Dette skyldes den knappe tiden som er igjen til å foreta nødvendige systemendringer i dataapplikasjoner og innretning av nye rutiner, investeringer mv. Komiteen går derfor inn for at de enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til forskjellig tid, samtidig som det gis generell adgang til å kunne benytte gjeldende bokføringsregler i ytterligere ett år parallelt med den nye bokføringsloven.
Derimot er det beklagelig at flertallet i Finanskomiteen ikke fullt ut har etterkommet anmodningen om en utredning av oppbevaringstiden med sikte på å få den redusert fra 10 til 5 år. I stedet blir Regjeringen bedt om å komme tilbake til Stortinget med en orientering. Komiteen skriver:
"Komiteen viser til flere høringsuttalelser hvor det fremgår at næringslivet har betydelige kostnader knyttet til oppbevaring av regnskapsinformasjon. En reduksjon av oppbevaringstiden vil medføre en betydelig forenkling og kostnadsreduksjon for alle bedrifter. Samtidig har oppbevaringstiden betydning for muligheten for å avdekke skatte- og avgiftsunndragelser. Nytteverdien av en oppbevaringstid på 10 år bør vurderes opp mot de samlede samfunnsmessige kostnadene ved en slik oppbevaringstid. En slik vurdering må også omfatte forholdet til skatte- og ligningslovgivning samt straffebestemmelser og foreldelsestid. Komiteen finner det naturlig at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en orientering om dette på egnet måte."
Fremskrittspartiets medlemmer foreslår derimot på sin side at Stortinget skal be Regjeringen snarest utrede mulighetene for å innføre en generell kortere oppbevaringstid, men har altså ikke fått med seg flertallet på dette.
Et annet forhold som NARF har vært opptatt av, er forslaget til forskriftshjemmel der vi mener at den gir forskriftsgiver for stor myndighet til å kunne gi tilleggskrav utover det som fremgår direkte av loven. Vårt forslag var i stedet å begrense denne adgangen til å gjelde i tilknytning til særlige bransjer/næringer der kontrollbehovet tilsier det. Videre har vi bedt Stortinget om å gi føring om at forskriftsbestemmelsene under enhver omstendighet må utarbeides ut fra en kost/nytte vurdering. Det siste har gitt resultater i form av følgende komite-merknad:
"(...) Komiteen mener at forskriftshjemmelen bør brukes med varsomhet i forhold til fastsettelse av ytterligere krav utover det som følger av bestemmelsene i loven, og at bruken av forskriftshjemmel også bør vurderes opp mot samfunnsmessig kost/nytte."
Selv om altså forskriftshjemmelen ikke er endret som sådan, ligger det om ikke annet en positiv og nyttig begrensning i det siterte "pålegget" om å håndheve myndigheten med varsomhet.
Bortsett fra forslaget vedrørende ikrafttredelse og de forhold som er nevnt ovenfor, går for øvrig flertallet i komiteen inn for at loven vedtas som den ble foreslått i Ot.prp. nr 46 (2003-2004).
Finanskomiteens innstilling kan leses i sin helhet her.
