Her ber vi NARF-advokat Per-Ole Hegdahl og NARFs fagsjef på området skatt Knut Høylie om å utdype fordeler og ulemper ved de to foretaksformene AS og enkeltpersonforetak.

På tampen av fjoråret eksploderte nærmest nyetableringen av det som populært er blitt hetende sparegrisselskaper. De fleste av disse aksjeselskapene er rene holdingselskaper, etablert som følge av skattereformen etter såkalt ”overgangsregel E”. Aksjonærer som utnyttet denne spesialhjemmelen kan i fremtiden overføre utbytter fra driftsselskap til holdingselskapet, uten at det skjer noen utbyttebeskatning.

Mange som driver enkeltpersonforetak tror at tilpasninger til skattereformen er utelukket for dem. Men enkeltpersonforetakene kan fortsatt skattefritt omdanne denne virksomheten til et aksjeselskap. Omdanningen kan sågar skje med skattemessig virkning fra og med 1. januar 2006. Dette gjelder så fremt omdannelsen finner sted innen 30. juni i år. Fristen er med andre ord kort!

Betydning for skatt

Skattereformen som nå er satt i verk innebærer en forskjellsbehandling i skattlegging mellom foretaksformene. Derfor bør nok flere heretter ha i tankene hvordan valget av foretaksform kan få betydning for fremtidig skattlegging, mener Hegdahl og Høylie. De har laget en skatteberegningsmodell som beregner og sammenligner skatt ved henholdsvis enkeltpersonforetak og aksjeselskap. Modellen  finner du på nettstedet www.narf.no. Modellen gjør det mulig å beregne hvilken skatteeffekt de to foretaksformene vil innebære med dagens satser.

Regnskap & Økonomi ber her Høylie og Hegdahl om noen råd og tips for den som er i tvil om valg foretaksform.  

Viktigste forskjeller

– Først Hegdahl, hva er etter din oppfatning kanskje det viktigste som skiller et enkeltpersonforetak fra et AS.

– For den som velger å være personlig næringsdrivende i form av enkeltpersonforetak, er det viktig å huske at man selv står som garantist for virksomheten. Den næringsdrivende risikerer med andre ord både hus, hytte, bil og båt og alt vedkommende måtte eie som privatperson dersom virksomheten skulle gå over ende. Det gjør du ikke hvis du etablerer et aksjeselskap. Virksomhetsutøver som driver virksomhet gjennom et aksjeselskap risikerer kun å tape aksjekapitalen, med mindre virksomhetsutøveren også har opptrådt som garantist for aksjeselskapet. Aksjekapitalen er lovbestemt til minimum 100.000 kroner.

– Finnes det da fordeler ved et enkeltpersonforetak?

– Det gjør det, sier Høylie. En betydelig fordel ved enkeltpersonforetaksformen er at eventuelle underskudd kan trekkes fra i annen inntekt den næringsdrivende eventuelt har. Mange har derfor med god grunn valgt enkeltpersonforetaksformen i en oppstartsfase, fordi underskuddsfradrag i annen inntekt slik har hjulpet på likviditetsbelastningen. Ved enkeltpersonforetak slipper man også den likviditetsutfordringen det kan være for en del å måtte innbetale nødvendig aksjekapital og dekke utgifter til revisjon.

– Både når det gjelder lønn og utbytte er det vel viktige forskjeller mellom de to foretaksformene?

– Velger du å drive en virksomhet gjennom et aksjeselskap, må du som lønnsmottaker ta ut lønn av selskapet og beskattes for denne. Eventuelle underskudd kan kun fremføres mot senere overskudd fra samme aksjeselskap. Men driver du med gode overskudd utover det du trenger og ønsker til ditt personlige forbruk, er det gjennom skattereformen blitt et betydelig poeng at et AS kan fungere som ens egen sparebøsse. Selskapets overskuddsmidler kan brukes til å foreta andre investeringer. Dette kan være i alt fra aksjefond til andre virksomheter. Ettersom dette skjer i aksjeselskapet, vil de midlene du har til disposisjon være likvider som ikke er beskattet med 28 prosent uttaksskatt. Slik får du selvfølgelig bedre økonomisk handlerom og det som for en hel del kan være en gunstig utsettelse av beskatningen, fremholder Høylie.

– Hva med foretasformen ansvarlig selskap, også kalt ANS. Gir ikke den mange av de samme fordelene som et aksjeselskap, uten at du trenger en tilsvarende investeringskapital?

– For noen kan dette være en gunstig foretaksform, forklarer Hegdahl. Slike foretak skal beskattes etter en uttaksmetode som er svært lik den som gjelder for AS. Men her er det også grunn til å reise en advarende pekefinger: I et ansvarlig selskap er alle deltagerne personlig og ikke minst solidarisk ansvarlige for all gjeld. Det en deltaker ikke kan betale, kan kreves fullt og helt fra andre deltakere. Ansvaret kan til dels begrenses ved å velge spesialformen Selskap med delt ansvar, DA. Her begrenses deltakerens ansvar til en forholdsmessig andel av foretakets totalansvar. 

Nye skattemodeller

Fra 1992 til 2005 ble alle typer virksomhetsformer skattlagt etter lik beskatningsmodell, uavhengig av eierform. Fra og med i år er dette annerledes.

Enkeltpersonforetak blir nå beskattet for overskudd etter hvert som dette opptjenes, i henhold til den såkalte foretaksmodellen (kildemodell). Dette overskuddet beskattes med sats for alminnelig inntekt (28 %), trygdeavgift (10,7 %) og eventuelt toppskatt (9 % og 12 %).

Aksjeselskapseiere blir derimot skattlagt etter en uttaksmodell som har fått navnet aksjonærmodellen. Aksjonærmodellen innebærer at overskudd i aksjeselskaper blir skattlagt med 28 prosent skatt som tidligere. Det nye er at aksjonærene må svare skatt på utbytte når dette tas ut med nye 28 prosent, med unntak av det som kan utbetales som skattefritt utbytte – det myndighetene har kalt ”skjermingsfradraget”. Utover skjermingsfradraget, som skal utgjøre en såkalt normalavkastning på aksjenes inngangsverdi, vil pengene som tjenes i et aksjeselskap og som utbetales til aksjonæren, på denne måten bli skattlagt med 48,16 prosent.

– Fordi en del av beskatningen først gjennomføres i forbindelse med uttak, altså gjennom utbytte, vil man som aksjonær kunne påvirke beskatningstidspunktet for denne delen av overskuddet, sier Hegdahl. Dette til forskjell fra eiere av enkeltpersonforetak, som altså blir skattlagt fortløpende, uavhengig av om eieren tar pengene ut av virksomheten eller ei.

– Foretaksmodellen for enkeltpersonforetakene er på mange måter en videreføring av den tidligere delingsmodellen, mens aksjonærmodellen som nå gjelder for aksjeselskaper er en nyskapning, forklarer Hegdahl.

Verst for enkeltpersonforetak
– Kritikere har pekt på at myndighetene gjennom de nye skattemodellene har innført en forskjellsbehandling som klart diskriminerer enkeltpersonforetakerne?

– Det blir feil å si at alle enkeltpersonforetakere heretter kommer vesentlig dårligere ut etter skattereformen. Men det er ingen tvil om at en del gjør det. Hvis man driver næringsvirksomhet gjennom et enkeltpersonforetak, blir nå nær sagt all inntekt ansett som personinntekt. Dette gjelder uavhengig av hvem eller hva som genererer inntekten. At inntekten anses som personinntekt, innebærer at den også er beregningsgrunnlag for trygdeavgift og toppskatt. Dette i motsetning til kapitalinntekter som skattlegges med 28 prosent skatt, sier Hegdahl og tilføyer:

– De som kommer verst ut med skattereformen, er de som til og med 2005 hadde så liten aktivitet i virksomheten sin at de slapp unna delingsmodellen. Dette gjelder blant andre mange som driver utleievirksomhet. For denne gruppen er det viktig å skille mellom hva som er å anse som virksomhet og hva som er å anse som kapitalinntekt. Virksomhetsbegrepets innhold er ikke definert i loven, men derimot bestemt og fastlagt som et resultat av retts- og ligningspraksis. Skattedirektoratets Lignings-ABC er en mulig kilde for den som vil finne mer om dette.

I tillegg til at flere omfattes av foretaksmodellen enn den tidligere delingsmodellen, er skattegrunnlaget mer omfattende innenfor foretaksmodellen, fremholder Hegdahl. Fra og med i år vil inntektsføring på gevinst- og tapskonto inngå i personinntektsberegningen. Dette medfører eksempelvis at enkeltpersonforetak som eier egne drifts- eller produksjonslokaler bør tenke seg godt om dersom de ønsker å utvide virksomheten i nye lokaliteter. Dersom egen eiendom selges vil nemlig gevinsten personinntektsbeskattes. Dette skjer uavhengig av om gevinsten på eiendommen skyldes inflasjonsgevinst eller andre forhold. I praksis kan regelendringen sette en økonomisk stopper for personer som ønsker å utvide virksomheten gjennom å investere i nytt bygg.

Lønnsfradrag
– Er det flere faktorer dere mener bør tillegges vekt av den som skal gjøre et valg av eierform?

– Det er viktig å være oppmerksom på at et enkeltpersonforetak fram til 30. juni kan omdannes til et aksjeselskap uten at skiftet av foretaksform medfører beskatning. Hvis de nærmere vilkårene for skattefri omdanning er til stede, kan enkeltpersonforetaket slik videreføres i aksjeselskaps form, sier Høylie. Han legger til at noen nok også vil velge å gjennomføre en skattepliktig omdanning.

– Men den som vurderer en omdanning fra enkeltpersonforetak til AS, bør ta i betraktning at foretaksmodellen som nå gjelder for enkeltpersonforetakene viderefører det såkalte lønnsfradraget. Dette er spesielt gunstig for enkeltpersonforetak som utbetaler lønn til egne ansatte. Lønnsfradraget innebærer at det ved beregningen av personinntekt for eier gjøres et fradrag for den del av inntekten som de ansatte etter en sjablonberegning anses for å ha vært med på å generere. Et slikt lønnsfradrag får ikke aksjeselskapene, understreker Høylie. For aksjeselskaper med lønnskostnader kan derfor skattereformen isolert sett gjøre det lønnsomt å velge enkeltpersonforetaksformen fremfor aksjeselskapsformen.

Fordel med holdingselskap
– I tilfeller hvor det er flere aksjonærer i aksjeselskaper, kan det lett oppstå interessemotsetninger med hensyn til størrelse på eventuelt utbytte. La oss si at for eksempel én aksjonær ønsker å ta ut midler til privat forbruk. En annen aksjonær ønsker å investere i annen virksomhet. Mens en tredje aksjonær kanskje heller prioriterer å sette sin andel av overskuddet i banken. Dersom utbytter i slike tilfeller deles ut direkte til de personlige aksjonærene, vil alle tre få skatt på utbyttet. Hvordan kan dette løses Hegdahl?

– Her kan etablering av holdingselskaper være en løsning. Det var her overgangsregel E var så gunstig. En selskapsstruktur hvor man har et holdingselskap som eier av driftsselskapet er fortsatt noe å vurdere ved nyetablering av virksomhet og for aksjonærer som ennå ikke har hatt nevneverdig verdistigning på sine aksjer siden ervervet. Hvis utbyttet i stedet for å gå direkte til aksjonærene går til holdingselskaper opprettet av hver av aksjonærene, vil den aksjonæren som ønsker å investere i annen virksomhet kunne gjøre dette via holdingselskapet. Denne vil da ha mer å rutte med, fordi det ikke har skjedd noen utbyttebeskatning på utbyttet holdingselskapet har mottatt. Den tredje aksjonæren vil få større bankinnskudd og først få utbyttebeskatning dersom det senere deles ut utbytte fra holdingselskapet. Den av de tre som ønsker å ta ut midlene direkte, får skatt på utbyttet.

– Merk at denne tilpasningen kan være gunstig dersom en kun hensyntar skatt. Revisjonskostnader og ulempen ved å måtte følge formalkrav og rapporteringsplikter for to aksjeselskaper fremfor ett trekker i motsatt retning. Ved valg av foretaksform er det derfor viktig å tenke seg nøye om, og kanskje også bruke noen kroner på rådgivning. Gode råd i forkant kan her være en god investering, anbefaler Hegdahl og Høylie avslutningsvis.

Noen ulemper med enkeltpersonforetak: Eier er personlig ansvarlig for all gjeld Beskatningen av overskuddet skjer ved opptjening All næringsinntekt personinntektsbeskattes (men man oppebærer pensjonspoeng) Eier har ikke rett til minstefradrag Eier har ikke rett til sykepenger før etter 16 dager (ventetiden) Eier har ikke rett til arbeidsledighetstrygd Gir ikke rett til mange av de gunstige beskatningsreglene som gjelder for naturalytelser i arbeidsforhold

Noen ulemper med AS: Utgiftene eller underskuddet i oppstartsårene kan ikke føres til fradrag mot eiers andre inntekter Revisjonsplikt med de kostnader det medfører Krav om aksjekapital på kr 100 000 for å kunne starte opp Kompliserte regler og krav til vedtekter og beslutningsorganer i forbindelse med oppstart og drift Ingen muligheter til å omdanne til annen type ansvarsform uten at dette også gir realisasjonsbeskatning Plikt til å svare arbeidsgiveravgift på lønn