Her gis det blant annet tilslutning til forslaget om å øke terskelverdiene for små foretak. Videre blir det enkelte skjerpelser i årsberetningskravet, mens det i forbindelse med en ny bestemmelse om at opsjonsavtaler og annen aksjebasert betaling skal regnskapsføres til virkelig verdi i samsvar med transaksjonsprinsippet gis unntak for de små hva gjelder aksjebasert avlønning.
Foruten de enkelte forhold vedrørende små foretak, omhandler Finanskomiteens innstilling blant annet også endringer som skal sikre internasjonalt sammenlignbar informasjon av høy kvalitet, med særlig vekt på de børsnoterte foretakenes finansielle rapportering. Komiteen slutter seg til Finansdepartementets forslag i Ot prp nr 89 (2003-2004), men med enkelte presiseringer - blant annet i forbindelse med innføringen av et krav om rettvisende bilde samt oppnevning av et ekspertutvalg i tilknytning til en ny kontrollordning for børsnoterte selskapers regnskaper.
Oppsummering av endringene i henhold til Finanskomiteens innstilling:
Definisjonen av små foretak
Terskelverdiene: Pengeverdijustering og beløpsmessige grenser
Finanskomiteen går inn for å heve terskelverdiene for små foretak til de samme grensene som er fastsatt i EUs fjerde selskapsdirektiv artikkel 11. Dette innebærer en økning av de beløpsmessige grensene, slik at grensen for balansesum heves fra 20 til 30 millioner kroner og for salgsinntekt fra 40 til 60 millioner.
Ansatte-antallet er allerede i tråd med EU-retten, og opprettholdes derfor på 50 dog slik at det presiseres å gjelde for antall årsverk i stedet for ansatte. Dette er for øvrig ikke ansett som en realitetsendring, men heller en lovfesting av etablert praksis.
Ved justeringer av terskelverdiene reises spørsmål om hvorvidt de opprinnelige eller økte beløpene skal legges til grunn også når kriteriene for foregående år skal vurderes, det vil si for årene før justeringen foretas. Om dette gir komiteen støtte til departementets forslag om at de nye terskelverdiene skal anvendes for balansedagen og foregående balansedag, jf kravet om to års sammenhengende vurdering i regnskapsloven § 1-6.
Verdt å merke seg i denne forbindelse er for øvrig at endringene vedrørende terskelverdiene tas sikte på å tre i kraft allerede for årsregnskap avsluttet 31. desember 2004.
Videre gir Finanskomiteen tilslutning til departementets forslag om at beløpsgrensene skal vurderes ved hver endring av de tilsvarende beløpsgrensene etter EØS-reglene (hvert femte år).
Inntreden og opphør
I sin proposisjon uttaler departementet at det anses for uheldig dersom en får hyppige skifter mellom forenklede og ordinære regler med avvikende prinsippbruk fra år til år for foretak som kun enkeltår omfattes eller faller utenfor terskelverdiene for små foretak. Departementet er likeledes enig med Regnskapslovutvalget som under sin evaluering fant at de gjeldende reglene i § 1-6 ikke i tilstrekkelig grad oppfyller dette formålet, og at en klargjøring av bestemmelsen i samsvar med utvalgets forslag vil bidra til bedre kontinuitet i regnskapsføringen. Helt konkret er det således foreslått endringer som innebærer en forsinket overgang ut fra gruppen små foretak og tilsvarende forsinket overgang inn i gruppen små foretak, og slik at:
- Utgangspunktet er terskelverdiene for det aktuelle regnskapsår. For nyetablerte foretak vil det med andre ord si at det er forholdene i etableringsåret som vil være avgjørende for om det tilhører kategorien små eller øvrige foretak i etableringsåret. Dersom vilkårene for små foretak er oppfylt på balansedagen i åpningsåret, betyr det altså at foretaket kan anvende de forenklede regnskapsreglene - og vica versa.
- Små foretak som vokser seg større skal være utenfor definisjonen i to år på rad, i så fall blir foretaket i kategorien øvrige foretak fra og med det andre året.
- Foretak som er i kategorien "øvrige" og som blir mindre skal være innenfor definisjonen to år på rad, i så fall blir foretaket å regne i kategorien små foretak fra og med det andre året.
I tilknytning til endringene presiseres det for øvrig at reglene om inntreden og opphør gjelder i forhold til størrelseskriteriene. Ved omdanning fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap eller motsatt legges endret foretakskategori til grunn fra og med samme regnskapsår uten en tidsforskyvning på to år. Det samme vil gjelde ved notering på børs eller autorisert markedsplass (selv om det neppe er praktisk med notering av små foretak).
I innstillingen fra Finanskomiteen gis det tilslutning til de endringer som er nevnt.
Terskelverdier for konsernregnskapsplikt
I proposisjonen fra departementet er det foreslått å videreføre gjeldende ordning med unntak for konsernregnskapsplikt for små foretak, herunder med de nye og forhøyede terskelverdiene. Finanskomiteen slutter seg til dette. Komiteen slutter seg også til forslaget om å presisere at morselskap som er børsnotert eller som har et datterselskap som er børsnotert ikke kan fritas for konsernregnskapsplikt som følge av forenklingsreglene. Denne presiseringen kommer for øvrig inn som nytt annet punktum i § 3-2 fjerde ledd.
Krav om å gi et rettvisende bilde
I proposisjonen fra departementet er det foreslått å lovfeste et overordnet krav om at årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av den regnskapspliktiges eller konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Det er videre foreslått at om anvendelse av en bestemmelse i regnskapsloven i særlige unntakstilfeller skulle være uforenlig med kravet til å gi et rettvisende bilde, skal regnskapslovens regel fravikes for å kunne gi et slikt rettvisende bilde. Om dette er det for øvrig understreket at anvendelsesområdet for bestemmelsen - særlige unntakstilfeller - er snevert, og også slik at ethvert fravik skal angis i noter til regnskapet. Fraviket skal i så fall begrunnes konkret og fullstendig med opplysning om betydningen fraviket har for den regnskapspliktiges eller konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.
Komiteen støtter disse forslagene. Komiteen legger her også til grunn departementets vurdering* av at kravet til "et rettvisende bilde" ikke vil frata små foretak de valgalternativer (forenklinger) som foreligger i regnskapsloven/god regnskapsskikk.
* Jf brev av 8.11.2004 til Stortinget (se svar til spm 4).
Regnskapsføring av aksjebasert betaling - Kostnadsføring av opsjoner mv
Finanskomiteen gir tilslutning til departementets forslag om i loven å presisere at opsjonsavtaler og annen aksjebasert betaling skal regnskapsføres til virkelig verdi i samsvar med transaksjonsprinsippet. Bakgrunnen for lovfestingen er å understreke at forbruket av arbeid og tjenester som godtgjøres med aksjebasert betaling, er kostnader for den regnskapspliktige, og således at det er en forutsetning at disse kostnadene skal regnskapsføres i den periode de påløper.
Beregning av virkelig verdi av aksjebasert betaling kan være komplisert å utføre, ved at det som oftest vil være nødvendig å benytte særskilte verdsettelsesmetoder. Ut fra forenklingshensyn er således Finanskomiteen også enig med departementet om å gi små foretak anledning til å unnlate å kostnadsføre aksjebasert avlønning. Dette vil omfatte den i praksis viktigste anvendelsen av aksjebasert betaling, blant annet opsjoner til ansatte. Aksjebasert betaling for andre ytelser enn arbeid i tjeneste for den regnskapspliktige omfattes imidlertid ikke, slik at de små foretakene her må foreta regnskapsføring til virkelig verdi på lik linje med øvrige foretak.
I følge med lovfestingen av at aksjebasert betaling skal regnskapsføres til virkelig verdi, gir finanskomiteen også støtte til at det fastsettes overordnete minimumskrav til noteopplysninger om aksjebasert betaling. Foruten å redegjøre for bruken av slik betaling, skal notene etter dette inneholde opplysninger om kostnadsført aksjebasert betaling minst spesifisert på de aktuelle postene i resultatregnskapet. Det skal videre opplyses hvordan kostnadene er beregnet, herunder de forutsetningene som er lagt til grunn for beregningen. I likhet med departementet går for øvrig departementet inn for at notekravet ikke skal omfatte små foretak.
Årsberetningen
I proposisjonen fra departementet er det foreslått å skille ut årsberetningskravene for små foretak i en egen paragraf (§ 3-3), mens reglene for de øvrige foretakene plasseres i ny § 3-3 a. Finanskomiteen gir tilslutning til dette. Det samme gjelder i forhold til departementets materielle endringsforslag, som innebærer følgende:
- Opplysninger om arten av virksomheten og hvor den drives: Presisert å også omfatte eventuelle filialer.
- Overordnet krav om å gi en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av virksomheten og av dens stilling.
- Redegjørelse om forutsetningen om fortsatt drift - som før, men:
- Opplysningsplikten om iverksettelse av tiltak for å sikre fremtidig drift knyttes til tidspunktet for inntreden av styrets handlingsplikt etter asl/asal § 3-5.
- Opplysning om virkelig verdi-beregning ved sannsynlighet for avvikling kan unnlates hvis i stedet gitt i note til årsregnskapet.
- Resultatdisponering: Valgfrihet mellom å gi opplysningen i årsberetningen eller i tilknytning til årsregnskapet (men må oppgis en av stedene, også hva gjelder små foretak).
- Kravet til å gi opplysning om sykefravær begrenses til regnskapspliktige som i regnskapsåret har sysselsatt minst 5 årsverk.
- Presisering av at årsberetningen til morselskap skal dekke både den regnskapspliktiges virksomhet og virksomheten i konsernet.
For foretak som ikke er små gjelder for øvrig ytterligere endringer/skjerpelser, blant annet ved krav om å beskrive sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer og analysere utviklingen av virksomheten og resultatet inkludert opplysninger om miljø og personalsaker.
Gjennomføring av IFRS-forordningen
Etter EØS-reglene vil børsnoterte foretak fra og med 2005 være pliktige til å utarbeide sine konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene IFRS (International Financial Reporting Standards). Utover dette har flertallet i Finanskomiteen gitt tilslutning til departementets forslag om å tillate anvendelse av IFRS i konsernregnskapet til andre foretak, samt i selskapsregnskapet både for børsnoterte og andre foretak. Adgangen går ut på å anvende IFRS slik disse er fastsatt som forskrift, jf lovforslaget § 3-9 annet ledd. Det vil si at de som frivillig velger å følge IFRS, må følge det samme regelsettet som de som er pliktige til det.
Når det gjelder foretak som bare har børsnoterte gjeldsinstrumenter og børsnoterte foretak med konsernregnskapsplikt etter regnskapsloven som i tillegg utarbeider et konsernregnskap etter US GAAP, er det videre enighet om at plikten til å utarbeide konsernregnskapet i samsvar med IFRS først skal inntre fra 2007.
I brev av 8.11.2004 har for øvrig Finansdepartementet lagt grunn at kravet i regnskapsloven § 4-4 om at årsregnskapet skal utarbeides etter ensartede prinsipper ikke vil være til hinder for at morselskap som utarbeider konsernregnskap i samsvar med vedtatte IFRS etter ny § 3-9, utarbeider selskapsregnskap i samsvar med øvrige bestemmelser i regnskapsloven (se svar på spørsmål 3 i brevet).
Kontrollordning for børsnoterte foretaks finansielle rapportering
Finanskomiteen gir støtte til departementets forslag om å etablere en særskilt kontrollordning for børsnoterte foretaks finansielle rapportering i samsvar med forutsetningen om dette i EUs regnskapsstrategi. Kredittilsynet er utpekt som ansvarlig og utførende for kontrollordningen. Likeledes gir komiteen tilslutning til forslaget om en lovhjemmel for å kunne etablere en særskilt klagenemnd for behandling av klager på enkeltvedtak i kontrollordningen.
Komiteen går videre inn for at departementet utnevner et ekspertutvalg som Kredittilsynet kan rådføre seg med i den nevnte kontrollvirksomheten. Ved oppnevningen skal det legges særlig vekt på høy regnskapsfaglig ekspertise og på muligheten for innspill fra representanter for børsen, noterte foretak og sentrale regnskapsbrukere. Komiteen sier også at det bør vurderes å bringe inn en utenlandsk regnskapsekspert i ekspertutvalget. Det blir dessuten vektlagt å få ekspertutvalget oppnevnt så tidlig som mulig og i forbindelse med at IFRS-regelverket blir gjort gjeldende. Samtidig mener komiteen at det bør ligge til rette for at ekspertorganet også kan være rådgivende organ for IFRS-relaterte spørsmål knyttet til utøvelsen av prospektkontrollen ved Oslo Børs.
Les mer i forarbeidene:
Ot prp nr 89 (2003-2004)
Innst O nr 17 (2004-2005)
Videre fremdrift
Det er varslet at Finanskomiteens innstilling kommer til behandling i Odelstinget 26. november og i Lagtinget 2. desember, for deretter å gå videre til sanksjonering i Statsråd.
Det er ellers forventet at departementet i løpet av desember vil fremme ytterligere en odelstingsproposisjon med endringsforslag til regnskapsloven, og som følger opp de øvrige forholdene som ble utredet i NOU 2003: 23. Dette vil knytte seg til endringsforslag som dels bygger på kartlegging av erfaringer med gjeldende regnskapslov, og dels endringer for å eliminere avvik mellom regnskapsloven og IFRS. Disse endringene vil i første rekke ha betydning for de regnskapspliktige som ikke avlegger regnskap etter IFRS, herunder i de særlige reglene som gjelder for små foretak.
