I tillegg foreslås det blant annet at utdanningskravet for autorisasjon skal øke til 180 studiepoeng (60 vekttall), dvs til en bachelorgrad.
Vi vil nedenfor gi en presentasjon av forslagene til forskriftsendringer, med Kredittilsynets begrunnelser. Det er viktig å merke seg at dette utgjør forslag, som er sendt ut på høring. Høringsfristen er satt til 31. desember 2005. Hele høringsnotatet finner du her. I NARF vil NARFs fagutvalg ta stilling til endringsforslagene. Dersom du har innspill til fagutvalget må du veldig gjerne sende inn disse til post@narf.no.
Noen av endringsforslagene har sin bakgrunn i forslag til endringer i regnskapsførerloven. Endringsforslagene som gjelder regnskapsførerloven er til behandling i Finansdepartementet. Blant annet er det forelått å oppheve krav til yrkesutøvelse ved fornyelse av autorisasjon og gjeldende søknadskrav ved fornyelse. Videre er det lagt opp til at loven skal inneholde en henvisning til at oppdragene skal utføres i samsvar med god regnskapsføringsskikk. Mer om hvilke lovendringer som er aktuelle kan du lese om her og her.
Nederst finner du en samleoversikt over forslagene til forskriftsendringer.
§ 1-1 Utdanningskrav for autorisasjon
Kredittilsynet anser det som gunstig at den faglige vurderingen av innholdet i hver enkelt kandidats utdanning i størst mulig grad reguleres av høyskolesystemets prinsipper. Regnskapsførerforskriften bør derfor henvise til en bestemt utdanningsgrad, og fortrinnsvis en studieretning.
Kredittilsynet har erfart at det faglige nivået i regnskapsførerbransjen fortsatt varierer sterkt til tross for at autorisasjonsordningen må anses som godt etablert. Kredittilsynets hovedinntrykk etter gjennomførte tilsyn i senere år, er at regnskapsførernes driftsopplegg er preget av store forskjeller i kvalitet, og at det på noen områder er betydelige svakheter som synes å gjelde store deler av bransjen. Etter Kredittilsynets vurdering er det behov for ytterligere å styrke utdanningskravene for autorisasjon, slik at lovens hensikt om å sikre et "betryggende faglig kvalitetsnivå" kan ivaretas.
Det vises til at det de siste årene har skjedd en utvikling mot en mer kompleks regnskapslovgivning, herunder skatte- og avgiftsregler. Ved innføring av ny regnskapslov ble omfanget av regnskapsplikten utvidet, slik at nærmest alle foretak i dag må utarbeide regnskap i tråd med regnskapslovens eller bokføringslovens regler. Ved senere endring blir plikten til å sende inn årsregnskapet til Regnskapsregisteret i Brønnøysund gjort gjeldende for flere typer regnskapspliktige foretak. Ny bokføringslov stiller strenge krav til regnskapsrapportering, ajourhold og dokumentasjon. I høringsnotat av 20. september 2004 om endringer i regnskapsførerloven foreslås å gjøre god regnskapsføringsskikk til en rettslig standard. Med dette er også regnskapsførers plikt til å følge god regnskapsføringsskikk i regnskapsførergjerningen lovhjemlet. Etter hvitvaskingsloven pålegges også autoriserte regnskapsførere undersøkelses- og rapporteringsplikt.
Etter endring i regnskapsloven er børsnoterte selskaper fra regnskapsåret 2005 pålagt å følge internasjonale regnskapsstandarder, IFRS (International Financial Reporting Standards), når de avlegger konsernregnskap. I tillegg kan selskaper som ikke er børsnoterte velge å benytte IFRS når konsernregnskap avlegges. Samfunnets fokus på regnskapene som informasjonskilde, herunder myndighetenes arbeid med bekjempelse av økonomisk kriminalitet, tilsier økt krav til faglig kvalitet og teoretisk kunnskap i regnskapsførers arbeid. Hertil påpekes at Kredittilsynet i tilsynsvirksomheten har merket en tendens i retning av at også større selskaper utkontrakterer regnskapsføringen eller deler av den.
Formålet med en slik yrkesrettet utdanning for regnskapsførere må være å utdanne utøvere som er godt kvalifiserte for å utføre oppgaver etter regnskaps- og bokføringslovgivningens regler i samsvar med god regnskapsføringsskikk. Studiet må bidra til økt forståelse for lover, regelverk og god regnskapsføringspraksis.
Kredittilsynet foreslår etter dette at utdanningskravet skal bygge på gjeldende rammeplan for treårig bachelorgrad i økonomi og administrasjon. Kandidaten skal ha oppnådd en bachelorgrad i økonomi og administrasjon på til sammen 180 studiepoeng.
Det bør innføres overgangsordning som innebærer at de som har startet på utdanning før de nye utdanningskravene trer i kraft, kan godkjennes etter gjeldende krav. Det samme gjelder de som har avlagt en eller flere eksamener i fag som godkjennes etter någjeldende regler. Også de som har utdannelse som kan godkjennes etter dagens krav vil kunne ha behov for en rimelig overgangsperiode grunnet kravet til 2 års praksis for autorisasjon.
Kredittilsynets forslag er at de som før forskriften trer i kraft er tatt opp som student på høyskole i fag som kan godkjennes etter nåværende utdanningskrav, eller som har avlagt en eller flere eksamener som kan godkjennes, kommer inn under overgangsordningen. Dersom fristen for å ferdigstille slik utdanning settes til 1. januar 2010 vil også de som tar utdanningen som et deltidsstudium få en rimelig frist til å innordne seg.
Da det er et krav om 2 års praksis, vil Kredittilsynet foreslå at de som kommer inn under overgangsordningen får frist til 31.12.2012 for å dokumentere oppfyllelse av både praksiskravet og utdanningskravet etter tidligere bestemmelse.
§ 1-2 Praksiskrav for autorisasjon
Kredittilsynet erfart at praksis opptjent lengre tilbake enn de siste fem år i flere tilfeller fortsatt kan være aktuell. Dette vil blant annet avhenge av den generelle regelverksutviklingen innen regnskap, skatt- og avgiftsområdet. Kredittilsynet foreslår derfor en forskriftsendring som innebærer at også praksis eldre enn 5 år kan godkjennes dersom denne kan anses som særlig relevant. Slik praksis må likevel ikke være eldre enn 10 år.
Etter loven kreves at søker må ha regnskapspraksis innenfor perioden på minst 2 årsverk. Her justeres timeantall pr årsverk ned fra 1700 timer til 1600 timer, slik at 2 årsverk skal regnes som 3200 timer.
§ 1-3 Dispensasjon fra kravet til autorisert daglig leder
Etter dagens hjemmel kan Kredittilsynet gi regnskapsførerselskap tillatelse til å fortsette virksomheten i en begrenset periode uten autorisert regnskapsfører som daglig leder. Denne hjemmelen foreslås opphevet. I stedet vil forvaltningslovens bestemmelser om forhåndsvarsel, klageadgang mv sikre at selskap hvor daglig leder brått og uventet blir borte fra sin stilling, f eks pga sykdom, gis anledning til å innrette seg. Se egen nyhet om dette her.
Kredittilsynet har kommet til at det ut fra et tilsynsperspektiv er uheldig å skille daglig og faglig leder, fordi det skaper uklare ansvarsforhold innad i selskapet i forhold til de plikter som påhviler et autorisert regnskapsførerselskap. Kredittilsynet har erfart at ansvaret lett blir pulverisert ved en slik ansvarsdeling. En daglig leder har klare plikter etter selskapslovgivningen. Den autoriserte faglige leder vil således måtte gripe inn i daglig leders forhold. Det har også vist seg vanskelig å kommunisere skillet mellom faglig leder og oppdragsansvarlig. Ettersom krav til yrkesutøvelse for fortsatt autorisasjon er foreslått fjernet, vil det dessuten være enklere å stille krav til autorisert daglig leder.
For å avhjelpe problemene for større regnskapsførerforetak foreslår Kredittilsynet at det kan gis dispensasjon fra kravet om at daglig leder er autorisert for regnskapsførerselskaper, hvor det bl.a. på grunn av regnskapsførerselskapets størrelse er unaturlig å stille krav om at daglig leder er autorisert regnskapsfører. Dispensasjonsadgangen forutsetter at slike selskaper i stedet for autorisert daglig leder kan utnevne en autorisert faglig leder. Etter Kredittilsynets syn vil antall årsverk kunne være et grunnlag for unntak. I vurdering av størrelsen har Kredittilsynet funnet å foreslå unntak i tilfeller der foretaket har ansatte som til sammen utøver 20 årsverk innen regnskapsføring eller mer. Det antas at om lag 20 regnskapsførerselskaper nå er av en slik størrelse. Om lag 650 selskaper vil måtte skaffe seg en daglig leder som er autorisert da de i dag har faglig leder. Disse selskaper må således innen en gitt frist måtte innrette seg i samsvar med lovens krav.
Etter Kredittilsynet syn bør det ikke gjelde et unntak for selskaper som driver regnskapsføring sammen med annen virksomhet, uansett selskapets størrelse og antall årsverk. Forskjellen i vurderingen har sin bakgrunn i at daglig leders fokus i rene regnskapsførerselskaper nødvendigvis vil være rettet inn utelukkende mot regnskapsføringsvirksomheten. Faren for at daglig leders oppmerksomhet og selskapets ressurser blir rettet mot andre deler av selskapets virksomhet er langt mindre enn i tilfeller der selskapet også driver annen virksomhet. Selskaper som driver blandet virksomhet, herunder så stor regnskapsførervirksomhet at de vil kunne oppfylle kriteriet om minst 20 årsverk knyttet til slik virksomhet, vil derfor måtte skille ut regnskapsførervirksomheten dersom de skal kunne nyttegjøre seg unntaket for autorisasjon fra daglig leder.
Bakgrunnen for kravet om autorisasjon for daglig leder i regnskapsførerforetak er blant annet å sikre tilstrekkelig kunnskap og bevissthet om det ansvar og plikter et selskap har, både overfor Kredittilsynet og overfor oppdragsgiverne. Dersom det i visse tilfeller åpnes for å flytte autorisasjonskravet fra daglig til faglig leder finner Kredittilsynet det nødvendig å oppstille krav som bidrar til å sikre en forsvarlig ivaretakelse av foretakets ansvar og forpliktelser også i disse tilfellene. På denne bakgrunn foreslår Kredittilsynet å oppstille krav om at det skal foreligge interne skriftlige retningslinjer for faglig leders ansvar og rapportering til daglig leder. Formålet med slike retningslinjer er å sikre at det skjer en overordnet faglig kontroll med regnskapsføringsvirksomheten og at daglig leder holdes informert om spørsmål som måtte oppstå, herunder spørsmål som er av betydning for foretakets adgang til å påta seg regnskapsføringsoppdrag for andre. Kredittilsynet har ikke funnet det nødvendig i denne omgang å regulere nærmere innholdet av slike retningslinjer. Det legges til grunn at den bevisstheten som skapes i foretaket gjennom fastsettelsen og oppfølgingen av disse retningslinjene et stykke på vei vil være tilstrekkelig for å ivareta betenkelighetene knyttet til ikke å kreve at daglig leder skal inneha det særlige kompetansekravet som ligger i autorisasjonsordningen. Tilstedeværelsen av slike retningslinjer vil være gjenstand for kontroll, blant annet på stedlig tilsyn.
I tillegg til slike interne skriftlige retningslinjer, foreslår Kredittilsynet at minst ett av styremedlemmene skal være autorisert regnskapsfører for at foretaket skal kunne benytte adgangen til å ha daglig leder som ikke er autorisert regnskapsfører. Krav til egnethet på styrenivå følger også av annen lovgivning Kredittilsynet forvalter, herunder for revisjonsforetak.
I og med at selskapslovgivningen ikke inneholder særlige bestemmelser om ansvar, fullmakter m.m. for såkalt faglige ledere er det etter Kredittilsynets syn nødvendig å regulere faglig leders tilknytning til foretaket. Ikke minst er dette nødvendig for å hindre at foretak som benytter seg av adgangen til å ha autorisert faglig leder (i stedet for en daglig leder med slik kompetanse) ¿leier inn¿ en person med autorisasjon som formelt står som faglig leder, men som ikke er særlig involvert i den daglige løpende virksomheten. Kredittilsynet finner på denne bakgrunn grunn til å stille krav om at faglig leder skal være ansatt i foretaket. Det vises til at tilsvarende krav gjelder for personer som er å anse som ledende ansatte, og derfor underlagt egnethetsprøving, i andre typer enheter underlagt tilsyn av Kredittilsynet.
Kredittilsynet forutsetter at ansettelsesforholdet av faglig leder formaliseres på vanlig måte med ansettelseskontrakt og melding til arbeidstakerregisteret mv.
Selv om det ikke foreslås at selskaper som også driver annen virksomhet enn regnskapsføringsvirksomhet skal kunne benytte unntaket, ser Kredittilsynet at det kan tenkes situasjoner der regnskapsføringsvirksomheten vanskelig lar seg skille ut i egen juridisk enhet. Det foreslås en dispensasjonshjemmel for selskaper som ikke vil kunne benytte det forskriftsfastsatte unntaket. Det må forventes en svært restriktiv dispensasjonspraksis. Dersom det blir gitt dispensasjon, vil det bli satt vilkår tilsvarende de som gjelder for unntaket og eventuelt ytterligere vilkår.
Kredittilsynet legger til grunn at rådgivning som naturlig hører sammen med selve regnskapsføringen kan regnes med innen de 20 årsverkene som det er satt krav om.
For at Kredittilsynet til enhver tid skal ha oversikt over hvilke foretak som ikke har en daglig leder som er autorisert regnskapsfører foreslås det en uttrykkelig meldeplikt til Kredittilsynet for disse foretakene.
§ 3-1 Fratredelse og meldeplikt
Dagens hjemmel om gjennomføring av oppdrag foreslås opphevet dersom forslag til lovendring vedtas. Forskriftsteksten vil da være overflødig.
I stedet foreslås å forskriftsfeste at det skal sendes melding til Enhetsregisteret om overtakelse og oppsigelse av regnskapsføreroppdrag. Etter enhetsregisterloven § 6 første ledd e) skal oppdragsgiver melde fra om regnskapet blir ført av autorisert regnskapsfører og hvem dette er. Denne meldeplikten påhviler den regnskapspliktige, men Kredittilsynet registrerer at denne plikten i liten grad etterleves. Etter Kredittilsynets vurdering er det svært hensiktsmessig å få oversikt over kundene til regnskapsfører, ikke minst til bruk i det stedlige tilsynet. En plikt for regnskapsfører til å påse at slik melding sendes, eventuelt ved selv å sende melding, vil kunne bidra til en mer fullstendig oversikt.
§ 3-2 Dokumentasjon av oppdrag
Verken regnskapsførerloven eller regnskapsførerforskriften inneholder bestemmelser om krav til dokumentasjon av regnskapsførers arbeid og heller ikke krav til oppbevaringsplikt av slik dokumentasjon. I "god regnskapsføringsskikk" kapittel 6 (gjeldende utgave) /1.5 (forslag til revidert utgave) er det bestemmelser om dokumentasjon av oppdragsutførelse. Slik Kredittilsynet ser det bør det til tross for dette tas inn en særlig bestemmelse om dokumentasjon i forskriften.
§ 4-1 Krav til yrkesutøvelse
Kredittilsynet har i forslaget til endringer i regnskapsførerloven foreslått å oppheve ordningen med at autorisasjon som regnskapsfører må fornyes hvert femte år. Etter forslaget vil kravet til yrkesutøvelse falle bort, mens kravet til faglig oppdatering fortsatt vil gjelde, jf lovforslaget til ny § 5. Som en følge av forslaget vil også forskriftsbestemmelsen i § 4-1 måtte oppheves.
§ 4-2 Krav til etterutdanning
Kredittilsynet ser det som hensiktsmessig å justere forskriftens bestemmelse om etterutdanning etter mønster av de endrede bestemmelser om etterutdanning i revisorforskriften. Det foreslås derfor at kravet angis i timer i stedet for kursdager og at det skal være en 3 årlig syklus i stedet for 5 år som i dag. Forslaget innebærer at regnskapsførerne må gjennomføre 77 timer etterutdanning i løpet av 3 år. Dette er en økning på ca en halv dag årlig i forhold til nåværende krav.
Det foreslås innført et nytt obligatorisk kursområde som er definert som "emner fra regnskapsførerregelverket og god regnskapsføringsskikk". Dette fagområdet skal minimum være dekket med 14 timer i løpet av 3 års perioden. Innenfor dette området vil det være naturlig at hvitvaskingsregelverket og også etikk får en plass.
Etterutdanningen må kunne dokumenteres fra og med det fjerde året etter at regnskapsfører fikk sin autorisasjon.
§§ 6-1 og 6-2 Regnskapslag
Regnskapslag innen jordbruk, gartneri, skogbruk og fiske har under visse forutsetninger hatt unntak fra autorisasjonsplikten. Unntaket foreslås nå opphevet.
§ 6-4 Bransjemessig sedvane
I tillegg til unntaket for regnskapslagene foreslår Kredittilsynet å oppheve unntaket fra autorisasjonsplikt i tilfeller hvor næringsdrivende etter bransjemessig sedvane som ledd i andre oppdrag utfører regnskapsføring.
SAMLEDE FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM AUTORISASJON AV REGNSKAPSFØRERE M.V. AV 8. JANUAR 1999 NR. 196.
§ 1-1 skal lyde:
§ 1-1 Utdanningskrav for autorisasjon
Det kreves bachelorgrad i økonomi og administrasjon på til sammen 180 studiepoeng. Av disse skal:
a. 90 studiepoeng bestå av obligatoriske fag i henhold til plan vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA)
b. 60 studiepoeng bestå av viderføringsemner/profilering innen finansregnskap, skatte- og avgiftsrett og rettslære der hvert emne som et minimum må være dekket med:
- Finansregnskap 15 studiepoeng
- Skatte- og avgiftsrett 15 studiepoeng
- Rettslære 10 studiepoeng
De resterende 20 studiepoeng må ligge innenfor fagfeltene som nevnt i nr. 1-3 eller en eventuell bacheloroppgave innen disse fagfeltene.
c. 30 studiepoeng skal være knyttet til økonomiske administrative fag utover det som er nevnt i a og b. Dersom utdanningen som nevnt i første ledd er eldre enn 3 år, må i tillegg etterutdanningskravet i § 4-1 oppfylles. Søkere med utenlandsk utdanning må oppfylle kravet til bachelor innen økonomi og administrasjon og i tillegg gjennomføre norsk eksamen innen skatte- og avgiftsrett med 15 studiepoeng og rettslære med 10 studiepoeng. Denne paragrafs annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 1-2 skal lyde:
§ 1-2 Praksiskrav for autorisasjon
Det skal dokumenteres relevant praksis fra de siste fem årene. Kredittilsynet kan unntaksvis godkjenne praksis eldre enn 5 år, dog ikke utover 10 år, dersom denne praksisen anses særlig relevant og har et innhold som nevnt i denne paragraf tredje punktum. Praksisen skal omfatte regnskapsføring etter regnskapsførerloven § 2 første ledd eller revisjon av slik virksomhet. Kredittilsynet kan godkjenne at inntil ett årsverk praksis omfatter ligningskontroll i stilling som skatterevisor eller forelesning på universitets- og høyskolenivå i fag som nevnt i § 1-1 første ledd pkt. b.
2 årsverk regnes som 3.200 timer.
Registrerte og statsautoriserte revisorer behøver ikke dokumentere praksis hvis vedkommende har blitt godkjent som revisor i løpet av de siste 3 årene.
§ 1-3 Regnskapsførerselskap og regnskapslag oppheves.
Ny § 1-3 skal lyde:
§ 1-3 Unntak fra kravet til daglig leder som autorisert regnskapsfører
Selskap med minst 20 årsverk og som ikke driver annen virksomhet enn regnskapsføring kan påta seg oppdrag for andre, selv om selskapets daglige leder ikke er autorisert regnskapsfører. I disse tilfellene skal det være en faglig leder som er autorisert regnskapsfører og som er ansatt i selskapet. I tillegg skal minst ett av styremedlemmene være autorisert regnskapsfører. Det skal foreligge interne skriftlige rutiner for faglig leders oppgaver og rapportering m.m. til daglig leder.
Kredittilsynet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra kravet til at daglig leder skal være autorisert regnskapsfører.
Selskap som benytter seg av unntaket eller får dispensasjon skal gi særlig melding til Kredittilsynet om hvem som er faglig leder og bytte av slik faglig leder.
§ 1-4 Skikkethet oppheves.
Ny § 1-4 skal lyde:
§1-4. Autorisasjon av regnskapsførere fra andre land
Regnskapsførere som driver virksomhet i et annet EØS-land skal godkjennes som autorisert regnskapsfører i Norge dersom:
- vedkommende oppfyller kravene etter direktiv 89/48/EØF artikkel 3,
- regnskapsførers yrkeserfaring eller kvalifikasjoner dekker det vesentlige innhold av utdanning som nevnt i § 1-1, jf. artikkel 4 nr. 1 bokstav b annet ledd i nevnte direktiv, som endret ved direktiv 2001/19/EF, og
- vilkårene i regnskapsførerloven § 4. første ledd nr. 2-4 er oppfylt.
Kredittilsynet kan dersom søker helt eller delvis ikke oppfyller kravet etter første ledd nr. 2 stille krav om at regnskapsfører består en eksamen i skatterett og rettslære tilsvarende kravet i § 1-1 annet ledd.
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1 Opplysninger om autoriserte regnskapsførere
Registeret skal inneholde følgende opplysninger om autoriserte regnskapsførere (personer):
- navn registrert i Folkeregisteret
- adresse registrert i Folkeregisteret
- fødselsnummer
- dato for autorisasjon og eventuell sletting
- opplysning om autorisasjonen er tilbakekalt eller suspendert.
§ 2-2 skal lyde:
§ 2-2 Opplysninger om autoriserte regnskapsførerselskap
Registeret skal inneholde følgende opplysninger om autoriserte regnskapsførerselskap:
- Selskapets navn registrert i Enhetsregisteret
- Selskapets forretningsadresse registret i Enhetsregisteret
- organisasjonsnummer
- dato for autorisasjon og eventuell sletting
- opplysning om autorisasjonen er tilbakekalt eller suspendert
- opplysning om navn og fødselsnummer på daglig leder, eventuelt faglig leder.
§ 2-3 Opplysninger om regnskapsførere som driver etter overgangsreglene oppheves.
§ 2-4 Melding til registeret oppheves.
§ 2-5 blir § 2-3 og skal lyde:
§ 2-3 Opplysninger fra registeret
Enhver har rett til å få opplysninger fra registeret. For andre enn offentlige myndigheter gjelder dette likevel ikke opplysninger om fødselsnummer for personer som nevnt i § 2-1 nr.5 og § 2-2 nr. 7.
Retten til å få utlevert opplysninger gjelder ikke opplysninger om regnskapsfører som er død. Kredittilsynet kan gjøre unntak fra dette.
Ny § 2-4 skal lyde:
2-4 Sletting av opplysninger
Opplysninger i registeret skal slettes ti år etter at regnskapsfører er død, regnskapsførerselskapet er oppløst eller autorisasjonen etter denne lov er tilbakekalt.
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1 Fratredelse og meldeplikt
Regnskapsfører skal se til at det blir sendt melding til Foretaksregisteret når regnskapsfører påtar seg oppdrag og ved opphør av oppdraget."
Hvis oppdragsgiver vesentlig misligholder sine plikter etter oppdragsavtalen, slik at regnskapsfører ikke makter å produsere eller gi grunnlag for avtalt lovbestemt rapportering, plikter regnskapsfører å frasi seg oppdraget.
Ny § 3-2 skal lyde:
§ 3-2 Dokumentasjon av oppdrag
Regnskapsfører skal kunne dokumentere hva som er utført i henhold til oppdragsavtalen for hver enkelt oppdragsgiver. Det samme gjelder brev og annen korrespondanse med oppdragsgiver hvor regnskapsfører har påpekt feil og mangler.
Dokumentasjon som nevnt i første ledd skal oppbevares i 10 år etter utløpet av regnskapsåret. Regnskapsførervirksomhetens egne eksemplarer av periodiske regnskaper og avstemmingsdokumentasjon kan likevel oppbevares i kortere tid, men uansett i minimum 2 år etter utløpet av regnskapsåret.
Dokumentasjonen skal oppbevares i samsvar med forskrift om bokføring §§ 7-1 og 7-2.
§ 4-1 yrkesutøvelse oppheves.
§ 4-2 Faglige oppdateringskrav blir ny § 4-1 og skal lyde:
§ 4-1 Krav til etterutdanning
Autorisert regnskapsfører skal til enhver tid kunne dokumentere 77 timer etterutdanning i løpet av de tre foregående kalenderår. Etterutdanningen skal minimum inneholde:
5. 21 timer finansregnskap/bokføring
6. 21 timer skatterett/avgiftsrett
7. 14 timer emner fra regnskapsførerregelverket og god regnskapsføringsskikk
8. 7 timer selskapsrett
Inntil 14 timer kan utgjøres av fag nevnt i nr. 1. til 4, eller av obligatoriske fag som inngår i plan for Bachelorstudium i økonomi og administrasjon vedtatt av NRØA.
En undervisningstime tilsvarer minst 45 minutter.
Regnskapsfører skal gjennomføre etterutdanningen ved å:
3. delta på tradisjonelle etterutdanningskurs arrangert av profesjonelle arrangører, eller
4. avlegge eksamen på universitets- eller høyskolenivå.
Eksamen som nevnt i nr. 2 gir uttelling ved tidspunkt for avleggelse og ett studiepoeng tilsvarer fire timer etterutdanning. Dokumentert deltakelse på minst 75 prosent av undervisningen gir tilsvarende uttelling.
Det å forelese på kurs som nevnt i fjerde ledd nr 1 og 2 gir uttelling på lik linje som deltakelse.
Ved avvikling av fødselspermisjon utover seks måneder forlenges fristen i første ledd med ett år. Kredittilsynet kan i andre særlige tilfeller gi utsettelse av etterutdanningen etter søknad eller godta at denne reduseres.
§ 4-3 Dokumentasjon blir ny § 4-2 Dokumentasjon av etterutdanning og skal lyde:
§ 4-2 Dokumentasjon av etterutdanning
Etterutdanning må kunne dokumenters fra og med det fjerde året etter at regnskapsfører fikk sin autorisasjon.
Regnskapsfører må ved kursbevis eller tilsvarende dokumentasjon kunne fremvise en samlet oppstilling over hvordan etterutdanningen er oppfylt. Dokumentasjonene skal minst angi:
- navn på den som arrangerer kurset
- fagområde eller kort beskrivelse av kursets innhold
- kursdato og varighet.
Dokumentasjon som nevnt i forrige ledd må oppbevares i minst 10 år.
§ 5-1 Klage over Kredittilsynets vedtak oppheves.
§ 6-1 Regnskapslag i jordbruk, gartneri og skogbruk oppheves.
§ 6-2 Regnskapslag i fiske og fangst oppheves.
§ 6-3 Blir ny § 6-1 og skal lyde:
§ 6-1. Konsern og samarbeidende foretak
I konsernforhold kan regnskapsføring for øvrige konsernselskap utøves av ett av konsernselskapene uavhengig av bestemmelsen i regnskapsførerloven § 1 første ledd. Tilsvarende gjelder foretak hvor eierforholdene er av vesentlig samme karakter som et konsernforhold.
Bestemmelsen i første ledd får tilsvarende anvendelse for samarbeidende foretak hvor felles regnskapsføring fremstår som en naturlig del av samarbeidet. Ved vurderingen skal det legges vekt på samarbeidets varighet, karakter og omfang, der regnskapsføringen må utgjøre en mindre del av samarbeidet.
§ 6-4 Bransjemessig sedvane oppheves.
§ 7-1 Skal lyde:
§ 7-1 Overgangsregler
Den som før 1. januar 2006 har startet på utdanning eller bestått en eller flere eksamener som nevnt i § 1-1 i denne forskrift slik denne lød pr. 31.12.2005 og kan dokumentere oppfyllelse av kravet før 1. januar 2010 kan autoriseres etter de krav som gjaldt etter nevnte bestemmelse. Denne bestemmelse opphører 1. januar 2013.
Fristen for å dokumentere etterutdanning som nevnt i § 4-2, jf § 4-1 første og annet ledd er 1. januar 2009 for regnskapsførere autorisert før 1. januar 2006. Bestemmelsen i § 4-1 siste ledd kommer tilsvarende til anvendelse.
§ 7-2 Autorisasjon av registrerte regnskapsførere oppheves.
§ 7-2 Krav til daglig autorisert leder i regnskapsførerselskap og regnskapslag oppheves.
