Direktoratets konklusjon er at rapporter og utredninger fra utenlandske advokater er tjenester som kan fjernleveres og derfor faller inn under merverdiavgiftsloven § 65 a og Forskrift (nr 121) om merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet.
Den utenlandske advokaten var blitt bedt om å vurdere hvorvidt en utenlandsk lånsøker oppfyller betingelsene for at et norske finansieringsselskapet skulle kunne gi lån. Resultatet av advokatens arbeid munnet ut i en rapport som konkluderte i forhold til hvorvidt betingelsene for lån var oppfylt eller ikke. Skattedirektoratet la til grunn at dette arbeidet var en tjeneste som typisk hørte inn under advokatens virke som advokat. Tjenesten ville derfor vært avgiftspliktig ved innenlands omsetning, jf merverdiavgiftsloven § 13, jf § 2 annet ledd.
Ved kjøp av tjenester fra utlandet som kan fjernleveres, skal mottakeren av tjenesten, dersom han er næringsdrivende hjemmehørende i Norge, selv beregne og betale merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 65a og forskrift om merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet § 1 (nr. 121).
Etter Skattedirektoratets oppfatning, var det advokatens konkluderende rapport som utgjorde tjenesten i denne saken. Det forhold at advokaten for å oppfylle tjenesten måtte foreta undersøkelser gjennom fysisk oppmøte, medførte ikke at tjenesten ikke kunne fjernleveres.
Opplysningene om at det var låntakeren som skulle bære advokatens utgifter knyttet til oppdraget endret heller ikke direktoratets oppfatning om at det var finansieringsselskapet som var mottaker av advokattjenesten.
Konklusjon
Ved kjøp av advokattjenester fra utlandet som ikke gjelder en sak som føres for utenlandsk domstol skal det som hovedregel beregnes og betales merverdiavgift etter reglene i forskrift nr. 121.
Vil du lese hele forhåndsuttalelsen kan du klikke
her .
