Derimot er tannlegetjenester som næringsdrivende tannlege omsetter til eier av praksis ikke en tjeneste som utløser avgiftsplikt.
Brevet tar for seg to alternative former for omsetning mellom næringsdrivende tannleger.
Når næringsdrivende tannlege leier seg inn hos en klinikk, dvs leier plass, oppsummerer Skattedirektoratet at vederlag for leie av utstyr ikke omfattes av unntaket for omsetning av helsetjenester. Likeledes vil leie som gjelder adgang til praksiseiers pasientportefølje, og eventuelt goodwill som leietaker betaler for, anses avgiftspliktig. Andel av leie som gjelder fast eiendom omfattes derimot av eget avgiftsunntak. Utleie av en autorisert tannhelsesekretær omfattes på sin side av avgiftsunntaket for helsetjenester.
Det andre tilfellet omhandler behandling som utføres og omsettes i klinikkens navn, hvor assistenttannlegen fakturerer klinikken for utførte tjenester.
For øvrig er det verdt å merke seg at Skattedirektoratet viser til at det er den næringsdrivende som må godtgjøre at det ikke skal betales merverdiavgift på (deler av) omsetningen.
Brevet, datert 10. januar 2003, kan leses i sin helhet ved å klikke her.
