Skattedirektoratet har uttalt at arbeidsgivers dekning av autorisasjonsgebyr for en ansatt regnskapsfører ikke utløser fordelsbeskatning hos den ansatte. Uttalelsen er i samsvar med hva NARF har ment og informert om i tidligere medlemsskriv mv.
I sitt brev uttaler Skattedirektoratet følgende:
"Autorisasjonsordningen følger av lov av 18. juni 1993 nr 109 om autorisasjon av regnskapsførere. Loven pålegger regnskapsførere autorisasjonsplikt idet enhver som i næring påtar seg å føre regnskap for andre i henhold til denne lovens § 1, skal være autorisert av Kredittilsynet i samsvar med kravene for autorisasjon. Loven stiller en rekke krav til kvalifikasjoner hos - og tilsynsordninger for - den autoriserte. Det betales et gebyr for denne autorisering til Kredittilsynet.
Det følger av regnskapsførerloven § 11 at selskap kan påta seg regnskapsføring for andre såfremt selskapets daglige leder er autorisert regnskapsfører. I dette ligger et krav om at selskapets daglige leder skal være autorisert etter ordningen, men at det også er tilstrekkelig at én ansvarlig i selskapet - daglig leder - er autorisert. For ansatte regnskapsførere er autorisasjon således ingen betingelse for å kunne utføre arbeidet. Det er videre slik at autorisasjonen er knyttet til den enkelte person, og ikke til stillingen som sådan. Slutter den ansatte regnskapsfører i tjenesten, vil denne beholde autorisasjonen uavhengig av ansettelsesforholdet. Slik sett vil det å inneha autorisasjon kunne fremstå som en privat fordel, idet autorisasjonen følger personen og ikke ansettelsesforholdet.
Skattedirektoratet finner likevel at disse forhold ikke kan være avgjørende for den skattemessige behandlingen for ansatte regnskapsførere. Selv om autorisasjon ikke er en nødvendig betingelse for å kunne utføre arbeidet, er autorisasjon likevel nært knyttet til utøvelsen av arbeidet. Til dette kommer at den tvungne autorisasjonsordningen i stor grad ivaretar offentlige interesser. Selskapet står fritt til å avgjøre om den ansatte regnskapsfører skal ha slik autorisasjon, men det antas likevel praktisk og hensiktsmessig for selskapets organisering og innretning av virksomheten at flere ansatte er autorisert.
Skattedirektoratet finner på grunnlag av det ovennevnte at arbeidsgivers dekning av autorisasjonsgebyr for en ansatt regnskapsfører ikke utløser fordelsbeskatning hos den ansatte. Arbeidsgivers refusjon eller utgiftsgodtgjørelse av autorisasjonsgebyret vil etter dette følge nettometoden, idet ytelsen gjelder kostnader i forbindelse med utførelsen av arbeidet, jf skatteloven § 5-11."
