Foreløpig er det avgitt to slike, henholdsvis om ambulerende virksomhet og felles kassaapparat, og om kravet til dokumentasjon av medgått tid.
Lenke til nettsiden: Klikk her.
Ambulerende virksomhet, felles kassaapparat
I brev av 28. oktober 2005 til Norske Fotterapeuters Forbund angir Skattedirektoratet retningslinjer for hva som skal til for å komme inn under begrepet ambulerende virksomhet etter bokføringsforskriften § 5-4. I den samme uttalelsen legger Skattedirektoratet også til grunn at flere fotterapeuter som driver sammen, men der hver av dem har sitt eget enkeltpersonforetak, under visse forutsetninger kan ha felles kassaapparat.
Skattedirektoratet skriver:
"Det vises til Deres brev av 13. oktober 2005.
I brevet stilles flere spørsmål om forståelsen av bestemmelsene i forskrift 01.12.2004 nr. 1558 om bokføring (bokføringsforskriften).
Ambulerende virksomhet
Det opplyses at fotterapeuter arbeider flere steder, som f.eks. i ulike private klinikker og/eller i kommunehelsetjenesten. Spørsmålet blir da hvorvidt dette kommer inn under unntaket fra kravet til kassaapparat, jf. bokføringsforskriften § 5-4 første ledd.
Iht. til bokføringsforskriften § 5-4 gjelder unntaket for kravet til kassaapparat bokføringspliktige som driver ambulerende eller sporadisk kontantsalg, som ikke overstiger 3 ganger folketrygdens grunnbeløp (p.t. totalt kr. 182.097) i løpet av et regnskapsår.
Hvorvidt en virksomhet kan karakteriseres som "ambulerende" må avgjøres etter en konkret vurdering, hvor bl.a. legges vekt på om det drives behandling i egne lokaler, omfanget av behandling som skjer på de forskjellige stedene mv.
Følgende eksempler kan være retningsgivende:
- En bokføringspliktig driver virksomhet fra sin klinikk i hjemstedskommunen 3 dager i uken, og fra sin klinikk i nabokommunen 2 dager i uken. Fra begge steder er det kontantsalg. Virksomheten drives i dette tilfellet fra 2 selvstendige forretningssteder, og den har ikke preg av å være ambulerende. Det er følgelig plikt til å ha kassaapparat på begge forretningsstedene.
- En bokføringspliktig driver virksomhet fra sitt faste forretningssted 4 dager i uken, mens hun 1 dag i uken foretar behandling på forskjellige aldershjem. Virksomheten på aldershjemmene er etter vår oppfatning ambulerende, og det vil ikke være plikt til å benytte kassaapparat for denne omsetningen. Dette forutsetter at omsetningen fra den ambulerende virksomheten på aldershjemmene ikke overstiger 3G i løpet av et regnskapsår.
- En bokføringspliktig driver virksomhet fra sitt eget forretningssted 3 dager i uken, mens hun 2 dager i uken driver fast fra en kommunal institusjon. I dette tilfellet mener vi at behandlingen for den kommunale institusjonen er så regelmessig, og har et så vidt stort omfang, at den ikke kan karakteriseres som ambulerende. Den kan dermed likestilles med eksempel 1 ovenfor.
Skattedirektoratet bemerker for øvrig at alternativet til å benytte kassaapparat, for bokføringspliktige som kommer inn under unntaket i bokføringsforskriften § 5-4, er å dokumentere salget fortløpende i innbundet bok, der sidene er forhåndsnummerert, eller ved gjenpart av daterte forhåndsnummererte salgsbilag.
Arbeide ved offentlige institusjoner
Ved arbeide for offentlige institusjoner tar fotterapeuten ikke i mot betaling fra hver enkelt pasient, men får oppgjør via administrasjonen.
Med kontantsalg etter bokføringsforskriften menes salg der kjøpers betalingsforpliktelse overfor selger gjøres opp ved levering.
I dette tilfellet skjer behandlingen (leveringen) fortløpende, mens betalingen skjer på et senere tidspunkt. Terapeuten kan i dette tilfelle fakturere salget til institusjonen. Kravet til salgsdokumentets innhold fremgår av bokføringsforskriften § 5-1 flg.
Flere enkeltmannsforetak som arbeider i samme klinikk - krav til flere kassaapparat?
Ved noen fotklinikker arbeider det flere fotterapeuter sammen, men hver terapeut har sitt eget enkeltmannsforetak. Det reises spørsmål om hver enkelt må anskaffe seg kassaapparat, eller om det er mulig å benytte felles kassaapparat.
Bokføringsforskriften § 5-3-2 første punktum lyder:
"Bokføringspliktige skal registrere kontantsalg fortløpende på kassaapparat, terminal eller annet likeverdig system og dokumentere kontantsalget ved daterte, nummererte summeringsstrimler (kassaruller) eller tilsvarende rapport, med mindre annet er bestemt i denne forskrift."
Bokføringsforskriften § 5-3-3 lyder:
"Det skal daglig utarbeides daterte nummererte summeringsstrimler (z-rapporter) eller tilsvarende rapporter over opplysninger som er registrert på kassaapparat, terminal eller likeverdig system. Dette kan skje ved at opplysningene lagres i systemet, slik at rapportene til enhver til kan skrives ut, eller ved at rapportene skrives ut ved daglig opptelling av kassabeholdning. Klokkeslett for utkjøring fra kassaapparatet skal fremgå av rapportene.
Dokumentasjon av kontantsalg sammenholdt med daglig opptelling av kassabeholdning skal dateres og det skal fremgå hvem som har foretatt opptelling av kassabeholdningen. Eventuelle differanser skal forklares."
Skattedirektoratet er av den oppfatning at regelverket generelt sett ikke er til hinder for at det benyttes felles kassaapparat under følgende forutsetninger:
- Omsetningen registreres på en slik måte at z-rapporten(e) viser omsetningen til den enkelte leverandør.
- Kontantene holdes atskilt for hver enkelt leverandør, slik at det kan foretas individuelle dagsoppgjør.
- Den enkelte leverandør oppbevarer dokumentasjon for sine transaksjoner (kassaruller), enten ved at disse lagres elektronisk i systemet, eller ved at de skrives ut. Det samme gjelder dokumentasjon for dagens omsetning /kassaoppgjøret (z-rapporter mv)."
På Skattedirektoratets hjemmesider finner du brevet her.
Dokumentasjon av medgått tid
Etter bokføringsforskriften § 8-4-1 skal bokføringspliktige som utfører tjenester hvor vederlaget er basert på tidsforbruk, for hver eier og ansatt (unntatt for dem som bare utfører interne administrative arbeidsoppgaver) dokumentere utførte timer. Timene skal spesifiseres pr. dag fordelt på intern tid og de enkelte kunder/oppdrag. Bestemmelsen gjelder også i tilfeller hvor det er avtalt fast pris.
Om dette har Skattedirektoratet, i brev av 28. september 2005 til Finansdepartementet, lagt til grunn at det ikke er noe krav om at timene også skal spesifiseres med hensyn til hvilke type arbeidsoppgaver som er utført. I den samme uttalelsen går man også opp grensene for hva som faller i kategorien intern tid, og likeledes hva som er å definere som "interne administrative arbeidsoppgaver" i forhold til fritaket fra plikten til å dokumentere medgått tid for eiere/ansatte som ikke utfører andre oppgaver enn det.
Skattedirektoratet skriver:
"Begrepene intern tid og interne administrative arbeidsoppgaver
Forskrift 01.12.2004 nr. 1558 om bokføring (bokføringsforskriften) § 8-4-1 lyder slik:
"Bokføringspliktige som utfører tjenester hvor vederlaget er basert på tidsforbruk skal for hver eier og ansatt dokumentere utførte timer. Timene skal spesifiseres pr. dag fordelt på intern tid og på de enkelte kunder/oppdrag. Bestemmelsen gjelder også i tilfeller hvor det er avtalt fast pris.
Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke eiere og ansatte som kun utfører interne administrative arbeidsoppgaver."
Formålet med denne bestemmelsen er, som anført i NOU 2003:20 pkt 13.2.1.2 å sikre fullstendighet og riktig periodisering av inntekten. Bestemmelsen setter kun som krav at timene skal spesifiseres på hhv. intern tid og på de enkelte kunder/oppdrag. Det er etter vår oppfatning intet krav om timene også skal spesifiseres mht. hvilke type arbeidsoppgaver som er utført. Den bokføringspliktige bør imidlertid vurdere om dette kan være hensiktsmessig, både i forhold til egen kontroll og i forhold til å kunne redegjøre for ev. "avvik" av interesse for kontrollmyndighetene, for eksempel tilfeller hvor den interne tiden synes uforholdsmessig høy, jf. også nedenfor.
Intern tid
Med intern tid forstås den arbeidstiden som ikke kan henføres til de enkelte kunder/oppdrag. Dette kan være kursvirksomhet, personalmøter, sosiale aktiviteter, administrative arbeidsoppgaver (se nedenfor) mv., samt fravær som ferie, permisjoner og sykdom. Dersom den interne tiden er uforholdsmessig høy, tilsier formålet med bestemmelsen at den bokføringspliktige må kunne redegjøre for årsaken til dette.
Den arbeidstiden som kan henføres til de enkelte kunder/oppdrag er ikke nødvendigvis sammenfallende med fakturerbar tid. Den bokføringspliktige må kunne redegjøre for eventuelle avvik mellom registrert tid og fakturerbar tid. Dette er nødvendig både for å ivareta fullstendighetsaspektet og for å kunne dokumentere korrekt periodisering.
Interne administrative oppgaver
Bokføringsforskriften § 8-4-1 annet ledd fritar alle som utelukkende utfører oppgaver som ikke direkte kan henføres til de enkelte kunder / oppdrag, fra plikten til å dokumentere medgått tid. Dette kan være stillinger som ivaretar personalansvar, sentralbord, kontorfunksjoner, intern regnskapsføring osv. Ansatte/eiere som utfører slike oppgaver i tillegg til kunderelatert arbeide, skal registrere tidsforbruket som intern tid, jf. ovenfor.
Noen av kontorstøttefunksjonene kan etter sin art henføres til de enkelte kunder/oppdrag, for eksempel kopiering, postutsendelse og lignende. Etter vår vurdering er slike tjenester likevel å regne som interne administrative oppgaver. Dersom en person som utfører tjenester som kommer inn under forskriften § 8-4-1 første ledd også ivaretar slike kontorstøttefunksjoner, har vi likevel intet å bemerke til at dette blir registrert på de enkelte kunder/oppdrag."
På Skattedirektoratets hjemmesider finner du uttalelsen her.
Andre aktuelle lenker
