Det vil si at den fortsatt vil være underlagt Kredittilsynet. Nå kan hele innstillingen leses svart på hvitt i Innst. S. nr. 250 (2003-2004).
Med dette har en lang og hard tautrekking for å beholde autorisasjonsordningen endt med et positivt resultat. Det hele startet tilbake i 2001 da Kredittilsynet fremmet forslag om avvikling av ordningen, og sekundært at den ble overført til annet organ. Fra NARFs side har det undertiden blitt jobbet aktivt og intenst for å beholde den med uendret organisering, både mot andre høringsinstanser for å få dem til å fremme samme syn og selvsagt mot de offentlige myndighetene selv. Dette har nå altså gitt positive resultater; i første omgang ved bekreftelsen tilbake i 2003 om at autorisasjonsordningen ville bestå og nå senest ved at det også vil skje med uendret organisering. Det siste satt ualminnelig langt inne, og det var først når spørsmålet ble forelagt for Finanskomiteen i St.prp nr. 63 (2003-2004) at vi klarte å snu vinden i vår favør. Og hadde vi ikke grepet tak i saken da i form av
høring i komiteèn samt oppfølgende kontakt, er det ganske sikkert at resultatet hadde blitt annerledes.
Det er med andre ord grunn til å glede seg over at bransjen endelig har fått den etterlengtede avklaringen med hensyn til fremtiden for autorisasjonsordningen. Likeledes som det må sies at det resultatet som har kommet ut av arbeidet i all sin bredde viser at det faktisk nytter å stå på til siste slutt - og, ikke minst, at vi blir hørt der det virkelig gjelder!
Takk til alle som har bidratt!
Før vi gjengir Finanskomiteens innstilling i sin helhet, vil vi for øvrig benytte anledningen til å takke alle våre medlemmer som har bidratt i prosessen frem til nå, det være seg i kommunikasjon med oss internt i administrasjonen eller overfor egne kontakter/nettverk for å bringe autorisasjonsordningen i havn. Vi har vært mange om å dra lasset!
Innstillingen
Fra Innst. S. nr. 250 (2003-2004) kapittel 17.26.3 om autorisasjonsordningen for regnskapsførere, og der den viktigste setningen kommer helt til slutt, nemlig flertallsinnstillingen om at "Stortinget ber Regjeringen videreføre autorisasjonsordningen for regnskapsførere med uendret organisering":
"17.26.3 Overføring av autorisasjonsordningen for regnskapsførere
Sammendrag
Autorisasjonsordningen for regnskapsførere ble innført ved lov av 18. juni 1993, jf. Ot.prp. nr. 51 (1992-1993). Autorisasjonsordningen innebærer at enhver som i næring fører regnskap for andre, må være autorisert etter bestemmelsene i regnskapsførerloven. Autorisasjonsordningen ble ved lovens ikrafttredelse delegert til et frittstående forvaltningsorgan, Autorisasjonsstyret. Autorisasjonsstyrets virksomhet var underlagt tilsyn av Kredittilsynet, som var klageorgan for Autorisasjonsstyrets vedtak. Autorisasjonsordningen ble overført til Kredittilsynet 1. januar 1999. Samtidig ble det varslet at ordningen skulle evalueres etter tre år, jf. Ot.prp. nr. 1 (1998-1999) kapittel 18. Finansdepartementet ble klageinstans for vedtak truffet av Kredittilsynet.
Kredittilsynet gjennomførte i 2001 en evaluering av autorisasjonsordningen. På bakgrunn av denne evalueringen konkluderte Kredittilsynet med at regnskapsførere ikke bør være underlagt offentlig autorisasjon og tilsyn, og foreslo å oppheve autorisasjonsordningen. Kredittilsynets vurdering var basert dels på at det offentlige bør være varsom med å påta seg kontroll- og tilsynsoppgaver som ikke er klart nødvendige, og dels på at regnskapsføreryrket mangler tilstrekkelig klare kriterier for offentlig autorisasjon og tilsyn. Det ble også vist til at andre land ikke regulerer regnskapsføreryrket særskilt. Finansdepartementet sendte Kredittilsynets forslag på høring 5. oktober 2001. Høringsinstansene var delt i synet på forslaget, men et knapt flertall gikk imot forslaget om å oppheve ordningen. Det var særlig representanter for bransjeorganisasjonene til de autoriserte regnskapsførerne og skatte- og avgiftsmyndighetene som gikk imot forslaget om å oppheve ordningen.
Etter Finansdepartementets vurdering bør en autorisasjonsordning videreføres. En autorisasjonsordning sikrer visse kvalifikasjonskrav i regnskapsførerbransjen, og bidrar til en kvalitetsheving på tjenestene bransjen yter. Departementet viser til at kjøperne av regnskapsførertjenestene i stor grad består av små bedrifter, hvor forutsetningene for selv å vurdere kvaliteten på regnskapsførertjenestene ofte vil være beskjedne. Departementet viser videre til at det er betydelige samfunnsmessige interesser knyttet til at regnskapene holder god kvalitet. Korrekt førte og kontrollerbare regnskaper er blant annet en grunnleggende forutsetning for riktig innkreving av en vesentlig del av skatte- og avgiftsprovenyet.
Finansdepartementet ser det imidlertid som hensiktsmessig at autorisasjonsordningen overføres fra Kredittilsynet til skatteetaten. Kjerneområdet for Kredittilsynets virksomhet er å bidra til betryggende soliditet, risikobevissthet, styring og kontroll i finansforetakene. Videre skal Kredittilsynet avdekke forhold som truer stabiliteten i det finansielle system, og ha beredskap for håndteringen av problemer i finanssektoren. Tilsynet med regnskapsførerne ligger derfor etter departementets vurdering på siden av Kredittilsynets kjernevirksomhet. På denne bakgrunn finner departementet det mer hensiktsmessig at autorisasjonsordningen administreres av skatteetaten. Departementet viser i den forbindelse til at skatteetaten gjennom sitt fastsettelses- og kontrollarbeid har god kompetanse på regnskaper og regnskapsførsel, og etaten vil etter departementets vurdering kunne ivareta oppgaven på en god måte. Departementet vil vurdere nærmere hvordan autorisasjonsordningen bør innpasses i skatteetatens organisasjon, og en overføring vil kunne finne sted tidligst fra 1. januar 2005. Departementet vil også vurdere nærmere om det er behov for å foreta innholdsmessige endringer i autorisasjonsordningen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, tar dette til etterretning.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er enig i departementets vurdering om at autorisasjonsordningen for regnskapsførere videreføres. Flertallet vil derimot gå imot forslaget om å overføre forvaltningen av autorisasjonsordningen og tilsynet med regnskapsførerne fra Kredittilsynet til skatteetaten. Flertallet viser til at denne ordningen fra 1. januar 1999 ble lagt under Kredittilsynet og at ordningen siden da har fungert på en effektiv og betryggende måte. Flertallet viser til at Kredittilsynet fortsatt skal ha revisortilsynet og at det antas å foreligge positive effekter ved at samme organ både har tilsynet med regnskapsførerne og revisortilsynet.
Flertallet viser i denne forbindelse til Kredittilsynets brev av 25. mars 2004 med forslag til utligning av utgiftene for 2003 der det meldes at ressursbruken på autorisasjonsordningen for regnskapsførere er redusert med 6,66 pst. fra 2002 til 2003. Flertallet er grunnleggende skeptisk i forhold til å endre en ordning som fungerer så betryggende og effektivt som denne.
Uansett vil flertallet advare mot å overføre forvaltningen og tilsynet av denne ordningen til skatteetaten.
Flertallet viser i denne forbindelse til Finansdepartementets innstilling i Ot.prp. nr. 1 (1998-1999) avsnitt 18.7.3:
"Etter departementets oppfatning er det ingen god løsning å legge autorisasjonsordningen til Skattedirektoratet, fordi skatteetaten er en av hovedbrukerne av regnskapene. Det vil således kunne oppstå en uheldig rollekonflikt dersom Skattedirektoratet også får ansvar for å føre kontroll med regnskapsførerne. Autorisasjon av regnskapsførere er dessuten en oppgave som er relativt ulik de oppgaver direktoratet for øvrig er tillagt. Det er heller ingen høringsinstanser som går inn for å legge ordningen til Skattedirektoratet."
Flertallet er enig i denne uttalelsen fra Finansdepartementet og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen videreføre autorisasjonsordningen for regnskapsførere med uendret organisering."
