Spørsmålet for Høyesterett var om arbeidsforholdet mellom en ansatt og arbeidsgiveren ble praktisert i strid med arbeidsmiljøloven av 1977 § 58A nr. 1 bokstav b om adgangen til midlertidig ansettelse av vikarer.
Arbeidstaker og arbeidsgiver (en fylkeskommune) hadde avtale om ”vikar/tilkallingshjelp med sporadisk tjenestegjøring/ubestemt arbeidstid” i ambulansetjenesten. Avtalen var inngående spesifisert, og blant annet skulle vikaren ”tilbys vakter ved behov, og stå[r] fritt til å akseptere eller avslå de vakter som tilbys”. I avtalen ble en sporadisk vakt spesifisert slik: Den enkelte avtale om sporadisk vakt ”er å anse som en tidsbegrenset arbeidsavtale som opphører når den/de avtalte vakt(er) er avsluttet, jfr. Arbeidsmiljøloven § 58A”. Videre ble det i avtalen sagt at tjenestegjøringen ”gir ikke krav på fast tilsetting i fylkeskommunen, eller fortrinnsrett til fast tilsetting”.
Da arbeidstaker etter en sammenslåing av ambulansetjenestene fikk beskjed om at han ikke lenger ville bli benyttet i tjenesten, gikk han til sak. Høyesterett kom til at denne ordningen med tilkalte vikarer slik den ble praktisert, var i strid med arbeidsmiljøloven av 1977 § 58A nr. 1 (bestemmelsen er innholdsmessig videreført i arbeidsmiljøloven av 2005 § 14-9 nr. 1).
Hele dommen kan leses her.
***
Saken er for øvrig også omtalt på HSHs nettsider – se om ønskelig her.
