A var ansatt i bedriften B hvor hun som hovedoppgave hadde å føre regnskap og å forestå utbetalinger mv. Det ble avdekket at hun urettmessig hadde unnlatt å trekke seg selv i lønn for feriedager og at hun hadde vært tilstede på arbeidet i mindre omfang enn arbeidsavtalen forutsatte. Disse forholdene ledet etter en tids diskusjoner mellom partene til at arbeidsforholdet opphørte. Arbeidstaker gikk så til søksmål mot arbeidsgiver med krav om erstatning, da hun mente hun hadde blitt utsatt for trakassering mv. fra arbeidsgivers side i forbindelse med prosessen rundt opphøret av arbeidsforholdet. Lagmannsretten kom etter en helhetsvurdering til at arbeidsgivers opptreden ikke hadde karakter av trakassering eller annen utilbørlig atferd, og at ansvarsgrunnlag etter skadeerstatningsloven § 2-1 derfor ikke ble ansett å foreligge.
Retten godtok at arbeidsgiver under de foreliggende omstendigheter hadde rett til å gjennomgå dataloggen på den ansattes PC og uttaler blant annet følgende:
”Etter arbeidsmiljøloven § 9-1 første ledd må kontrolltiltak overfor arbeidstaker ha saklig grunn i virksomhetens forhold. Tiltaket må ikke innebære en uforholdsmessig belastning overfor arbeidstaker.
Formålet med IBAS-undersøkelsen var kontroll av om A hadde overholdt arbeidstiden. Arbeidsgiver hadde konkret, begrunnet mistanke om at det var utbetalt ikke ubetydelige beløp i lønn for tid arbeidstaker ikke hadde vært til stede.
A utførte det alt vesentlige av sine arbeidsoppgaver ved bruk av datamaskin. Gjennomgang av datalogger med sikte på å avklare tidspunkt for av- og pålogging vil etter omstendighetene kunne gi opplysninger av verdi for å avklare tilstedeværelse på arbeidsplassen. Dette forutsetter at logginformasjonen blir sammenholdt med andre opplysninger. Kravet om tilstrekkelig saklig grunn anses etter dette oppfylt.
Analysen som IBAS foretok, ble begrenset til tidsregistreringer i filsystemet. Det nærmere innhold av filene, samt av eposter, internettlogger mv, ble ikke gjennomgått. En slik gjennomgang av av- og pålogging vil normalt ikke avdekke sensitive personopplysninger. Belastningen for arbeidstaker er i utgangspunktet relativt begrenset. A hadde unnlatt å stemple eller på annen måte å registrere sin tilstedeværelse på arbeidsplassen. Det har ikke vært vist til alternative måter å kontrollere hennes tilstedeværelse i ettertid. Arbeidsgivers kontrollbehov i den aktuelle situasjonen sammenholdt med hensynet til arbeidstakers personvern, tilsier etter lagmannsrettens oppfatning at kontrolltiltaket i utgangspunktet ikke innebar noen uforholdsmessig belastning for arbeidstaker. Lagmannsretten er, under noe tvil, kommet til at arbeidsmiljøloven § 9-1 første ledd i utgangspunktet ikke anses overtrådt.”
Lagmannsretten dømte likevel bedriften til å betale den ansatte kr 5 000 i oppreisning i medhold av Personopplysningsloven § 49. Retten mente arbeidsgiver kunne bebreides for ikke å ha tatt høyde for begrensningene i rapporten vedrørende PC bruken. Arbeidsgiver brukte rapporten som grunnlag for å hevde at den ansatte hadde hatt et høyt fravær, uten å ta tilstrekkelig hensyn til at materialet hadde klare svakheter som tilsa at det ikke var egnet til å gi et helhetlig bilde av arbeidstakers tilstedeværelse på arbeidet. Retten mente det hadde vært unødig belastende for arbeidstaker å måtte forsvare seg mot de overdrevne påstander om uberettiget fravær som ble fremsatt på grunnlag av rapporten.
Dommen er ikke rettskraftig.
Dommen er tilgjengelig på lovdata i et begrenset tidsrom.
