Det betyr blant annet at det går mot vedtak for at ”god regnskapsføringsskikk” blir en lovforankret norm.
Forankringen vil i så fall skje i regnskapsførerloven § 2 annet ledd, med følgende ordlyd:
”Autorisert regnskapsfører skal utføre sine oppdrag i samsvar med bestemmelser i og i medhold av lov og i samsvar med god regnskapsføringsskikk.”
Så snart ”god regnskapsføringsskikk” inngår som et begrep i loven, innebærer det igjen en høynet status for bransjestandardene utviklet av NARF og Økonomiforbundet. De nevnte standardene har under tiden vært gjenstand for revisjon for å tilpasse dem til den nye rettsforankringen, og deretter også vært sendt på høring til berørte parter med høringsfrist 31. desember 2005. Den etterfølgende behandlingen av de innkomne uttalelsene er snart sluttført, slik at de nye standardene forventes å kunne bli vedtatt og tre i kraft samtidig med lovendringene. Det forutsettes dog at fremdriften i forbindelse med forskriftsrevisjonen følger parallelt, jf. Kredittilsynets endringsforslag i høringsnotat 9. september 2005, fordi det også er elementer her som må tas høyde for. Det er imidlertid ingenting som skulle tilsi noe annet.
Ikrafttredelsesdato for lovendringene er foreløpig ikke bestemt, men med vedtak før sommeren vil det antas å bli ikrafttredelse ganske snart etter det – og uansett senest fra 1. januar 2007. Dette vil vi komme tilbake til så snart datoen er klar.
Foruten å innstille på rettslig forankring av ”god regnskapsføringsskikk” følger altså Finanskomiteen også opp de øvrige forslagene fra departementet. Det vil si følgende:
Autorisasjonsordningens virkeområde
Definisjonen av hva som er autorisasjonspliktig regnskapsføring (jf. § 2) endres slik at det uttrykkelig fremgår at også utføring av oppdragsgivers plikter etter bokføringsloven inngår (i.e. i tillegg til etter regnskapsloven). Dette vil blant annet klargjøre at for eksempel lønnsføring er omfattet av autorisasjonsplikten, fordi lønnsdokumentasjonskravene nå er nedfelt i samleforskriften til bokføringsloven.
I tillegg presiseres det i § 1 at autorisasjonsplikten knyttes til at vedkommende i næring påtar seg oppdrag om regnskapsføring som definert i § 2.
Dokumentasjon av oppdrag
Kredittilsynet gis myndighet til i forskrift å kunne fastsette nærmere bestemmelser om navn, adresse og andre opplysninger om oppdragsgiver og regnskapsfører i dokumenter eller oppgaver som regnskapsføreren utarbeider.
Vilkår for autorisasjon
Regnskapsførerlovens bestemmelser om vilkår for autorisasjon endres, blant annet ved at det innføres en hjemmel for Kredittilsynet til – ved enkeltvedtak – å kunne gjøre unntak fra kravet til fast kontorsted i Norge. Det forutsettes i den forbindelse at regnskapsførers dokumenter, som gjelder oppdragsgivere i Norge, oppbevares på et fast sted her i riket på en ordnet og forsvarlig måte. Dokumentene skal dessuten være tilgjengelige og tilrettelagt for innsyn av offentlig kontrollmyndighet.
Videre tas det inn et uttrykkelig krav om at søkeren må ha ført en hederlig vandel for å få autorisasjon. Om dette fremgår det for øvrig av forarbeidene at det i første rekke skal legges vekt på straffbare forhold som er egnet til å svekke den tilliten som er nødvendig for å være regnskapsfører. Dette er da også i overensstemmelse med det som til nå har vært lagt til grunn i forhold til regnskapsførerforskriftens bestemmelse om skikkethet (dennes § 1-4).
Når det gjelder kravet til regnskapspraksis opprettholdes dette med 2 år, mens de nærmere reglene (for eksempel fra hvor lang tid tilbake praksisen kan skrive seg fra) overlates til Kredittilsynet å fastsette i forskrift.
På bakgrunn av EØS-forpliktelser fordres det til sist endringer i reglene om godkjenning av utenlandske yrkeskvalifikasjoner; i loven slik at det gis hjemmel for Kredittilsynet til å fastsette de nærmere bestemmelsene i forskrift.
Autorisasjon og fornyelse av autorisasjon
Dagens ordning med fornyelse av autorisasjon hvert femte år avvikles (med andre ord ikke lenger noen fornyelsessøknadsprosedyre). I stedet kommer det en bestemmelse om at regnskapsfører til enhver tid skal kunne dokumentere tilstrekkelig etterutdanning etter nærmere regler gitt av Kredittilsynet (kravet til yrkesutøvelse bortfaller). Kontroll med at etterutdanningskravet er overholdt, vil bli ettersett ved tilsyn.
Regnskapsførerselskaper – vilkår for autorisasjon
Kravet om at daglig leder må være autorisert opprettholdes som utgangspunktet i loven, men det gis hjemmel for at Kredittilsynet kan fastsette nærmere regler og unntak i forskrift.
Videre settes det som et krav for å bli autorisert regnskapsførerselskap at selskapet må ha som formål å drive regnskapsføring for andre (må fremgå av vedtekter eller selskapsavtale). Dette behøver imidlertid ikke være selskapets eneste formål.
Det inntas også krav om at regnskapsførerselskap skal være økonomisk vederheftig, slik det er for regnskapsføreren som person. I tillegg oppheves betegnelsen "autorisert regnskapsførerlag", slik at alle selskaper mv. som innehar autorisasjon til å yte regnskapsførertjenester for andre heretter vil bli å benytte seg av betegnelsen "autorisert regnskapsførerselskap".
Bortfall og tilbakekall av autorisasjon
Bestemmelsene om automatisk bortfall av autorisasjon oppheves. I stedet legges de tidligere bortfallsgrunnene inn under regelen om tilbakekall. Tilbakekallsregelen utvides videre til å omfatte regnskapsførerselskaper, det vil si at Kredittilsynet også kan kalle tilbake autorisasjonen for disse dersom selskapet ikke lenger oppfyller kravene til daglig leder, formål, økonomisk vederheftighet og/eller kontorsted i Norge.
Tilbakekall på grunn av uskikkethet
Den gjeldende tilbakekallsgrunnen "anses uskikket som regnskapsfører fordi hun/han har gjort seg skyldig i urettskaffent forhold" knyttes til ”straffbar handling” i stedet for ”urettskaffent forhold”. Samtidig presiseres et vilkår om at den straffbare handlingen må være av en slik art at den svekker den tillit som er nødvendig for yrkesutøvelsen. I motsetning til ved mislighold – grovt eller gjentatte ganger – av regnskapsførers plikter (som også er en tilbakekallsgrunn), vil det med andre ord bero på en konkret vurdering av det straffbare forholdet om det kan sies å svekke tilliten til regnskapsførers yrkesutøvelse.
De tilsvarende tilbakekallsgrunnene gjøres for øvrig også gjeldende for regnskapsførerselskaper.
Det bestemmes dessuten videre at dersom en regnskapsfører eller et regnskapsførerselskap er siktet for et forhold som kan medføre tilbakekalling av autorisasjon, kan autorisasjonen suspenderes inntil straffesaken er avsluttet.
Omgjøring av vedtak om tilbakekall
Bestemmelsen om at Kredittilsynet kan omgjøre tilbakekall av autorisasjon etter søknad oppheves. Det innebærer i så fall at man i stedet må søke om autorisasjon på nytt for å få tilbake autorisasjonen.
Skriftlig advarsel
Etter gjeldende regler kan Kredittilsynet – der det foreligger særlige omstendigheter – gi skriftlig advarsel i stedet for å gå direkte til tilbakekall. Denne bestemmelsen oppheves, ut fra at man ikke anser den som nødvendig ved siden av de rettslige virkemidler som Kredittilsynet allerede har til disposisjon etter kredittilsynsloven.
Klagenemnd for vedtak etter regnskapsførerloven
Departementet gis myndighet til å opprette en egen klagenemnd for vedtak etter regnskapsførerloven.
Regnskapsførers taushetsplikt
Det innføres enkelte nye unntak fra taushetsplikten, nærmere bestemt i forbindelse med foreningsbasert kvalitetskontroll (organisert kontrollsystem), overfor domstol og likeledes overfor politiet når det er åpnet etterforskning i straffesak. Regnskapsfører vil også kunne underrette politiet dersom det i forbindelse med regnskapsføreroppdrag eller andre tjenester fremkommer forhold som gir grunn til mistanke om at det er foretatt en straffbar handling.
Videre innføres det unntak fra taushetsplikten i forbindelse med skifte av regnskapsfører. Dette innebærer at den tidligere regnskapsføreren på oppdraget uten hinder av taushetsplikten kan gi opplysninger og dokumentasjon til ny regnskapsfører når sistnevnte ber om dette og dette har betydning for regnskapsføreroppdraget. For den nye regnskapsføreren vil opplysningene for eksempel også ligge til grunn for en vurdering av om det er til stede forhold av betydning for i det hele tatt å tegne oppdraget eller ei, jf. sammenhengen med regnskapsførerforskriften § 3-1 annet ledd om frasigelse av oppdrag. I forlengelsen av taushetspliktunntaket vises for øvrig til at Kredittilsynet, i forbindelse med forskriftsrevisjonen, har foreslått en plikt for ny regnskapsfører om å kontakte den tidligere – resultatet her imidlertid ikke klart enda; for eksempel har NARF i høringsrunden anmodet om at det i stedet bør innføres som en betinget skal-regel overlatt til nærmere regulering i god regnskapsføringsskikk (les vårt høringssvar her).
For de situasjoner det ikke er unntak fra taushetsplikten, presiseres det ellers at taushetsplikten også gjelder etter at et oppdrag er avsluttet. Det er også presisert at regnskapsfører eller dennes medarbeidere ikke kan utnytte opplysninger de har fått kjennskap til i forbindelse med yrkesutøvelsen i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.
Tilsyn – innsyn i regnskapsmateriale hos oppdragsgiver mv.
Kredittilsynet har etter gjeldende regler ikke innsynsrett i dokumentasjon som ikke befinner seg hos regnskapsfører. For å bøte på dette tilføyes det derfor en ny bestemmelse om at Kredittilsynet – dersom det er nødvendig for å få gjennomført et forsvarlig tilsyn med en regnskapsfører/et regnskapsførerselskap – kan pålegge regnskapsførers oppdragsgiver å gi Kredittilsynet innsynsrett i regnskapsmateriale som regnskapsføreren har håndtert i forbindelse med oppdraget. Slikt pålegg kan ikke omfatte regnskapsmateriale som befinner seg hos regnskapsføreren. Kredittilsynet gis dessuten adgang til å ilegge løpende dagmulkt ved overtredelse av pålegget.
Straff
Strafferammen for overtredelse av bestemmelser i regnskapsførerloven og forskrifter gitt i medhold av loven utvides fra tre måneder til ett år. Foreldelsesfristen for adgang til å reise straffesak foreslås utvidet fra to til fem år.
Annet
Gjeldende bestemmelser i regnskapsførerloven om forklaringsplikt (§ 8), saksbehandling (§ 9) og tilsyn (§ 13) oppheves, fordi disse forholdene allerede er regulert i kredittilsynsloven og forvaltningsloven.
Lovtekst
For lettere å kunne orientere seg om endringene i selve lovteksten har vi laget et dokument som parallelloppstiller gjeldende regler med endringene i Finanskomiteens innstilling. Klikk her for å hente.
Videre saksgang
Innstillingen fra Finanskomiteen skal nå gjennom de siste stortingsprosedyrene før det endelige vedtaket fattes og sanksjoneres. Siden det er en enstemmig Finanskomite som står bak innstillingen, er dette imidlertid i forhold til innholdet mest å betrakte som formaliteter. Når det gjelder tidspunktet for ikrafttredelse av endringene vil vi komme tilbake til det så snart datoen er satt.
Lenker:
Finanskomiteens innstilling: Innst. O. nr. 44 (2005-2006)
Forslaget fra Finansdepartementet: Ot.prp. nr. 44 (2005-2006)
Høringsnotat samt NARFs høringssvar
Regnskapsførerforskriften
Parallelt med lovarbeidet pågår det som nevnt også en revisjon av regnskapsførerforskriften. Forslag til endringer har vært på høring fra Kredittilsynet – les om forslagene her og NARFs høringssvar her. Saken er fortsatt til behandling i Kredittilsynet, men den antas å komme til sluttføring ganske snart etter at lovendringene er endelig vedtatt.
