Nordhaug og Gooderham er professorer ved Norges Handelshøyskole i Bergen.
Det sies at de små og mellomstore bedriftene (SMB) skal "redde landet" når olje- og gassressursene tørker inn. Det tales også i næringslivskretser og blant politikere profetisk om de titusener av "ufødte bedrifter" fremtidens verdiskaping må bygge på. Det er vel og bra. Men i dag sliter mange av de allerede fødte småbedriftene med en tøff konkurransesituasjon. Mange har ikke minst store problemer med å skaffe seg nødvendig og riktig kompetanse når det gjelder økonomistyring og ledelse. Et av problemene er at de ofte mangler kompetanse om hva slags kompetanse de egentlig trenger, hvor de skal skaffe den og eventuelt hvordan de kan utvikle den selv. Hvem kan hjelpe dem ?
SND har i de siste årene begynt å vri sin innsats over fra finansiering av maskiner og utstyr til tiltak som kan tilføre bedrifter kompetanse, skape nettverk og bidra til endringsprosesser. Denne overgangen skaper nye utfordringer. Et sentral spørsmål er hvilke muligheter småbedriftene har til å skaffe seg nødvendig kompetanse gjennom nyrekruttering, opplæring og bedriftssamarbeid, samt gjennom konsulentbistand og SND-støtte. Et annet spørsmål er om ikke de to sistnevnte formene for kompetansebistand har vesentlige mangler i forhold til de små og mellomstore bedriftenes måte å arbeide på. Problemet med slik bistand, er blant annet at den sjelden er særlig langvarig eller gir permanente effekter. Det blir gjerne mange korte besøk, og kompetansen blir sjelden liggende igjen i bedriftene når konsulentene forsvinner.
Et nyere offentlig fremstøt i forhold til SMB, er de såkalte næringshagene utviklet av Selskapet for industrivekstanlegg (Siva). Ideen ble unnfanget for et par år siden, og en del næringshager er etablert. Tanken er å samle små og store kunnskapsintensive virksomheter under samme tak, og å få til en infrastruktur på IT-siden som muliggjør fjernundervisning og telependling. Vekten er lagt på samlokalisering og en felles infrastruktur som gir stordriftsfordeler. I tillegg til at Siva går inn som investor, tilbyr selskapet også subsidiering av lønn til en "gartner" som skal hjelpe til med rekruttering, nettverksbygging og utvikling av infrastruktur de første fem årene. Næringsgartneren gir altså råd om kompetanse og teknologi i en startfase. Men hva skjer senere ?
Her står de mange tusen regnskapsførere som arbeider rundt i hele landet sentralt. Deres rolle som utviklingsagenter og verdiskapere gjennom sin bedriftsrådgiving, er totalt neglisjert i norsk næringspolitikk. Tradisjonelt har de arbeidet på regnskapssiden, men i de siste årene har stadig flere byråer utviklet et bredere spektrum av rådgivningstjenester. De er i ferd med å bli viktige verdiskapingsagenter i norsk næringsliv. Denne rollen er oversett og sterkt undervurdert i det politiske systemet, for eksempel i forhold til den store oppmerksomhet SND og enkelte andre store offentlige eller halvoffentlige institusjoner har fått. Vi har med andre ord med en skjult bedrifts- og næringsutvikling å gjøre, som har unnsluppet politikerne og næringsbyråkratenes oppmerksomhet.
En måte å klargjøre regnskapsbyråenes rolle på, er å sammenlikne dem med konsulentfirmaer. Den viktigste forskjellen er at slike firmaer er lite brukt av småbedriftene, mens regnskapsførerne betjener svært mange. Noe av grunnen kan være at konsulentenes tjenester er for dyre eller at småbedriftene ikke ser dem som relevante problemløsere. Men det kan også skyldes at regnskapsbyråene er usedvanlig godt spredt i alle regioner og kommuner, mens konsulentfirmaene er mer konsentrert om større byer og tettsteder. Den største konsentrasjonen finner vi i Oslo og Akershus, samt Bergen, Stavanger og Trondheim.
Blant de relativt få småbedrifter som kjøper konsulentfirmaenes tjenester, vil kontakten med disse firmaene vanligvis være langt mindre enn kontakten med regnskapsbyrået. Konsulenter hyres inn og ut etter behov, mens regnskapsførernes aktivitet følger av lovbestemmelser som krever løpende kontakt. Dette er et godt utgangspunkt for kompetanseoverføring fra regnskapsbyråene til småbedriftene. I tillegg har byråene som regel meget langvarige forhold til sine kundebedrifter, forhold som bygger på stor grad av gjensidig tillit.
Den høye graden av varighet i kontakten, kombinert med en mer løpende og intens samhandling, bidrar både til å skape en nærhet og tillit mellom kundebedrift og regnskapsbyrå som konsulentfirmaer generelt ikke er i stand til å oppnå. I enkelte tilfeller er nærheten så stor at grensene mellom kundebedrift og byrå langt på vei utviskes. Regnskapsførerne ses på som en forlenget del av bedriften og konsulteres ofte som om de var en slags interne økonomiledere og ikke eksterne leverandører av tjenester.
Jo større nærheten og kontakten er mellom byrå og kundebedrift, desto mer vil regnskapsførerne tilegne seg spesifikke kunnskaper om småbedriftene. Eksempler er kjennskap til bedriftskulturen, kunnskaper om lederens personlighet og arbeidsmåte, kunnskap om spesielle problemer i virksomheten og innsikt i konkurransesituasjonen. I tillegg har regnskapsførerne i utgangspunktet førstehånds innsyn i lønnsomhet og regnskapsforhold.
Til sammen utgjør disse kompetanseelementene i mange byråer en totalkompetanse som få andre eksterne aktører ville være i stand til å utvikle, fordi deres kontakt er mer sporadisk. Regnskapsbyråenes mulighet til å utvikle en sterk kundespesifikk forståelse, gjør at de kan løse problemer ut fra en kunnskapsbasert innlevelse i småbedriftenes situasjon. Konsulentfirmaenes muligheter til å klare dette, er normalt svært beskjedne, all den tid samhandling og samarbeid gjennom flere år vanskelig kan erstattes av generell konsulentkompetanse anvendt over langt kortere tidsrom.
Et annet forhold som gjør at regnskapsbyråene er lokale verdiskapere, er at de kan koble sammen småbedrifter som arbeider med de samme problemene, innenfor en bransje eller på tvers av bransjer. Gjennom å gjøre det, har mange regnskapsførere bidratt til å skape lokale og regionale SMB-nettverk.
Konklusjonen er at norske regnskapsførerer allerede bidrar til å skape bedriftsutvikling og dermed også næringsutvikling i Norge, samtidig som deres verdiskapende rolle er i ferd med å styrkes gjennom økt innslag av rådgivning på et bredere plan. En næringspolitisk utfordring blir derfor å se nærmere på deres bidrag og potensiale i forhold til SMB-sektoren. Ikke minst av hensyn til de mange ufødte småbedriftenes overlevelsesmuligheter.
