Dette her kulminert i et notat av 20. september 2004 inneholdende konkrete lovendringsforslag, oversendt Finansdepartementet ved brev av 22. september.
Det er ventet at departementet vil sende forslagene på høring innen årsskiftet. I den forbindelse vil NARF selvsagt avgi høringssvar, etter behandling i foreningens interne organer (fagutvalget og styret). I mellomtiden gir vi i det påfølgende en oppsummering av lovendringsforslagene. Den som ønsker å lese hele høringsnotatet, herunder med forslag til ny lovtekst, kan for øvrig gjøre det ved å klikke her.
§ 2 Regnskapsføring
Det foreslås å justere lovens legaldefinisjon av regnskapsføring i tråd med anvendelsesområdet til den nye bokføringsloven.
Videre foreslås det å innføre god regnskapsføringsskikk som en rettslig standard, hvilket vil innebære en opphøyet status for de bransjestandardene som NARF og Økonomiforbundet har utarbeidet (og vil utarbeide i fremtiden). Det presiseres imidlertid i kommentarene til endringen at lovreferansen vil gjelde god regnskapsføringsskikk, slik dette oppfattes av dyktige og samvittighetsfulle utøvere av yrket. Dette innebærer igjen at den rettslige standarden om god regnskapsføringsskikk i prinsippet kan avvike fra de til enhver tid gjeldende bransjestandarder.
§ 4 Vilkår for autorisasjon
Kravet til fast kontorsted
Som vilkår for autorisasjon er det i dag et krav om at den som søker opptak i regnskapsførerregisteret må ha fast kontorsted i Norge. Dette opprettholdes, men slik at det i tillegg foreslås en dispensasjonsadgang ved at Kredittilsynet i enkeltvedtak kan gjøre unntak fra kravet forutsatt at regnskapsførers dokumenter, som gjelder oppdragsgivere i Norge, oppbevares på et fast sted her i riket på en ordnet og forsvarlig måte. Videre skal dokumentene være tilgjengelige og tilrettelagt for innsyn av offentlig kontrollmyndighet.
Kravet til hederlig vandel
Etter regnskapsførerloven § 7 første ledd nr 3 kan Kredittilsynet tilbakekalle en autorisasjon dersom regnskapsfører anses uskikket som sådan fordi denne har gjort seg skyldig i urettskaffent forhold. Dette leder til det naturlige at hederlig vandel også bør fremgå som et vilkår for å få autorisasjonen i første omgang. Inntil nå har et slikt krav bare vært å finne i regnskapsførerforskriften, dennes § 1-4, og da med referanse til tilbakekallsbestemmelsen i loven § 7. Etter Kredittilsynets mening bør imidlertid hederlig vandel-kravet fremgå direkte av loven, og foreslår det inntatt som et nytt punkt i § 4 om vilkårene for autorisasjon.
Kravet til regnskapspraksis
Kredittilsynet mener det bør være tilstrekkelig å fastsette det nærmere innholdet i praksiskravet i forskrift. Det vil si at loven heretter bare stadfester at praksisen skal være på 2 år, mens tidsrammen den skal hentes fra overlates til regulering i forskriften. Angående sistnevnte har det for øvrig til nå vært slik at praksisen må være opparbeidet i løpet av de fem siste årene. Når Kredittilsynet nå i stedet vil flytte reglene om det fra loven til forskriften, vil de samtidig vurdere om tidsrammen skal gjøres mer fleksibel (f eks utvide den til 6 eller 7 år).
§ 5 Autorisasjon og fornyelse av autorisasjon
For å få fornyet autorisasjon stilles det etter dagens regler krav til yrkesutøvelse i tillegg til faglig oppdatering. Kredittilsynet foreslår å fjerne kravet til yrkesutøvelse.
Dernest foreslås det å fjerne søknadskravet ved fornyelse. Det innebærer at Kredittilsynet i stedet vil bruke de stedlige og dokumentbaserte tilsynene til å fange opp regnskapsførere som ikke har tilstrekkelige kvalifikasjoner ved at dokumentasjon for faglig oppdatering etterspørres. I begrunnelsen for forslaget vises det for øvrig til at Kredittilsynet regelmessig mottar signaler fra brukerne av regnskapstjenester om regnskapsføreres arbeid, blant annet fra skatteetaten, slik at en avvikling av fornyelsesordningen ikke anses å ville gå på bekostning av kvaliteten på regnskapsførertjenestene.
§ 11 Autorisasjon av regnskapsførerselskap
For at et selskap skal kunne bli autorisert, foreslås det å bli innført som vilkår at selskapet må ha som formål å drive med regnskapsføring for andre (må fremgå av vedtekter eller selskapsavtale). Dette behøver imidlertid ikke være selskapets eneste formål.
Videre foreslås det tatt inn et klart krav til at selskapet må være økonomisk vederheftig.
Av redaksjonelle hensyn foreslås det for øvrig å flytte bestemmelsen om autorisasjon av regnskapsførerselskaper til § 6, slik at kravene til autorisert regnskapsførerselskap følger umiddelbart etter kravene til autorisert regnskapsfører.
Til sist fremmes det forslag om at betegnelsen "autorisert regnskapslag" utgår, slik at alle selskaper mv som innehar autorisasjon til å yte regnskapsførertjenester for andre heretter vil bli å benytte seg av betegnelsen "autorisert regnskapsførerselskap".
§ 6 Bortfall av autorisasjon og § 7 Tilbakekalling av autorisasjon
Det foreslås å slå sammen de to bestemmelsene om bortfall og tilbakekalling av autorisasjon, og slik at et eventuelt bortfall knyttes opp mot et formelt tilbakekallsvedtak. På denne måten vil regnskapsfører blant annet ha krav på begrunnelse og gis klagerett på vedtaket, i motsetning til i dag der bortfallsgrunnene gjør at autorisasjonen faller automatisk.
Bortfall og tilbakekalling av autorisasjonen til regnskapsførerselskap
Etter dagens regler finnes det ingen tilbakekallshjemmel for autoriserte regnskapsførerselskap. Dette finner Kredittilsynet uheldig, og foreslår derfor at den endrede bestemmelse om tilbakekalling av autorisasjon også tar inn en referanse til autoriserte regnskapsførerselskaper. Det vil således være grunn for tilbakekall dersom det autoriserte regnskapsførerselskapet ikke lenger:
- har daglig leder som er autorisert regnskapsfører,
- har som formål å føre regnskap for andre,
- er økonomisk vederheftig.
Tilbakekalling på grunn av uriktige opplysninger mv til Kredittilsynet (§ 7 første ledd nr 2)
Den gjeldende bestemmelsen om tilbakekall av autorisasjon på grunn av uriktige eller manglende opplysninger til Kredittilsynet har en klar sammenheng med forklaringsplikten etter regnskapsførerloven § 8. Kredittilsynet foreslår å oppheve bestemmelsen om forklaringsplikt i regnskapsførerloven (se nedenfor), da tilstrekkelig hjemmel til å kreve opplysninger allerede antas å følge av kredittilsynsloven § 3 annet ledd og § 4 første ledd nr 3. Tilbakekallshjemmelen i regnskapsførerloven § 7 første ledd nr 2 foreslås da opphevet. Til grunn for dette skriver Kredittilsynet videre:
"Det kan blant annet være uklart om denne (§ 7 første ledd nr 2) er ment som en regulær sanksjon eller som et tvangsmiddel for å få oppfylt en forklaringsplikt. Grunnlaget for tilbakekall vil i disse tilfellene etter Kredittilsynets vurdering uansett klart kunne hjemles i den alminnelige tilbakekallshjemmel vedrørende brudd på regnskapsførers plikter. (-) Det kan for øvrig vises til at brudd på opplysningsplikt etter kredittilsynsloven er straffbart etter lovens § 10."
Tilbakekalling på grunn av uskikkethet (§ 7 første ledd nr 3)
Den gjeldende tilbakekallsgrunnen "anses uskikket som regnskapsfører fordi hun/han har gjort seg skyldig i urettskaffent forhold" antas etter Kredittilsynets mening å referere seg til overtredelse av lov og bestemmelse fastsatt i lov. Utgangspunktet må være at lovbruddet må ha betydning for utøvelse av regnskapsførervirksomheten (brudd på trafikkregler mv vil normalt ikke anses relevant). Kredittilsynet foreslår imidlertid å endre lovteksten slik at "urettskaffent forhold" erstattes med "straffbar handling", fordi det antas å kommunisere kravet til tilbakekall bedre. Denne ordlyden er også i tråd med det tilsvarende overfor revisorene, jf revisorloven § 9-1 tredje ledd nr 1.
Samtidig foreslås det inntatt et krav om at den straffbare handlingen må være av en slik art at den "svekker den tillit som er nødvendig for yrkesutøvelsen". I motsetning til ved mislighold av regnskapsførers plikter, vil det bero på en konkret vurdering av det straffbare forholdet om det kan sies å svekke tilliten til regnskapsførers yrkesutøvelse.
Omgjøring av tilbakekall og skriftlig advarsel (§ 7 annet ledd)
Kredittilsynet kan ikke se at regnskapsførerlovens bestemmelse om omgjøring av tilbakekall etter § 7 annet ledd tredje punktum gir noen omgjøringskompetanse utover det som allerede følger av forvaltningsloven § 35 første ledd. Hvis autorisasjonen som regnskapsfører er tilbakekalt må utgangspunktet være senere søknad og vurdering av denne etter de vanlige vilkår og krav i loven. Regulær omgjøring av tilbakekall ved saksbehandlingsfeil eller lignende bør således i stedet følge de alminnelige reglene i forvaltningsloven. På denne bakgrunn foreslår Kredittilsynet å oppheve regnskapsførerlovens bestemmelse om omgjøring av tilbakekall.
Det foreslås også å oppheve bestemmelsen i § 7 annet ledd første og annet punktum som sier at Kredittilsynet - der det foreligger særlige omstendigheter - kan gi skriftlig advarsel i stedet for å gå direkte til tilbakekall. I denne forbindelse vises det til at kredittilsynsloven allerede inneholder rettslig grunnlag til å følge opp regnskapsførere og regnskapsførerselskaper.
§ 8 Forklaringsplikt
Kredittilsynet viser til at kredittilsynsloven, som regnskapsførerne er underlagt, allerede hjemler rett til å innhente forklaringer fra tilsynsenhetene. Videre vil regelen om at regnskapsfører i utgangspunktet skal få en rimelig avpasset frist for å sette opp forklaringen på sin side følge av alminnelige god forvaltningsskikk. Etter dette anses regnskapsførerloven § 8 om forklaringsplikt som unødvendig, slik at Kredittilsynet foreslår den opphevet i sin helhet.
§ 9 Saksbehandling
Bestemmelsen i § 9 er en overlevning fra da Autorisasjonsstyret forvaltet autorisasjonsordningen, og er overflødig ettersom saksbehandlingen i Kredittilsynet er underlagt forvaltningsloven. Bestemmelsen foreslås derfor opphevet.
§ 10 Regnskapsførers taushetsplikt
Det foreslås innført unntak fra taushetsplikten ved foreningsbasert kvalitetskontroll, etterforskning i straffesak, opplysninger til politiet og overtakelse av regnskapsføreroppdrag.
Unntaket i forbindelse med overtakelse av regnskapsføreroppdrag vil innebære at ny regnskapsfører kan kontakte den tidligere for å innhente informasjon om det foreligger forhold som er av betydning for å tegne oppdraget eller ikke. Unntaket er for øvrig avgrenset til kun å gjelde opplysninger "som har betydning for regnskapsføreroppdraget".
For de situasjoner det ikke er unntak fra taushetsplikten, foreslås det ellers å presisere at taushetsplikten også gjelder etter at et oppdrag er avsluttet. Det er også presisert at regnskapsfører eller dennes medarbeidere ikke kan utnytte opplysninger de har fått kjennskap til i forbindelse med yrkesutøvelsen i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.
§ 12 Register over regnskapsførere
Bestemmelsen foreslås justert i forhold til endringene vedrørende regnskapslag under § 7 om tilbakekall og § 11 ovenfor, samt overgangsbestemmelsene etter § 16. Kredittilsynet foreslår videre at hjemmelen til å gi forskrifter om regnskapsførerregisteret flyttes fra departementet til Kredittilsynet. Forskriftskompetansen vil etter dette være i tråd med de øvrige forskriftshjemler etter regnskapsførerloven.
§ 13 Tilsyn
Kredittilsynet har etter gjeldende bestemmelse ikke innsynsrett i dokumentasjon som ikke befinner seg hos regnskapsfører. Det anses nødvendig at det gis en slik innsynsrett, slik at det dermed fremmes forslag om endring i regnskapsførerloven § 13 ved at det gis uttrykkelig hjemmel for å gi pålegg og løpende tvangsmulkt overfor oppdragsgiver dersom denne ikke oppfyller pålegg om å gi slike opplysninger. Dagmulktshjemmelen anses nødvendig for å gjøre opplysningsplikten tilstrekkelig. Siden enkelte av de forutgående paragrafene er opphevet, tilsier det for øvrig at bestemmelsen vil inngå som § 10 i den reviderte loven og med tittel Oppdragsgivers opplysningsplikt til Kredittilsynet.
Når det gjelder selve tilsynshjemmelen (altså det som reguleres i dagens § 13), foreslås for øvrig denne flyttet fra regnskapsførerloven til kredittilsynsloven ved tilføyelse i sistnevntes § 1 første ledd nr 16. Endringen er gjort fordi Kredittilsynets mener dette vil gi et mer konsekvent lovsystem.
§ 15 Straff
Det foreslås å endre strafferammen i regnskapsførerloven § 15 samt å innta regel om foreldelsesfrist etter mønster av lignende bestemmelse i revisorloven § 9-3. Dette innebærer at strafferammen ved overtredelse av regnskapsførerloven og -forskriften økes fra 3 måneder til 1 år, for så vidt ingen strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse.
Videre reguleres det en egen foreldelsesfrist på fem år for adgang til å reise straffesak, hvilket innebærer en utvidelse på tre år i forhold til det som har vært gjeldende overfor regnskapsførerne til nå, jf straffeloven § 67, jf tidligere strafferamme på 3 måneder.
Overgangsregler
Etter Kredittilsynets vurdering vil forslagene etter sitt innhold ikke medføre behov for overgangsordninger.
