Regnskapsloven § 4-1 tredje ledd og § 6-3 tredje ledd
Av: Liv Veiteberg Braaten, NARF
Endringene har i hovedsak sin bakgrunn i et ønske om et større behov for rettledning. Standarden fremstår som svært omfattende og har nærmest karakter av å være en lærebok da både krav til regnskapsføring, begrunnelse for disse kravene, veiledende tekst og eksempler er innarbeidet. Dette er hensiktsmessig for brukerne av standarden som har behov for implementeringsveiledning.
Standardens virkeområde
Formålet med denne regnskapsstandarden er å beskrive hva som er god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner som er regnskapspliktige. Ideelle organisasjoner omfatter veldedige og allmennyttige organisasjoner og institusjoner, samt andre organisasjoner og foreninger, eksempelvis politiske partier og fag- og yrkesorganisasjoner. En organisasjon som bare har til formål å skaffe medlemmene økonomiske fordeler anses ikke som ideell.
For at en organisasjon skal kunne anses som allmennyttig legges det vekt på at den arbeider for å ivareta allmenne samfunnsinteresser på tvers av særinteresser og at den er tilgjengelig for et bredt spekter av mennesker. For eksempel omfattes blant annet idrettslag, miljøorganisasjoner, kor, korps og humanitære og religiøse organisasjoner av begrepet, mens eksempelvis nærings-, yrkes- og arbeidslivsorganisasjoner og vitenskapelige organisasjoner ikke omfattes.
Nærmere om bakgrunnen for og innholdet i standarden
Regnskap og økonomistyring i ideelle organisasjoner er kanskje mer krevende enn tradisjonelle regnskap. Fordi ideelle organisasjoner har som formål å gjennomføre ulike aktiviteter som realiserer deres ideelle formål og ikke økonomisk virksomhet som gir god avkastning, er det mest sentrale hensyn i regnskapsavleggelsen hvorvidt det ideelle formålet faktisk oppfylles. Dette er også det brukerne av regnskapene til ideelle organisasjoner primært ønsker informasjon om. De har behov for informasjon knyttet til hvordan anskaffede midler blir benyttet, i hvilken grad organisasjonen lykkes med å oppfylle sitt mål og hvor effektivt midlene blir benyttet. En ideell organisasjon har en noe annerledes sammensetning av regnskapsbrukere enn foretak med økonomisk virksomhet. Foreninger og stiftelser har ikke eiere/investorer, og de er dermed ikke relevante brukere for dem. Ideelle organisasjoner har ofte bidragsytere - offentlige og private - og bidragsmottakere som brukere. Eksempelvis er medlemmer sentrale brukere i foreninger.
Organisasjoner er avhengig av omverdenens tillitt, derfor blir behovet for kontroll av at mottatte midler blir forvaltet i samsvar med organisasjonens formål viktig. I utformingen av god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner er det lagt vekt på å innfri regnskapsbrukerens spesielle informasjonsbehov. I arbeidet med standarden har derfor kravet til sammenligning og sammenstilling i noen tilfeller måttet vike for bedre å vise hvordan de ideelle organisasjonene anskaffer og bruker midlene.
Det tas sikte på at NRS(F) God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner fastsettes som endelig standard med virkning for regnskapsåret 2010, da det anses å være vunnet nok praktisk erfaring med anvendelsen av den foreløpige. En endelig regnskapsstandard skal følges. Dette medfører videre at regnskapsførere som fører regnskap for ideelle organisasjoner må sette seg inn i standarden og vurdere å ta den i bruk. Tilbakemeldinger så langt fra de som har tatt den i bruk er at brukerne til regnskapene er godt fornøyd.
Regnskapsstandarden gir en del unntak i forbindelse med grunnleggende regnskapsprinsipper som transaksjon, opptjening og sammenstilling og en del fortolkninger av disse. Dette får blant annet konsekvenser for når inntekter og utgifter skal inntektsføres og kostnadsføres i regnskapet. I tillegg åpner regnskapsloven for at ideelle organisasjoner kan presentere regnskapet etter en annen oppstillingsplan enn den tradisjonelle. I forlengelsen av dette anbefaler standarden en aktivitetsbasert oppstillingsplan. Enkelte av unntakene og fortolkningene er belyst nærmere i det følgende.
Oppstillingsplan
Regnskapspliktige kan normalt velge mellom å føre resultatregnskap etter art eller funksjon, jf. regnskapsloven §§ 6-1 til 6-1a. Ideelle organisasjoner har, som nevnt ovenfor, ikke hovedfokus på inntjening, men på oppfyllelse av virksomhetens ideelle formål. For de organisasjoner som omfattes av regnskapsstandarden, anbefales det å utarbeide resultatregnskap etter aktivitet, altså et aktivitetsregnskap.
Formålet med aktivitetsregnskap er å vise alle anskaffede midler fordelt på hovedtyper, og hvordan disse er anvendt i løpet av regnskapsåret. Brukeren av regnskapet skal kunne lese av regnskapet hvordan den ideelle organisasjonen har finansiert sine aktiviteter, eksempelvis ved medlemsinntekter, tilskudd, gaver eller andre kilder. Videre skal det fremgå av oppstillingsplanen hvordan midlene er anvendt til formålet og hvor store kostnader som har påløpt til å anskaffe midler.
Formålskapital (egenkapital)
Organisasjonens eiendeler vil normalt være finansiert ved en kombinasjon av gjeld og egenkapital. Som gjeld defineres alle forpliktelser som kan kreves dekket i organisasjonens eiendeler. Egenkapital er differansen mellom organisasjonens eiendeler og gjeld på et gitt tidspunkt. Til forskjell fra andre virksomheter er (vanligvis) denne egenkapitalen en kapital som fullt ut skal brukes til virksomhetens formål og ikke til ”egennytte”, utdeling eller lignende. For å søke å billedgjøre dette, og for leseren gjøre det lettere å forstå at denne kapital skal benyttes til virksomhetens formål, er det foreslått å benytte begrepet formålskapital istedet for egenkapital. Dette forutsetter imidlertid at organisasjonen bruker standarden fullt ut, herunder anbefalingen om å avlegge aktivitetsregnskap.
Noteopplysninger – formålsprosent
Notekravene i regnskapsloven er ikke tilpasset ideelle organisasjoner som ikke driver næringsvirksomhet. Hvilke noteopplysninger som skal gis, må tilpasses den enkelte organisasjon, blant annet kan det foreligge særskilte noteopplysninger som er pålagt i henhold til særlige regelverk eller forskrift.
En noteopplysning det for øvrig er satt fokus på i standarden er formålsprosenten. Formålsprosenten er et nyttig nøkkeltall i forhold til driften i innsamlingsorganisasjonen og forteller hvor mye som faktisk er brukt på det ideelle formålet. Den anses å skape en positiv vinkling rundt formålsaktiviteten.
Transaksjonsprinsippet
Transaksjonsprinsippet betyr at transaksjoner skal regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Det er gjennomførte transaksjoner som er gjenstand for regnskapsføring og måling.
Fastsettelse av transaksjonstidspunktet, herunder avgjørelsen av om en transaksjon har funnet sted, byr på andre og større utfordringer enn for regnskapspliktige med økonomisk formål. Eksempelvis mottar ideelle organisasjoner gaver. Gaver er en ensidig handling som det ikke gis vederlag for og disse oppfyller derfor ikke fullt ut kriteriene for en regnskapsmessig transaksjon. Som hovedregel skal gaver likevel regnskapsføres. Utfordringen blir å fastsette verdien som skal legges til grunn for regnskapsføringen ved gaver i annet enn penger eller nære substitutter til penger. Gaver kan eksempelvis mottas i form av tjenester som gratis annonser. Verdien skal da føres som et estimat for den verdien organisasjonen eventuelt må betale for tilsvarende tjeneste.
Opptjeningsprinsippet
Opptjeningsprinsippet innebærer at en inntekt resultatføres når den er opptjent, dvs. når det foreligger en juridisk rett til inntekten, det er rimelig sikkerhet for at man vil motta inntekten og den kan måles tilstrekkelig pålitelig. I utgangspunktet er dette det samme for ideelle organisasjoner som for regnskapspliktige med økonomisk formål, men også opptjeningsprinsippet kan for ideelle organisasjoner by på andre og større utfordringer Ved mottak av ”ikke pengegaver” vil det ikke foreligge noen motytelse som regnskapsføringen kan ta utgangspunkt i. Men både gaver som er gitt for å selges videre og gaver som beholdes, skal normalt inntektsføres til gavens markedsverdi når den mottas. I noen tilfeller kan det kreve forholdsmessig store ressurser for å verdsette gaven. Forutsatt at den skal realiseres relativt raskt vil en kost/nytte vurdering tilsi at inntektsføringen først kan skje i den regnskapsperioden gaven blir solgt. Et typisk eksempel på dette er brukte klær og møbler som er gitt for videresalg.
Sammenstillingsprinsippet
Sammenstillingsprinsippet går ut på at utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt. Dette gjelder også for ideelle organisasjoner.
For ideelle organisasjoner skilles det mellom kostnader som har sammenheng med en inntekt som krever motytelse, og kostnader som ikke har sammenheng med inntektene, men med formålsoppnåelsen. Kostnaden skal periodiseres i henhold til når aktiviteten utføres. Mange organisasjoner har ikke landsmøte hvert år, men for eksempel annet hvert år. Det har vært vanlig å kostnadsføre og avsette forventede kostnader til landsmøtet hvert år. I et aktivitetsregnskap skal hele kostnaden tas i det året landsmøtet blir holdt.
Vedlegg:
NRS(F) God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner:
www.regnskapsstiftelsen.no/default.aspx?did=9195845
