Enhver som i næring påtar seg å føre regnskap for andre, skal være autorisert av Finanstilsynet. Dette følger av § 1 i regnskapsførerloven. Hva som er regnskapsføring er formulert i § 2 første ledd:
"Som regnskapsføring etter denne lov regnes utføring av oppdragsgivers plikter etter regnskaps- og bokføringslovgivningen og utarbeidelse av oppgaver og opplysninger for oppdragsgiver som denne skal gi i henhold til lov eller forskrift."
Som det følger av sitatet gir ikke regnskapsførerloven en direkte definisjon av hvilke oppgaver som er autorisasjonspliktige, men henviser til bokføringsloven og regnskapsloven. Ut fra behovet om en nærmere klargjøring har Finanstilsynet nå avgitt en uttalelse til NARF om forståelsen av begrepet regnskapsføring.
I sin vurdering har Finanstilsynet generelt lagt til grunn at det er regnskaps- og bokføringsloven som er bestemmende for hva som utløser autorisasjonsplikt. Det er ikke nok at det skjer utarbeidelse av lovpliktige oppgaver og opplysninger for oppdragsgiver, hvis disse ikke følger av regnskaps- eller bokføringslovgivningen. Det siste avskjærer med andre ord å se siste del av sitatet ovenfor ("utarbeidelse av oppgaver og opplysninger for oppdragsgiver som denne skal gi i henhold til lov eller forskrift") som et selvstendig vilkår.
Dette gir at tjenester som utgjør en integrert del av oppdragsgivers regnskapssystem slik at tjenesten innebærer bilagsføring/bokføring, er autorisasjonspliktige. Videre er det autorisasjonsplikt dersom en tjeneste er knyttet til kravene til pliktig regnskapsrapportering etter bokføringsloven (jf. bokføringsloven § 3 og bokføringsforskriften § 2-1). For tjenester knyttet til bokføringslovens plikt til dokumentasjon av regnskapsopplysninger og lovbestemte spesifikasjoner (spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering, jf. bokføringsloven § 5 og bokføringsforskriften § 3-1), uttaler Finanstilsynet at det må gjøres en konkret vurdering av behovet for å underlegge tjenesten krav om autorisasjon, der blant annet nødvendigheten av at tjenestene underlegges kravene i regnskapsførerloven og tilsyn av Finanstilsynet tillegges vekt.
Med dette som bakteppe har Finanstilsynet konkret vurdert fire tjenester som det særlig har vært reist spørsmål ved:
- lønnstjenester,
- fakturering, herunder som ledd i factoring- og inkassovirksomhet,
- utarbeidelse av oppgave for kompensasjon av merverdiavgift, og
- utarbeidelse av omsetningsoppgave som avgiftsrepresentant.
I uttalelsen til NARF gir Finanstilsynet en nærmere drøftelse av hvert punkt; hva som har utledet deres syn. Oppsummert legges det til grunn at følgende tjenester utløser autorisasjonsplikt etter regnskapsførerloven:
- Lønnstjenester, når de er en integrert del av oppdragsgivers regnskapssystem, eller omfatter pliktig regnskapsrapportering etter bokføringsloven, eller omfatter oppfyllelse av oppdragsgivers dokumentasjonsplikt etter bokføringsloven.
- Faktureringstjenester, når faktureringen er en integrert del av oppdragsivers regnskapssystem, eller når oppdraget omfatter utarbeidelse av omsetningsoppgave, eller når oppdraget omfatter avstemming av kundetransaksjoner mot bokførte opplysninger (lovbestemt kundespesifikasjon). Når oppdragstaker har konsesjon som factoringselskap eller inkassoselskap utløser faktureringstjenester ikke autorisasjonsplikt (begrunnet i at tjenesten anses som så tett knyttet opp mot den virksomheten som utløser konsesjonsplikt etter finansieringsvirksomhetsloven og inkassoloven).
- Tjenester som utføres av avgiftsrepresentant etter merverdiavgiftsloven for andre enn selskaper i samme konsern.
Videre legger Finanstilsynet til grunn at følgende tjenester ikke utløser autorisasjonsplikt etter regnskapsførerloven:
- Faktureringstjenester, når tjenestene kun omfatter utarbeidelse av dokumentasjon av salg av varer og tjenester (faktura) og eventuelt utarbeidelse av liste over transaksjoner per kunde knyttet til faktureringsoppdraget (grunnlag for kundespesifikasjon).
- Utarbeidelse av oppgave for kompensasjon av merverdiavgift.
Avslutningsvis fremholder Finanstilsynet at autorisert regnskapsfører må følge regnskapsførerlovens krav til oppdragsutførelse så langt de passer, også der regnskapsfører utfører tjenester som i seg selv ikke er autorisasjonsplikt. Dette gjelder likevel bare for tjenester som naturlig hører inn under regnskapsførervirksomhet.
Vedlegg:
Brev 12. april 2010 fra Finanstilsynet til NARF: Autorisasjonspliktens grenser
