For å utløse undersøkelses- og eventuelt rapporteringsplikten er det imidlertid også et vilkår at det etterpå foreligger en transaksjon som har tilknytning til utbytte av den straffbare handlingen.
Hvitvaskingsloven § 7 pålegger rapporteringspliktige (blant andre regnskapsførere) en nærmere angitt undersøkelses- og rapporteringsplikt, og inneholder også enkelte betingelser for inntreden av plikten:
- Undersøkelsesplikt inntrer dersom "rapporteringspliktige har mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller til forhold som rammes av straffeloven § 147 a eller 147 b".
- Dersom undersøkelsene ikke har avkreftet mistanken, inntrer den påfølgende rapporteringsplikten. Det vil si at det av eget tiltak skal oversendes opplysninger til ØKOKRIM om den aktuelle transaksjonen og om de forhold som har medført mistanken.
Et kritisk punkt for virkeområdet er med andre ord hva som omfattes av begrepet "straffbar handling". I den forbindelse er det da også fra flere hold - blant andre NARF - reist spørsmål ved rekkevidden, og særlig i tilknytning til eventuelle skatte- og avgiftsunndragelser o.lign. Det samme gjelder også i forhold til avgrensningen mellom det som kan kalles den "primære" forbrytelsen og selve hvitvaskingen.
Finansdepartementet har i brev av 17. januar 2005 nettopp avgitt en tolkningsuttalelse angående disse forhold. Her vurderer departementet det slik at hvitvaskingslovens begrep "straffbar handling" omfatter alle straffbare handlinger, også unndragelse av skatt eller avgift, svart omsetning utenfor regnskapet eller brudd på aksje- eller regnskapslovgivningen.
Mistanke om at det foreligger en straffbar handling, eller mistanke om at det foreligger utbytte av en straffbar handling, er likevel i seg selv ikke nok til å utløse undersøkelses- og eventuelt rapporteringsplikt etter hvitvaskingsloven. I tillegg må det også være mistanke om transaksjoner1) som har tilknytning til utbytte av en straffbar handling. I brevet fra departementet fremholdes det at transaksjonsbegrepet skal tolkes vidt, og slik at det etter omstendighetene kan omfatte så vel fremtidige transaksjoner som transaksjoner som allerede er foretatt. Departementet skriver i den forbindelse: "Ved mistanke om en fremtidig transaksjon med tilknytning til utbytte av straffbar handling, for eksempel mistanke om at kunden har til hensikt å overføre midler unndratt fra beskatning til en annen jurisdiksjon, vil det derfor normalt være plikt til nærmere undersøkelser, og eventuelt rapporteringsplikt."
1) Transaksjon = Enhver overføring, formidling, plassering eller ombytting av formuesgoder (hvitvaskingsloven § 2).
Les brevet fra Finansdepartementet i sin helhet.
NARF tok tidlig opp spørsmålet, og er blant dem som har henvendt seg til departementet om hvitvaskingslovens virkeområde, første gang ved brev av 24. juni 2004. I ettertid har NARF også utarbeidet et forslag til interne rutiner for regnskapsføreres håndtering av hvitvaskingsloven (jf hvitvaskingsloven § 13), og dessuten en redegjørelse for hvordan loven er å forstå på enkelte punkter. Disse utkast er sendt til bl.a. Finansdepartementet for deres kommentar, for deretter å gjøres tilgjengelige for medlemmene så snart tilbakemeldinger er mottatt. Dette vil forhåpentligvis skje i løpet av mars/april. Når det gjelder den foreliggende tolkningsuttalelsen fra Finansdepartementet er den viktigste stadfestelsen at primærforbrytelsen alene ikke utløser undersøkelses- og rapporteringspliktene i hvitvaskingsloven, hvilket også er i tråd med vår forståelse. Likevel synes det å gjenstå enkelte uklarheter, og da særlig sett hen til den praktiske avgrensningen i forhold til det transaksjonskriteriet som legges til grunn. Departementet uttaler som nevnt at mistanke om en skatte- og avgiftsunndragelse alene ikke er nok til å utløse undersøkelsespliktene mv. Likevel er det jo slik at utbytte av enhver skatte- og avgiftsunndragelse ubønnhørlig - på et eller annet tidspunkt - vil bli fulgt opp med en transaksjon gjennom "bruken" av det utbyttet som har oppstått. På dette området er ikke uttalelsen klar, men slik vi ser det bør det likeså være en forutsetning for utløsning av pliktene at det i tilfelle er snakk om en konkret/dedikert transaksjon som har til direkte hensikt å lage et legalt grunnlag for (les: hvitvaske) utbyttet, typisk ved å putte det inn i annen lovlig virksomhet. Disse forhold vil vi altså søke å få ytterligere avklart etter hvert, for snart deretter å kunne informere nærmere om saken på våre nettsider.
