Blant foredragsholderne var blant andre justisminister Odd Einar Dørum og spesialrådgiverne Eva Joly og Steinar Nyhus fra henholdsvis Justisdepartementet og Kredittilsynet. Det var sistnevnte som først og fremst tok for seg regnskapsførerbransjen.
Regnskapsførere er ikke tillitsmenn i samme grad som revisor, framholdt Nyhus, og slo fast at regnskapsførerne derfor har behov for en annen form for tillit enn revisor for å kunne bli stolt på. Det er i første rekke oppdragsgiver som må kunne ha denne tilliten til den jobben en regnskapsfører utfører. Men også myndighetene må kunne ha tillit til en regnskapsfører.
- De utdannelses- og praksiskravene som stilles for å bli autorisert regnskapsfører, Kredittilsynets tilsynsvirksomhet og bransjeorganisasjonenes kvalitetskontroller vil over tid sikre at regnskapsførerbransjen vil bestå av solide profesjonsutøvere som det må antas at gjennomgående vil vise høy faglig og etisk standard, sa Nyhus. Bransjeforeningenes arbeid med standardsetting gjennom "gode skikker" vil trekke i samme retning, mente han.
Bedre kvalitet
- Men hit er ikke regnskapsførerbransjen kommet ennå. Ved tilsyn identifiserer vi fortsatt store kvalitetsforskjeller, og det vil nødvendigvis måtte ta noe tid før en ønsket jevn kvalitet i profesjonsutøvelsen er etablert.
Oppsummeringsmessig mente Nyhus at man likevel må kunne si at regnskapsførerbransjen, med relativt få unntak, gjennomgående arbeider seriøst og målbevisst mot kvalitetsforbedringer. - Gjennom de årene autorisasjons- og tilsynsordningene har virket, er det Kredittilsynets oppfatning at det har vært en markert bedring i kvaliteten, sa han.
Spesialrådgiveren i Kredittilsynet mener for øvrig at samfunnet bør ha den samme sunne skepsis til regnskapsførere som man bør ha ved valg av andre faste leverandører man måtte samarbeide med.
Også regnskapsførerdilemma?
Revisorbransjens rådgivningsvirksomhet overfor sine revisjonsklienter var et sentralt tema for flere av foredragsholderne under skatterevisorenes seminar.
Nyhus pekte i sitt innlegg på at en utvikling også i regnskapsførerbransjen i retning av store "kunnskapshus" som kan tilby et bredt spekter av tjenester utover regnskapsførsel, vil kunne bringe regnskapsførerne mot de samme problematiske grenseoppgangene som revisorene har møtt. - Og i denne sammenheng er det verd å merke seg at regnskapsførerne ikke vil ha de begrensningene som revisorer har når det gjelder å drive rådgivning overfor sine klienter, påpekte Nyhus.
Om revisorbransjen sa Nyhus for øvrig at det er Kredittilsynets klare hovedkonklusjon at det er grunnlag for å ha tillit til norske revisorer. Unntakene er for få til å svekke denne hovedkonklusjonen.
- Revisorinstituttets framtidige skjebne avgjøres imidlertid verken av standen selv eller av Kredittilsynet. Det er regnskapsbrukernes, analytikernes og allmennhetens oppfatning av revisortjenestenes verdi som "mertillit" til økonomisk informasjon som blir avgjørende for revisorene, slo Nyhus fast.
Hyllet offentlige revisorer
Justisminister Odd Einar Dørum advarte i sitt innlegg mot en utvikling der vi alle går fra å være samfunnsborgere, til å bli spillere.
Dørum hyllet skatterevisorenes innsats, og sa at vi her snakker om en profesjon som kunne tatt steget over i det private og ganget lønnen sin med tre eller fire. - Skatterevisorene er en yrkesgruppe som oppriktig vil noe, sa Dørum, mens han trakk fram private revisorer og advokater som bransjer som sliter med etikken.
Øyvind Eriksen, leder i Skatterevisorenes Forening, uttrykte seg på sin side kritisk til at staten i økende grad benytter private revisorer, framfor de 450 offentlig ansatte skatterevisorene. Han pekte videre på behovet for et offentlig revisjonsvesen som er på høyde med det private: - Det offentlige må ha både tillit og talenter i kampen mot økonomisk kriminalitet, sa Eriksen.
Også Per Hanstad, administrerende direktør i Den norske Revisorforening, deltok i debatten. Han sa blant annet at revisjonsplikten ikke er der for at revisorer skal kunne fakturere kundene sine, men fordi en rekke interessegrupper tillegger revisors uttalelser betydelig vekt når de skal fatte sine beslutninger. - Uten revisor stopper Norge, slo Hanstad fast.
Lederen for revisorene stilte også spørsmålstegn ved om dagens rapporteringsrett for revisor i framtiden heller bør bli en rapporteringsplikt. - Dette er vi åpne for å diskutere, framholdt Hanstad.
