For å ta kostnadene næringslivet har som følge av merverdiavgiftsinnrapportering først, så er svaret departementet fikk 1,3 milliarder kroner. I tillegg kommer engangskostnadene ved lovendringer og bruk av ekstern bistand i forbindelse med rådgivning og kurs.
Det er i Norge 313.232 merverdiavgiftsregistrerte virksomheter. Av disse har drøyt 41.000 virksomheter omsetning under kr 50.000. Som følge av den lave omsetningen er disse holdt utenfor undersøkelsen. Videre har man valgt å holde utenfor de 13.700 offentlige virksomhetene som er registrert i merverdiavgiftsmanntallet.
Undersøkelsen bygger på en metode opprinnelig utviklet i Nederland for kostnadsmåling av regelverk. Også Danmark og Sverige har tatt metoden i bruk. Momsregelverket er det første regelverket i Norge som har blitt undergitt en slik måling, men det er myndighetenes intensjon å foreta tilsvarende undersøkelser på andre lovverk. En av intensjonene er å kunne sammenligne hva våre regelverk koster i forhold til andre lands. En annen intensjon er å se hva regelverkene koster over tid, slik at man får dokumentert om for eksempel regelverksforenklinger gir resultater i praksis.
Målemetoden bygger i betydelig grad på gjennomføring av intervjuer. Her har flere NARF-medlemmer stilt velvillig opp. NARF har for øvrig fulgt arbeidet løpende, og gjennom dette fått anledning til å kommentere både planer, prioriteringer og rapportutkast. Det er fortsatt elementer vi stiller spørsmål ved, men måling som sådan er vi positive til. Dette kan være et nyttig verktøy i forbindelse med forenklingsarbeid.
Resultatene
Det er viktig å merke seg at det kun er registrerte og standardiserte data for oppgaver og oppgjør, avstemming/dokumentasjon og registrering - dvs aktiviteter knyttet til selve innrapporteringene - hvor undersøkelsen ifølge utredergruppen gir solid nok grunnlag for aggregering til samfunnsnivå.
Bilagshåndteringen har man registreringer på, men disse gir ikke godt nok grunnlag for slik aggregering. I rapporten forklares dette med at de samme administrative aktiviteter bidrar til oppfyllelse av krav i flere regelverk (regnskap, skatt og avgift). For å finne merverdiavgiftens andel, måtte man derfor ha foretatt en forholdsmessig fordeling på regelverkene. Rapporten inneholder på denne bakgrunn kun tallmateriale på de områder hvor merverdiavgiftsregelverket skaper merarbeid utover det som følger av hovedreglene. (Etter NARFs oppfatning er dette en betydelig svakhet ved rapporten, da dette arbeidet ofte er tidkrevende og dermed også kostnadskrevende.)
Avregning av merverdiavgift, altså uten ordinær kontroll av bilagene, er etter dette beregnet til 910 millioner kroner årlig, hvilket gir et snitt på kr 3.523 pr virksomhet. I tillegg kommer en beregnet kostnad på 396 millioner kroner for beregning av merverdiavgift ved innførsel av varer fra utlandet.
Forslag til forenklinger
Foruten kostnadsberegningene inneholder rapporten åtte forslag til forenklinger. Dette gjelder følgende:
- opprydding av regelverket
- faste pensjonskalkyler i hotellbransjen
- lemping på reglene for å få foretatt en forhåndsregistrering
- forbedring av kommunikasjon mellom Brønnøysundregistrene og fylkesskattekontorene
- mer effektiv innleveringsløsning i Altinn
- mer fleksible oppgavefrister, som ivaretar typiske ferieperioder (se egen nyhet om dette her)
- måling av oppgaveplikter og opplysningskrav som følger av regelverket for momskompensasjon
Rapporten finner du her.
