Av Roy Kristensen, Handelshøyskolen BI.
NARF har allerede arrangert sitt første to-dagers IFRS-kurs for medlemmer og
andre interesserte i januar 2008, og flere kurs er under planlegging.
Bruken av IFRS i Norge
IFRS-regnskap har kommet til Norge via vår tilknytning til EØS og er etablert som regnskapsstandard for børsnoterte konsern i Europa. Foreløpig er dette regelverket bare obligatorisk for børsnoterte
konsern (foretak med børsnoterte egenkapital- og/eller fremmedkapitalinstrumenter) i Norge.
Fra 2006 ble det åpnet for at selskaper som inngår i børsnoterte konsern – f.eks. datterselskaper og tilknyttede selskaper – skulle kunne benytte en forenklet versjon av IFRS i sine regnskaper, bl.a. for å redusere behovet for omregning til full IFRS på konsernnivå. Mange selskaper har benyttet denne opsjonen ut fra kost/nytte betraktninger, og har økt utbredelsen av IFRS i Norge.
Fra og med regnskapsåret 2007 er det imidlertid åpnet for at alle norske foretak som ikke har plikt til å benytte full IFRS, frivillig kan velge å benytte forenklet IFRS i regnskapsrapporteringen. Dette gjelder både store og små selskaper og både i konsernregnskapet og selskapsregnskapet. Det er likevel gjort unntak for enkelte foretak innenfor finanssektoren. Endringen kom ved forskrift av 21. januar 2008 med tilbakevirkende kraft for 2007 og denne seneste utviklingen må forventes å medføre en betydelig økning i bruken av IFRS-regler i Norge.
Hvorfor benytte IFRS?
Både full IFRS og forenklet IFRS innebærer "fair value accounting", dvs. at virkelige verdier i betydelig grad kan tas frem i regnskapet. Motsatt bygger norske regnskapsregler i hovedsak på historisk kost. Det er derfor mulig å synliggjøre foretakets merverdier ved å velge IFRS-regnskap. Mange norske foretak vil kunne ha stor nytte av å kunne synliggjøre sine verdier i forbindelse med
forhandlinger, endringer i selskapsorganisering, låneopptak, osv. IFRS-regnskap vil i tillegg være svært aktuelt for foretak som har planer om børsnotering i overskuelig fremtid og foretak som
opererer i internasjonale miljøer hvor IFRS er vanlig.
På den annen side skal det ikke underslås at IFRS er et mer komplisert og omfattende regelverk og at det derfor er behov for å foreta en kost/nytte avveining. Selv om forenklet IFRS er langt enklere å håndtere enn full IFRS, vil det måtte påregnes en betydelig kostnadsøkning både ved å endre prinsipp og benytte dette prinsippet videre fremover.
Hva med skatt?
Valg av forenklet IFRS skal i prinsippet ikke ha betydning for beskatningen av selskapet – fordi beskatningen følger realisasjonsprinsippet og særlige skattemessige regler. Bruk av IFRS skal i
prinsippet heller ikke påvirke utbytteutdelingen, ettersom urealiserte gevinster
som følge av IFRS skal bindes i fond for vurderingsforskjeller.
Utviklingen fremover
Innenfor EU arbeides det med å utvikle IFRS for SMEs (små og mellomstore foretak). Et utkast har vært på høring i 2007 og bearbeides nå videre. Det er i dag ikke mulig å si om EU vil adoptere
dette regelverket som obligatorisk eller om det vil få status som et frivillig regelverk. Mange tror at dette nye regelverket kan komme til å erstatte regnskapslovens regler på noe lengre sikt, med
unntak for små foretak (micros). Uansett vil IFRS være noe vi må forholde oss til i tiden fremover.
Lenke:
Finansdepartementet, artikkel 21.01.2008: Forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder.
