Utvalget foreslår at de nye reglene trer i kraft fra 1. januar 2005 med virkning for regnskapsåret 2005. Før den tid skal imidlertid forslagene på høring.
Noen "highlights" fra utredningen - forslag til endringer i forhold til någjeldende regler:
-
Børsnoterte foretak vil fra år 2005 (utsatt overgang til år 2007 for enkelte) måtte avlegge sine konsernregnskap etter de internasjonale standardene IAS/IFRS, mens andre foretak gis adgang til det. Selskapsregnskapet, også for de børsnoterte, skal alltid avlegges etter regnskapslovens system.
-
Regnskapsloven skal fortsatt være en rammelov - tilpasset internasjonale standarder - og supplert med forskrifter og norske regnskapsstandarder.
-
Det åpnes for adgang for foretak med sesongmessige svingninger til å anvende annet regnskapsår enn kalenderåret, hvis det øker årsregnskapets informasjonsverdi.
-
De beløpsmessige grensene for å bli ansett som små foretak økes, nærmere bestemt fra 40 til 60 millioner kroner i salgsinntekt og fra 20 til 30 millioner kroner i balansesum.
-
Små foretak beholder unntaket fra konsernregnskapsplikten med de forhøyede terskelverdiene som er nevnt i punktet over.
-
Det innføres forenklinger i regnskapsføringen i forbindelse med overgangen fra å være i kategorien "små" til å bli et større foretak.
-
Det gis adgang for små foretak til å regnskapsføre fisjoner til kontinuitet (mao at eiendeler og gjeld i de fisjonerte foretakene kan videreføres til balanseførte verdier).
-
Det åpnes for utvidet bruk av virkelig verdi ved at det vil være pliktig for enkelte finansielle instrumenter (flere enn i dag, med unntak for små foretak som fortsatt kan vurdere til kost), og tillatt for investeringseiendommer og biologiske eiendeler (eiendeler innen oppdrettsnæringen og skogbruk). Bruk av virkelig verdi forutsetter i alle tilfeller at virkelig verdi kan måles pålitelig.
-
Eventuell ikke-realisert økning i egenkapital som følge av virkelig verdi-vurdering av investeringseiendommer og biologiske eiendeler, foreslås avsatt til bundet fond (for nøytralisering i forhold til utbyttegrunnlaget mv). For de øvrige endringene i regnskapsloven, foreslås det ingen slik binding av eventuell økning i egenkapitalen.
-
Det foreslås innføring av funksjonsinndelt resultatoppstilling som valgfritt alternativ til dagens artsinndelte.
-
Det foreslås utvidete noteopplysningskrav om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer ved at det skal gis opplysninger om selskapets gjeldende politikk om avlønning av daglig leder for foretak med noterte verdipapirer og allmennaksjeselskaper. Videre foreslås det et spesifikt krav om å bekrefte at i den grad ytelser eller avtaler til ledende personer ikke er opplyst om i note, skyldes dette at slike ytelser eller avtaler ikke forekommer (negativ bekreftelse). Små foretak er ikke omfattet av endringsforslaget.
-
Det gis ytterligere forenklinger i notekravene for små foretak (så langt det er mulig innenfor EF-direktivene, med unntak av noen få tilfeller). Omfatter blant annet bortfall av dagens notekrav om å opplyse om aksjeeiere og lederlønninger (jf hhv § 7-42 annet og tredje ledd og § 7-44) samt forenkling av notekravet for anleggsmidler i § 7-39.
-
Årsberetningen: Det foreslås at forhold av ikke-finansiell karakter, herunder om arbeidsmiljøet og det ytre miljø, bare pliktes omtalt i den utstrekning det er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat og finansielle stilling. Ut fra dette foreslås det også at plikten til å redegjøre for likestilling mellom kjønnene ikke videreføres samt at et forslag om å gi opplysninger om etnisk diskriminering ikke følges opp.
-
Offentlighet: Det foreslås innsendingsplikt til Regnskapsregisteret for alle regnskapspliktige. På den annen side fjernes kravet om at regnskapsdokumentene må holdes tilgjengelig for innsyn hos den regnskapspliktige selv.
-
Om plikten til å anvende IAS/IFRS for børsnoterte foretak (jf første strekpunkt) er det forutsatt i EØS-reglene at hvert land skal ha en særskilt kontrollordning for disse selskapenes finansielle rapportering, og som skal påse at regnskapene avlegges i samsvar med de internasjonale standardene IAS/IFRS. Det foreslås derfor etablert en slik kontrollordning med Kredittilsynet som overordnet, administrativ myndighet. Utvalget er delt i synet på hvem som skal stå for selve utførelsen av kontrollen. Flertallet går inn for at oppgaven delegeres til Oslo Børs, mens et mindretall på 5 mener at Kredittilsynet også bør stå for den utøvende kontrollen. Kontrollordningen vil kun omfatte børsnoterte foretak, og ikke de foretakene som eventuelt frivillig benytter seg av adgangen til å avlegge sine konsernregnskap etter IAS/IFRS.
Det vil for ordens skyld nevnes at utredningen har mindretallsinnstillinger også på enkelte andre områder enn det som gjelder kontrollordningen for børsnoterte foretak. Disse er imidlertid ikke reflektert i punktlisten ovenfor.
Når det gjelder ikrafttredelse av reglene, foreslår utvalget at dette skjer fra 1. januar 2005 med virkning for regnskapsåret 2005. Det foreslås imidlertid også at de regnskapspliktige skal kunne velge å anvende de nye reglene i lovens kapittel 3-7 allerede for regnskapsåret 2004.
Utredningen kan leses i sin helhet her:
NOU 2003: 23 Evaluering av regnskapsloven (pdf-format). Kapittel 1 har et sammendrag av forslagene (side 13 i utredningen).
Evalueringsarbeidet er ledet av statsautorisert revisor Finn Berg-Jacobsen. Utvalget for øvrig har bestått av 14 medlemmer fra ulike organisasjoner, deriblant NARF ved fagsjef Hanne Opsahl (til erstatning for Anne Bøhmer-Gravdahl fra og med 19. november 2002). Fagutvalget i NARF har vært representantens referansegruppe i arbeidet.
Fagutvalget deltok for øvrig også selv på Regnskapslovutvalgets åpne høring, avholdt i oktober 2002. Høringskommentarene fra den gang kan leses
her. Som en vil se av forslagene i utredningen har NARF fått gjennomslag for de fleste av synspunktene som ble tilkjennegitt under høringen.
Den som ser tilbake til da regnskapsloven kom i 1998, vil kanskje huske at debatten gikk høyt om lovens redaksjonelle utforming. Av hensyn til tilgjengeligheten for små foretak og sett hen til at denne gruppen utgjør hoveddelen av det norske næringslivet, var for eksempel NARF blant dem som mente at loven burde "snus" slik at reglene i stedet ble gitt med utgangspunkt i småforetakene og med tilleggskrav for de øvrige. Forslaget i utredningen innebærer ingen slik strukturell endring av regnskapsloven.
Til orientering vil det imidlertid nevnes at et mindretall på 4 utvalgsmedlemmer, deriblant medlemmet fra NARF, har avgitt en særmerknad som forutsetter at dette utredes videre. I særmerknaden vises det blant annet til et Stortingsvedtak fra 2002 der Regjeringen bes ta initiativ til en uavhengig og tverrfaglig utredning av næringslovgivningen for små og mellomstore bedrifter med sikte på forbedringer som kan stimulere til næringsutvikling og nyskapning.
Når det altså ikke fremmes noe konkret forslag fra mindretallet nå, har dette sammenheng med den nevnte og forestående gjennomgangen. Mindretallet legger således til grunn at lovens redaksjonelle utforming tas opp igjen til vurdering der.
