. ett år. Hun tok i 1995, og i kort tid forut for sin død, opp et personlig lån på 200 millioner kroner. Midlene ble plassert i et heleid ikke-børsnotert investeringsselskap. Disposisjonen ble foretatt mens hun var alvorlig syk og bare uker før hun døde.
På bakgrunn av verdsettelsesreglene i arveavgiftsloven § 11A, jf. den dagjeldende selskapsskattelov § 2-2 nr. 2, ble arveavgiftsgrunnlaget ved hennes død betydelig lavere på bakgrunn av låneopptaket og kapitalutvidelsen; Innskuddet, som var gjort i et heleid ikke-børsnotert selskap, ble verdsatt til 30 % av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi. Hele prosessen medførte et redusert arveavgiftsgrunnlag med en avgiftsbesparelse i millionklassen.
Skattefogden mente at lånet og investeringen ble gjort for å unngå arveavgift og fattet vedtak hvor det ble foretatt gjennomskjæring. Søsknene stevnet staten ved Finansdepartementet (oktober 2002) for å få vedtaket kjent ugyldig.
Saken ble tapt både i tingretten, lagmannsretten og i Høyesterett. Disposisjonen ble ansett som objektiv illojal idet lånet var tatt opp i kort tid før arvelaterens død og plassert i virksomhet som gjorde at pengene ble unntatt fra beskatning. Høyesterett mente at det ikke var ”tvilsomt at det i forhold til beregning av arveavgift etter omstendighetene vil være riktig og nødvendig å underkjenne tilpasninger som på illojal måte tar sikte på å utnytte utformingen av regelverket med sikte på å spare avgift”. Låneopptaket og kapitalutvidelsen kunne ikke ”sees å ha noen eller i hvert fall bare helt ubetydelig egenvirkning. Arrangementet fremstod som et rent avgiftsarrangement. Når det hele gjennomføres etter at Cathrine Nagell-Erichsen har fått avdekket sin dødelige sykdom, må arrangementet karakteriseres som en illojal tilpasning til unntaksregelen i arveavgiftsloven § 11A, og jeg finner det klart at det er grunnlag for gjennomskjæring ved fastsettelse av arveavgiften.”
Du kan lese hele dommen her.
