Endringene er gitt med virkning fra 1. januar 2004, men tidligere anvendelse tillates.
Samtlige norske regnskapsstandarder er tilgjengelige på nettsidene til Norsk RegnskapsStiftelse:
Endelige NRS
Foreløpige NRS
Høringsutkast
Diskusjonsnotat
Nedenfor gis en omtale av årets endringer. For mer om dette og standardsettingen generelt vises det for øvrig til RegnskapsStiftelsens Statusrapport for 2003.
1. Nye endelige standarder
NRS (F) Usikre forpliktelser og betingede eiendeler og NRS (F) Leieavtaler er omgjort til endelige standarder i 2003 (henholdsvis NRS 13 og NRS 14). Det er ikke gjort materielle endringer i disse standardene. Som følge av omlegging av NRS 3 (se nedenfor) er imidlertid henvisningene i NRS 13 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler punkt 1 tidligere sjette avsnitt ikke lenger aktuelle, og avsnittet er derfor slettet.
2. Endringer i endelige standarder
2.1 NRS 3 Hendelser etter balansedagen
NRS 3 Betingede utfall og hendelser etter balansedagen ble fastsatt i 1992. Dens virkeområde ble vesentlig redusert ved fastsettelse av NRS (F) Usikre forpliktelser og betingede eiendeler som foreløpig standard i 2000 (nå omgjort til endelig, jf ovenfor). Standarden har etter dette hatt tilsvarende virkeområde som den gjeldende internasjonale standarden IAS 10, hendelser etter balansedagen, men IAS 10 har en langt mer fullstendig behandling av dette temaet.
NRS 3 er derfor erstattet med en ny standard som svarer til IAS 10. Standarden er for det aller meste en fri oversettelse av den internasjonale. Av praktiske hensyn har en også valgt å følge samme disposisjon og nummerering som i IAS 10.
På et par områder inneholder imidlertid NRS 3 mer rettledning eller angir flere alternativer enn IAS 10, hvilke er markert som A-punkter i standarden. Dette gjelder f eks punkt 11A der det stadfestes at det fortsatt er god regnskapsskikk i Norge å føre styrets forslag til utbytte som kortsiktig gjeld. I IAS 10 er det derimot slik at forslag til utbytte som styret vedtar etter balansedagen heller ikke skal innarbeides i regnskapet som en forpliktelse på balansedagen, men i stedet beholdes som en del av egenkapitalen. Herom er det for øvrig presisert i standarden punkt 12A at det ikke er tatt stilling til om regnskapsføring av utbytte i samsvar med IAS 10 er uforenlig med regnskapsloven. Regnskapspliktige som eventuelt skulle ønske å anvende IAS-løsningen må i så fall altså bedømme ("ta ansvar for") det selv.
Les NRS 3 Hendelser etter balansedagen (1992 - revidert 2000 og 2003).
2.2 NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak
NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak har som formål å ivareta de spesielle forhold som følger av regnskapslovens forenklingsregler for små foretak. Standarden ble første gang utgitt i 1999, og fikk status som endelig NRS i 2000. Standarden oppdateres årlig, og nå altså senest i 2003.
Foruten ajourføring som følge av endringer i lovverk og øvrige standarder, er det i 2003 gjort enkelte presiseringer og utvidelser av områder som omtales. I selve standarden er de steder det er gjort endringer markert med loddrett strek i margen. I tillegg er endringene oppsummert i vedlegg. Endringene omfatter følgende poster (henvisning til angjeldende NRS-kapittel i parantes):
- Definisjonen av små foretak er noe utdypet (kapittel 1.2).
- Beskrivelsen vedrørende balanse- eller kostnadsføring av FoU er presisert (kapittel 4.3.1.1.1). Dette har sammenheng med endringer i NRS (F) Immaterielle eiendeler (se nedenfor).
- Det er tatt inn en redegjørelse for hvordan SkatteFUNN-ordningen skal regnskapsføres (kapittel 7.1.1.2.5).
- Beskrivelsen av krav til redegjørelse for likestilling i årsberetningen er noe utdypet. Herom er det lagt til grunn at små foretak normalt kan begrense redegjørelsen til å opplyse om andel av kvinner og menn i virksomheten fordelt på ansatte og styret (kapittel 9.2.4).
- Reglene for regnskapsføring av fusjon av små foretak til kontinuitet er noe utdypet, og det er angitt enkelte ytterligere forenklinger (kapittel 10.3).
- Ved fisjoner til virkelig verdi gis små foretak anledning til å fortsette praksisen med å føre tap og gevinst på overdratte eiendeler og gjeld mot opptjent egenkapital i overdragende selskap (kapittel 10.4). Dette er presisert som følge av endring for øvrige foretak i NRS (F) Fisjon (se nedenfor).
Les NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak (1999 - Endelig NRS 2000 - revidert 2002 og 2003).
2.3 NRS 9 Fusjon
I stedet for å ha en egen omtale, er punkt 7 om fusjon mellom små foretak endret slik at det i sin helhet i stedet henvises til det som står i NRS 8, nærmere bestemt dens kapittel 10.3.
Les NRS 9 Fusjon (1999 - Endelig NRS 2001 - revidert 2002 og 2003).
3. Endringer i foreløpige standarder
3.1 NRS (F) Opplysninger om nærstående parter
Standarden er endret i 2003 for å oppdatere grunnlaget for standarden og foreta korrekte henvisninger til annet regelverk. Det er ikke gjort materielle endringer.
Les NRS (F) Opplysninger om nærstående parter (1996 - revidert 2003).
3.2 NRS (F) Konsernregnskap
Standarden kom i 1999, og er senere revidert i både 2001 og 2002. I 2003 har den vært på høring, hvilket har avstedkommet følgende materielle endringer:
- Siste avsnitt i pkt 2.6 - "Ved utdeling av eiendeler til minoritetsinteresser er forskjellen mellom virkelig verdi av eiendelene og balanseført minoritetsinteresse en egenkapitaltransaksjon for konsernet" - er slettet. Dette avsnittet har ofte blitt misforstått og i praksis medført at gevinst ved utdeling av eiendeler til minoritetsinteresser ikke har blitt resultatført.
- Punkt 3.2 første avsnitt siste setning som omhandler regnskapsføring av kontinuitetsunntak, er etter den endringen som ble foretatt i 2002 i standarden punkt 5.5, ikke lenger konsistent med innholdet i punkt 5.5. Setningen er derfor endret til: "Transaksjoner mellom de sammenslående parter forut for sammenslåingen bør elimineres, så langt praktisk mulig."
Les NRS (F) Konsernregnskap (1999 - revidert 2001, 2002 og 2003).
3.3 NRS (F) Immaterielle eiendeler
Etter å ha vært på høring er det i oktober 2003 gjort følgende materielle endringer i standarden:
- RegnskapsStiftelsen har kommet til at bruken av regnskapslovens spesielle vurderingsregel for forskning og utvikling, som tillater kostnadsføring, bør begrenses for alle regnskapspliktige som ikke er små foretak. Dette som følge av at IAS/IFRS ikke tillater slik kostnadsføring. En regnskapsstandard kan neppe forby en regnskapsmessig løsning som er eksplisitt tillatt i loven, men det er valgt formuleringer som gjør det klart at løsningen bør unngås. Endringen har gjort det hensiktsmessig å bytte rekkefølgen på punktene 2.2.4 og 2.2.5. Det opplyses i denne forbindelse om at Regnskapslovutvalget har foreslått en innstramming av lovbestemmelsen som materielt sett svarer til den anbefalte løsningen, jf. NOU 2003: 23 avsnitt 10.6.2.
- Avsnittene som gjelder nedskrivning i standardens punkt 2.5 og 2.6 er strøket som følge av at disse er dekket av NRS Nedskrivning. I standard-delen (punkt 3) er det tilsvarende gjort endring med henvisning til NRS Nedskrivning.
Ved høringsnotat av desember 2002 har IASB foreslått omfattende materielle endringer i IAS 38. På denne bakgrunn melder RegnskapsStiftelsen at det på nåværende tidspunkt ikke vært sett som hensiktsmessig å foreta en grundigere revisjon av NRS Immaterielle eiendeler enn det som fremkommer ovenfor.
Les NRS (F) Immaterielle eiendeler (2000 - revidert 2003).
3.4 NRS (F) Fisjon
Standarden utkom første gang i 2000, og har vært revidert i både 2001 og 2002. I oktober 2003 har den blitt gjenstand for en ny materiell endring, etter forutgående høringsrunde. Om endringen:
Regnskapslovens utgangspunkt er at når en transaksjon måles til virkelig verdi, vil mer- og mindreverdier bli realisert og resultatført. NRS (F) Fisjon har til nå oppstilt et unntak fra kongruensprinsippet, ved at virkningen av mer- og mindreverdier som blir realisert skulle føres direkte mot egenkapitalen. Det har vært faglig uenighet om denne løsningen, og mange har ikke fulgt endringen i praksis. Etter en tids virke har RegnskapsStiftelsen kommet til at det ikke bør være noe unntak fra kongruensprinsippet ved fisjon. Dette medfører at siste setning i punkt 41 er endret til: "Tap og gevinst på overdratte eiendeler og gjeld skal resultatføres". Videre er andre setning i punkt 55 "Differansen skal føres mot opptjent egenkapital i overdragende selskap, jf pkt 41" strøket.
Hva gjelder små foretak gis de imidlertid anledning til å fortsette praksisen med å føre tap og gevinst på overdratte eiendeler og gjeld mot opptjent egenkapital i overdragende selskap, jf kapittel 10.4 i NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak.
Les NRS (F) Fisjon (2000 - revidert 2001, 2002 og 2003).