I 2009 skjerpet Finanstilsynet sin behandlingspraksis slik at man måtte ha årsavslutningspraksis både fra aksjeselskaper (utarbeidelse av årsregnskap etter regnskapslovens regler inkludert utarbeidelse avligningspapirer) og minst ett enkeltpersonforetak (ligningspapirer) for å kvalifisere for autorisasjon som regnskapsfører. Tidligere var det ikke skilt mellom foretaksformer, dvs. at vilkåret knyttet seg til krav om utarbeidelse av årsregnskap etter regnskapslovens regler eller utarbeidelse av ligningspapirer etter ligningsloven. Siden den nye behandlingspraksisen innebar en skjerpelse, ble det samtidig gitt en overgangsregel som sa at Finanstilsynet frem til 1. januar 2011 likevel kunne akseptere praksis i tråd med tidligere forståelse av praksiskravet.
Finanstilsynet har nå funnet grunn til å revurdere sin behandlingspraksis på nytt, med det resultat at praksiskravet blir gjenstand for en viss liberalisering igjen. I stedet for å kreve praksis med utarbeidelse av årsregnskap med ligningspapirer for aksjeselskaper eksplisitt, er det erstattet med et krav om utarbeidelse av årsregnskap etter regnskapslovens regler for regnskapspliktige foretak i sin alminnelighet, inklusive utabeidelse av ligningspapirer. I forlengelsen av dette vil Finanstilsynet, etter innspill fra NARF, også hensynta årsregnskapspraksis for foretak som ikke er regnskapspliktige, men frivillig velger å avlegge regnskap etter regnskapslovens regler, herunder levere Næringsoppgave 2. Dette betyr altså at praksis fra f.eks. enkeltpersonforetak som ikke er regnskapspliktig, men som leverer Næringsoppgave 2, likestilles med årsregnskapspraksis fra foretak som er regnskapspliktig. Videre skal regnskapspraksisen ha omfattet utarbeidelse av ligningspapirer etter ligningsloven. Det skal være utarbeidet ligningspapirer for minst ett foretak som er regnskapspliktig etter regnskapsloven og for minst ett enkeltpersonforetak. Ovennevnte overgangsregel gjelder for øvrig fortsatt.
Den nye forståelsen av praksiskravet er inntatt i Finanstilsynets veiledning til søknad om autorisasjon som regnskapsfører. Veiledningen er også utvidet med nærmere omtale av den delen av praksiskravet (inntil 1600 timer) som kan dekkes inn fra praksis som skatterevisor i Skatteetaten, som revisor i offentlig sektor eller som foreleser på universitet/høyskole.
Veiledningens nye omtale av praksiskravet er gjengitt nedenfor. Hele veiledningen med omtale av de øvrige autorisasjonsvilkårene (utdanning, vandel, økonomisk vederheftighet mv) er tilgjengelig her.
---
Praksiskrav for autorisasjon - fra Finanstilsynets veiledning:
"1. Det kreves to års relevant praksis. Hva som anses som relevant praksis er beskrevet i regnskapsførerforskriften § 1-2.
2. Regnskapsføring etter bokførings- og regnskapsloven, herunder pliktig regnskapsrapportering
Relevant praksis er registrering av regnskapsopplysninger i henhold til bokføringslovens prinsipper. Bokføringsloven § 2 angir hvilke type foretak som skal følge bokføringsloven (hvem som er bokføringspliktige). Praksis fra foretak som ikke er bokføringspliktige kan etter en konkret vurdering gis uttelling. Slik praksis må likevel uansett suppleres med utarbeidelse av årsregnskap og ligningspapirer, jf nærmere om dette nedenfor.
Relevant praksis omfatter også pliktig regnskapsrapportering, jf bokføringsloven § 3. Dette innebærer visse typer regnskapsrapportering etter regnskapsloven, merverdiavgiftsloven, ligningsloven, skattebetalingsloven og folketrygdloven. Blant annet på dette grunnlag kan praksis fra lønnsføring legges til grunn.
Det er et absolutt krav at regnskapspraksisen har omfattet utarbeidelse av årsregnskap. Dette innebærer teknisk oppstilling av resultatregnskap og balanse, herunder utarbeidelse av noter i henhold til regnskapsloven § 3-2, jf kapittel 6 og 7. Finanstilsynet hensyntar også årsregnskapspraksis for foretak som ikke er regnskapspliktige, men frivillig velger å avlegge regnskap etter regnskapslovens regler, herunder levere Næringsoppgave 2. Videre skal regnskapspraksisen ha omfattet utarbeidelse av ligningspapirer etter ligningsloven. Det skal være utarbeidet ligningspapirer for minst ett foretak som er regnskapspliktig etter regnskapsloven og for minst ett enkeltpersonforetak.
Frem til 1. januar 2011 opprettholder Finanstilsynet tidligere behandlingspraksis, som innebærer at søker enten må ha utarbeidet årsregnskap etter regnskapsloven eller utarbeidet ligningspapirer etter ligningsloven. Dette betyr at søknader som mottas før 1. januar 2011 kan oppnå autorisasjon på grunnlag nevnte praksis.
Regnskapspraksisen skal dokumenteres i et eget skjema, og være bekreftet av arbeidsgiver, eventuelt av revisor for det selskapet hvor regnskapspraksisen er opparbeidet.
3. Revisjon
Variert praksis fra lovbestemt revisjon etter revisorloven er fullt ut relevant praksis på lik linje med regnskapsføring etter bokførings- og regnskapsloven.
Revisjonspraksisen skal dokumenteres i eget skjema, og være bekreftet av arbeidsgiver. Se for øvrig punkt 5 nedenfor.
4. Annen praksis (inntil ett år av praksiskravet)
Det kan legges til grunn 1600 timer praksis opparbeidet som skatterevisor i Skatteetaten, som revisor i offentlig sektor eller som foreleser på universitet/høyskole.
Skatterevisjon
Utgangspunktet er at søker skal ha vært i stilling som skatterevisor. Dette innebører arbeidsoppgaver innen ligningskontroll av næringsdrivende, herunder kontroll av hvorvidt de næringsdrivende oppfyller lover og forskrifter på regnskaps- og skatteområdet. Slike kontroller kan være etterberegning av grunnlaget for de næringsdrivendes inntekts- og formuesbeskatning, og etterberegning av grunnlaget for offentlige avgifter som merverdi- og arbeidsgiveravgift.
Søker som har vært i annen stilling i Skatteetaten enn skatterevisor, hvor deler av arbeidet kan sidestilles med skatterevisjon, kan få noe av denne praksisen godkjent etter en samlet vurdering av søkers praksis og utdanning.
Praksis fra Skatteetaten godkjennes time for time, og må dokumenteres med attest fra arbeidsgiver som vise antall timer søker har opparbeidet seg innen områdene nevnt ovenfor.
Offentlig revisjon
Søker må som ansatt i Riksrevisjonen eller i kommune/fylkeskommune ha utført revisjonsoppgaver som klart er relevante i forhold til revidering av årsregnskap for regnskapspliktige.
Praksisen godkjennes time for time og må dokumenteres med attest fra arbeidsgiver som viser innholdet i (utførte oppgaver) og omfanget av (antall timer) praksisen.
Forelesning
Søker må ha undervist i emnene finansregnskap eller skatterett. Dersom søker har vært alene om ansvaret for kurset og forelesningene, vil kurs som utgjør 12 studiepoeng regnes som ett års praksis. Dersom søker ikke har vært alene om ansvaret må antall praksistimer utregnes etter ansvarsfordelingen.
Undervisningspraksis fra skoler som ikke er høyskole eller universitet er ikke relevant, selv om pensum tilsvarer innholdet i kurs som tilbys på høyskole eller universitet.
Undervisningspraksisen må dokumenteres med attest fra utdanningsinstitusjonen som angir hvilken periode det er undervist i hvilke(t) kurs, og hvor stor del av ansvaret søker har hatt for undervisningen i kurset. Fagplanen for kurset bør legges ved."
