I den nye utredningen - NOU 2008: 16 - foreslås det regler til gjennomføring av direktiv 2006/46/EF og tiltak mot manipulering av finansiell informasjon. NARF har vært representert i utvalget ved adm.dir. Sandra Riise.
Lovutvalgets forslag - oppsummering
(Kilde: Pressemelding 19.09.2008 fra lovutvalget.)
Utvalget har lagt vekt på at det er foretatt betydelige endringer i gjeldende regelverk i perioden fra Økokrim ga innspill i brev 8. desember 2004 til Finansdepartementet og frem til oppnevningen av lovutvalget. Dette gjelder både regelverksendringer som kan ses som tiltak mot manipulering av finansiell informasjon, og generelle regler som vil kunne forhindre eller synliggjøre slik manipulering. For å kunne vurdere om de aktuelle endringene ut fra formålet har noen reell effekt, har det etter utvalgets syn vært viktig at reglene blir praktisert en periode.
Utvalget forteller på denne bakgrunn å ha funnet det mest hensiktsmessig å utvise en viss tilbakeholdenhet med å foreslå regelverksendringer, og har særlig fokusert på å identifisere tiltak som kan bidra til å sikre bedret informasjonstilgang og enklere etterlevelse. De (særlig eiere) som skal utøve en kontrollfunksjon bør gis sterkere oppfordring og bedre muligheter til å ivareta denne funksjonen. Det bør være åpenhet og notoritet om ordninger som kan gi (ledende ansatte og tillitsvalgte) sterkere insentiver til å begå finansielle misligheter.
Foretaksstyring
På bakgrunn av EØS-forpliktelser foreslår utvalget at foretak med verdipapirer notert på regulert marked får plikt til å avgi en redegjørelse for foretaksstyring. I redegjørelsen skal det gis to typer opplysninger. For det første skal det gis opplysninger som til sammen skal belyse de faktiske betingelsene for foretaksstyringen i selskapet. For det andre skal det gis opplysninger om hovedelementene i foretakets systemer for internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen.
Utvalget gjør oppmerksom på at opplysningskravene som foreslås ikke er sammenlignbare med de amerikanske kravene etter den såkalte Sarbanes-Oxley Act 2002 (SOX). Utvalgets forslag er utelukkende et krav om opplysninger, og innebærer ikke et ansvar tilsvarende det som følger av SOX-reglene.
Møte mellom styre og revisor
Utvalgets flertall foreslår at det lovfestes et krav om at styret og revisor i foretak som ikke er små i regnskapslovens forstand har minst ett møte i året uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede. Formålet med kravet er å styrke styrets oppmerksomhet rundt regnskapsavleggelsen og å bidra til at tilfeller av mangelfull eller misvisende rapportering fra den daglige ledelse avdekkes.
Et mindretall på to, deriblant Sandra Riise, mener at det ikke foreligger gode nok grunner for å innføre et lovfestet krav om møte mellom styret og revisor.
Mottaker for revisors nummererte brev
Utvalgets flertall foreslår at revisors nummererte brev som omhandler forhold som kan føre til ansvar for styremedlemmene, skal sendes styrets leder med kopi til de øvrige styremedlemmene. Bakgrunnen er eksempler på at brev fra revisor ikke er kommet til alle styremedlemmenes kunnskap.
Minoritetsgransking
Utvalget har vurdert behovet for endringer i aksjelovenes regler om gransking. Utvalget foreslår at dagens vilkår om ”rimelig grunn” for å åpne gransking erstattes med et krav til ”saklig grunn”. Endringen gjøres for å markere at bestemmelsen ikke skal innebære noe krav om at det må sannsynliggjøres at granskingen vil føre til at bestemte forhold avdekkes. Minoritetens behov for innsyn i, og eventuelt behovet for en uavhengig vurdering av, selskapets forhold, kan være tilstrekkelig for å åpne gransking.
Granskingssaker har ofte bakgrunn i at selskapet er motvillig til å gi tilgang til relevant informasjon. For å styrke granskerens muligheter for nødvendig bistand fra selskapet, foreslår utvalget at granskerens skriftlige krav om utlevering av visse dokumenter skal gjelde som særlig tvangsgrunnlag. Utvalget har videre foreslått at granskere får en selvstendig hjemmel til å innhente forklaring fra tidligere ansatte fra visse eksterne parter som utfører konsulentoppdrag eller lignende. Selskapets bankforbindelser får dessuten en viss opplysningsplikt overfor granskere.
Offentlig regnskapskontroll
Utvalget har tatt opp at det kan være behov for å utvide Kredittilsynets virkemidler i kontrollen med regnskapene til børsnoterte selskaper. Utvalget har ikke foretatt noen endelig vurdering av Kredittilsynets rolle og hjemler, men har generelt funnet grunnlag for å anbefale at den offentlige regnskapskontrollen styrkes.
Resultatbaserte lederlønninger
Nyere internasjonal forskning på sammenhengen mellom resultatbaserte lederlønninger og regnskapsmanipulasjon kan etter utvalgets vurdering tas til inntekt for at det kan være uheldige insentivvirkninger knyttet til visse former for resultatbaserte lederlønnsordninger. Dette gjelder særlig for aksjeverdibaserte insentivordninger (typisk opsjonsavtaler). Utvalget har på denne bakgrunn foreslått presiseringer i kravene til noteopplysninger i lederlønninger for foretak som ikke er små i regnskapslovens forstand.
Utvalget har vurdert om enkelte resultatbaserte avlønningsformer (og da særlig ansatteopsjoner og/eller opsjonslignende ordninger) burde forbys fullstendig. Utvalget har kommet til at foreliggende forskning på sammenhengen mellom resultatbaserte lederlønninger og finansielle misligheter ikke er tilstrekkelig entydige til i seg selv å kunne begrunne et forbud, og at det dessuten må undersøkes nærmere i hvilken grad internasjonale forskningsresultater kan tas til inntekt for norske forhold. Utvalget vil imidlertid oppfordre til at selskaper (også unoterte) i størst mulig grad følger opp NUES anbefaling om godtgjørelser til ledende ansatte, og herunder særlig oppfordringen om å utvise varsomhet ved utstedelse av opsjoner eller lignende til ledende ansatte.
Opplysninger om nærstående parter
Utvalget har vurdert åpenhet om transaksjoner mellom nærstående for å være et viktig tiltak for å forebygge mot regnskapsmanipulasjon. Utvalget har derfor foreslått å innføre et krav til noteopplysninger i regnskapet om transaksjoner med nærstående parter. Utvalgets flertall har vurdert at små foretak kan unntas fra kravet.
Små foretak
Med bakgrunn i gjennomføring av direktiv 2006/46/EF foreslår utvalget å øke regnskapslovens grenser for små foretak, hvor to av tre følgende tre kriterier må være oppfylt: fra 60 til 70 mill. kroner i salgsinntekt, fra 30 til 35 mill. kroner i balansesum og 50 årsverk.
