Fritaket innføres for å kompensere for at arbeidsgiver ikke lengre vil få dekket arbeidsgiveravgiften som en del av utbetalingen fra Rikstrygdeverket. I stedet får arbeidsgiver et fradrag i arbeidsgiveravgiften den terminen Rikstrygdeverket yter refusjon.
Folketrygdloven (ftrl.) § 22-3 første ledd bestemmer at arbeidsgiver som utbetaler lønn til arbeidstaker under sykdom og fødselspermisjon mv. har krav på refusjon fra Rikstrygdeverket, dersom arbeidstakeren i samme periode hadde krav på ytelser fra Folketrygden. Arbeidsgiveren har i disse tilfellene også krav på å få refundert arbeidsgiveravgift av et beløp tilsvarende trygdeytelsen, jf. ftrl. § 22-3 første ledd annet pkt. Denne refusjonen av arbeidsgiveravgift har i praksis blitt utbetalt sammen med refusjonen av trygdeytelsen.
Praktiske konsekvenser i forbindelse med endringene i reglene om arbeidsgiveravgift ville medført problemer i forbindelse med Rikstrygdeverkets praktisering av ovennevnte bestemmelse. For eksempel ville trygdeetatens mangelfulle opplysninger om grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift kunne ledet til feilutbetalinger. Problemet løses ved at refusjonsordningen for arbeidsgiveravgift etter ftrl. § 22-3 første ledd annet pkt. faller bort.
Samtidig gjøres refunderbar sykelønn og lønn under fødselspermisjon m.v. avgiftsfri. Etter lovendringen vil ftrl. § 23-2 femte ledd lyde slik:
"Det skal ikke svares arbeidsgiveravgift av lønn og feriepenger så langt arbeidsgiveren får lønnen eller feriepengene refundert etter reglene i § 8-20 tredje ledd, § 8-21 tredje ledd eller § 22-3. Det skal heller ikke betales arbeidsgiveravgift av introduksjonsstønad etter introduksjonsloven."
Fritaket for arbeidsgiveravgift gjelder bare under forutsetning av at de aktuelle ytelsene faktisk blir refundert. Tilfeller der arbeidsgiveren har refusjonsrett, men av en eller annen grunn ikke gjør refusjonskravet gjeldende, faller utenfor fritaket.
Om den praktiske tilretteleggingen av ordningen uttaler Skattedirektoratet følgende:
"Ordningen gjennomføres praktisk slik at arbeidsgiverne innberetter de aktuelle ytelsene som avgiftspliktige, men får et fradrag i grunnlaget for arbeidsgiveravgift når ytelsene faktisk er refundert fra Rikstrygdeverket. Fradraget kan først gjøres gjeldende i den termin som refusjonen fra Rikstrygdeverket foreligger. En skal da legge til grunn den avgiftssone og den avgiftssats som gjelder for den aktuelle arbeidstakeren i den terminen fradraget gjøres gjeldende."
Det gjøres oppmerksom på at Skattedirektoratet i opprinnelig melding av 21. desember 2005 varslet om at refusjonsbeløpet skulle beregnes i forhold til den avgiftssone og avgiftssats som gjaldt for vedkommende arbeidstaker "da ytelsene ble utbetalt". I melding av 13. januar 2006 er ovennevnte endret slik at refusjonsbeløpet nå skal beregnes i forhold til den avgiftssone og den avgiftssats som gjelder for vedkommende arbeidstakeren "i den terminen fradraget gjøres gjeldende".
Skattedirektoratet opplyser at nærmere opplysninger om den praktiske gjennomføringen vil komme i veiledning til terminoppgaven for 2006. Her vil det blant annet fremgå hvorvidt det vil bli innarbeidet en egen rubrikk på terminoppgaven for fradraget og hvordan man skal dokumentere beregningen. For eksempel antas det at arbeidsgiver av hensyn til en eventuell etterfølgende kontroll må lage en oppstilling som dokumenterer beregningen og som spesifiserer navn på lønnstaker, avgiftssone og tidsrom.
Les mer om bortfallet av Rikstrygdeverkets refusjonsordning for arbeidsgiveravgift her.
Les også:
- Recordbeskrivelse for terminoppgaven (RF-1037) som gjelder fra 1. termin 2006.
- RF-1037B pr januar 2006
