Norske regnskapsstandarder - endringer og statusrapport 2005

Statusrapporten for 2005 er datert 3. november.

Statusrapporten kan leses i sin helhet her.  Nedenfor nøyer vi oss med å gjengi omtalen av de endringer mv. som er gjort i de norske standardene. 

1. Endringer i og nye endelige standarder

1.1 NRS 6 Pensjonskostnader (1994 - Endelig NRS 2000 - revidert 2005)
I et høringsnotat fra september 2005 med høringsfrist 1. november 2005 foreslår NRS endringer i NRS 6 Pensjonskostnader. Høringskommentarene er nå under behandling med sikte på endring av standarden innen utgangen av 2005.

De viktigste endringene som er foreslått er:

• NRS (D) Aktuelle regnskapsspørsmål for foretak i forbindelse med lov om foretakspensjon, lov om innskuddspensjon og i forhold til offentlige tjenestepensjonsordninger endrer status og omgjøres til Vedlegg til NRS 6. Deler av diskusjonsnotatet er videre tatt ut og i stedet innarbeidet i NRS 6.
  
• Det er foretatt enkelte endringer for samordning med NRS (V) Veiledning IAS 19 Employee Benefits. Dette gjelder bl.a. beregning av arbeidsgiveravgift på fonderte ordninger, behandling av pensjonsmidler som skal tilbakeføres, samt at det gis praktiske retningslinjer for når aktuarberegning skal foretas.
  
• Måling og allokering av pensjonskostnader endres slik at det som hovedregel er planens opptjeningsformel som skal legges til grunn for fastsettelse av opptjeningstid og allokeringsmetode.
  
• Omtalen av pensjonsplanendringer er justert ved at det er innført en hovedregel og et tillatt alternativ. Hovedregelen tilsvarer løsningen som følger av IAS 19. Tillatt alternativ tilsvarer dagens løsning. Videre er muligheten til fordeling over gjennomsnittlig gjenværende levetid fjernet.
  
• Ved endring av regnskapsprinsipp, er alternativet om kun innarbeidelse av minsteforpliktelsen fjernet.
  
• Tilleggsopplysninger er utvidet med krav om tilleggsopplysninger for innskuddsplaner og flerforetaksplaner.
  
• Det er videre foretatt en del redigeringsmessige endringer av NRS 6 med bl.a. nummerering av avsnitt.

1.2 NRS 6A Anvendelse av IAS 19 under norsk regnskapslovgivning (2005 - Endelig NRS 2005)
Ny regnskapsstandard NRS 6A Anvendelse av IAS 19 under norsk regnskapslovgivning er fastsatt som endelig regnskapsstandard. Standarden omhandler adgang til å anvende reglene i IAS 19 Ytelser til ansatte i stedet for reglene i NRS 6 Pensjonskostnader og gjelder for regnskapspliktige som følger regnskapsloven kapittel 3 til 7 og norsk god regnskapsskikk.

Overgangsregelen om nullstilling av uamortiserte estimatavvik kan anvendes også i selskapsregnskapet, jf. standardens punkt 3 annet avsnitt. Etter regnskapsloven § 4-3 annet ledd siste punktum kan det gjøres unntak fra kongruensprinsippet i samsvar med god regnskapsskikk. Innholdet i internasjonale regnskapsstandarder, som IFRS 1, påvirker innholdet i god regnskapsskikk. Hvor man i konsernregnskapet tar i bruk IFRS, vil man etter norsk god regnskapsskikk kunne legge tilsvarende og samtidig unntak fra kongruensprinsippet til grunn i selskapsregnskapene.

1.3 NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak (1999 - Endelig NRS 2000 - revidert 2002, 2003, 2004 og 2005)
(Redegjort for i egen artikkel - klikk her for å lese.)

1.4 NRS 9 Fusjon (1999 - Endelig NRS 2001 - revidert 2002, 2003, 2004 og 2005)
I et høringsnotat av november 2005 er det foreslått enkelte endringer i NRS 9 Fusjon.

Det er foretatt følgende endringer i regnskapsloven med betydning for NRS 9:

• § 5-14 annet ledd om regnskapsføring av fordring etter fordringsmodellen ved en konsernfusjon oppheves. Det følger av forarbeidene at denne endringen ikke har som siktemål å endre gjeldende god regnskapsskikk, men henvisninger til denne bestemmelsen må tas bort.
  
• § 5-15 om kontinuitetsunntak ved sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser er opphevet med virkning fra 1. januar 2006. Dette er en realitetsendring som er begrunnet med tilpasning til IFRS.

Det er også gjort endringer i IFRS' behandling av foretaksintegrasjon som det er hensiktsmessig at får en tilsvarende anvendelse i NRS 9. Dette gjelder særlig konsekvent bruk av gjennomføringstidspunktet for verdimåling og regnskapsmessig gjennomføring.

2. Endringer i foreløpige standarder

2.1 Opplysninger om nærstående parter (1996 - revidert 2003)
Det er foretatt endringer i regnskapsloven på områder som er omtalt i regnskapsstandarden om nærstående parter. I hovedsak dreier det seg om noteopplysningskrav som endres med virkning for regnskapsåret 2006. Det er igangsatt en nærmere vurdering av regnskapsstandarden om nærstående parter med sikte på å sende et forslag til endringer på høring i 2006.

2.2 Konsernregnskap (1999 - revidert 2001, 2002, 2003 og 2005)
I et høringsnotat av november 2005 har NRS forslag til endringer i standarden. Endringene er i det alt vesentligste en oppfølging av regnskapslovendringene vedtatt i juni 2005. I tillegg er det gjort noen endringer som følge av tilpasninger til IFRS, samt enkelte mindre presiseringer. Standarden har dessuten fått avsnittsnummerering og en omarbeidet innledning i tråd med nyere standarder.

De viktigste endringene er:

• Konsolideringsutelatelse tillates heretter bare for midlertidig eie og uvesentlige datterselskap.
  
• Åpningen i loven for ulike prinsipper i selskapsregnskap og konsernregnskap er tatt inn.
  
• Avtaletidspunktet er ikke lenger tillatt alternativ for måling og tilordning av anskaffelseskost, men kun oppkjøpstidspunktet som er det tidspunktet morselskapet oppnår bestemmende innflytelse.
  
• Anskaffelseskost foreslås å inkludere direkte kostnader i motsetning til eksterne kostnader som en harmonisering til IFRS 3 uten at det forventes å medføre noen særlig realitetsendring.
  
• Kontinuitetsunntak ved sammenslåing av likeverdige interesser bortfaller med virkning fra 1. januar 2006, og beskrivelsen av kontinuitet er i tråd med dette tatt ut av standarden. Ved kontinuitetsgjennomskjæring vil fortsatt kontinuitet kunne være aktuelt, men dette antas å være spesialtilfeller som ikke krever regulering i konsernstandarden.
  
• Den særskilte presumpsjonen for at goodwill ikke har lenger levetid enn 20 år er tatt bort, i tråd med at IFRS ikke lenger har noen slik regel.
  
• Anledningen til å etablere balanseposter i tilordninger for å korrigere for sesongvariasjoner er fjernet.
  
• Ved trinnvise kjøp er det heretter kun tillatt å måle verdien av eiendeler og gjeld på tidspunktet for oppnåelse av bestemmende innflytelse; alternativ metode med hvert kjøp for seg avvikles.
  
• Ved økning av minoritetens andel tillates en praktisk metode der majoriteten får tilordnet sin andel av merverdiene som minoriteten betaler for umiddelbart ved reklassifisering i egenkapitalen. Den tidligere metoden der minoritetens merverdier avskrives over tid og påvirker fordelingen av resultatet mellom majoritet og minoritet kan fortsatt benyttes.
  
• I tråd med at standarden ikke lenger gjelder for børsnoterte foretak er reglene om proformatall tatt ut og erstattet av et minimumskrav om å vise proforma salgsinntekter.
  
• Reglene om regnskapsføring av datterselskap i selskapsregnskapet er foreslått tatt ut i tråd med at egenkapitalmetoden ikke lenger er påbudt.
  
• Løpende sammenligning og referanser til internasjonale regnskapsstandarder er fjernet.

Endringene i standarden foreslås gitt med virkning for regnskapsår som begynner 1. januar 2006 eller senere, men tidligere anvendelse tillates. Dagens regler om kontinuitetsunntak ved sammenslåing av likeverdige interesser gjelder imidlertid ut 2005 pga. ikrafttredelsestidspunktet av lovendringen på området.

2.3 Investering i tilknyttet selskap og deltakelse i felleskontrollert virksomhet (1999 - revidert 2002 og 2005)
I et høringsnotat av november 2005 har NRS foreslått enkelte endringer i regnskapsstandarden om investering i tilknyttet selskap og deltakelse i felleskontrollert virksomhet.

Det er gjort endringer i bestemmelsene i regnskapsloven om tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet, §§ 1-4, 5-17og 5-18. Endringene er i realiteten av språklig karakter. Bestemmelsene om fond for vurderingsforskjeller er tatt ut av loven og reguleres nå kun av aksjelovene. Tidligere overgangsbestemmelser er gjort permanente og flyttet til kapittel 5. Teksten i 2.1 må derfor omformuleres.

IAS 28 og 31 er endret i desember 2003 som følge av forbedringsprosjektet. NRS har vurdert hvilke endringer som bør gjøres i den norske standarden for at denne i all hovedsak fortsatt skal være i overensstemmelse med IFRS. Den viktigste endringen er kravet til enstemmighet i sentrale beslutninger mellom deltagere i den felles kontrollerte virksomheten. Dette kravet tas inn i standarden. Videre må omtalen av IFRS i pkt. 2.2 endres. Mange norske foretak vil fra 2005 avlegge regnskap i samsvar med IFRS. Med de endringer som her forslås kan disse foretakene samordne definisjonen av felles kontrollert virksomhet internt i konsernet fra 2005 slik at den blir lik definisjonen i IAS 31.

2.4 Årsberetningen (1999)
Det er foretatt endringer i regnskapslovens bestemmelser om årsberetning. Det pågår et arbeid med sikte på å sende et forslag til endringer i standarden på høring innen utgangen av 2005.

2.5 Immaterielle eiendeler (2000 - revidert 2003)
Det pågår et arbeid med sikte på å sende et forslag til endringer i standarden, som følge av endringer i regnskapsloven, på høring innen utgangen av 2005.

2.6 Fisjon (2000 - revidert 2001, 2002, 2003, 2004 og 2005)
I et høringsnotat av november 2005 har NRS foreslått enkelte endringer i NRS (F) Fisjon.

Det er gjort endring i regnskapsloven som følge av Ot. prp. nr. 39 (2004-2005) som innebærer at små foretak kommer inn under adgangen til å føre fisjon som kontinuitet etter § 5-16. Dette har konsekvens for pkt. 81 i standarden.

NRS ser videre behov for å justere enkelte andre deler av standarden:

• Det foreslås oppdateringer i avsnittet om norsk regnskapslov og internasjonale regnskapsstandarder (pkt. 4 - 7 i standarden).
  
• Punkt 9 sier at et selskap uten virksomhet skal regnes som "ikke-eksisterende" i denne standarden. Dette er en ikke formålstjenlig regulering. Det foreslås at de to siste setningene i punkt 9 oppheves.
  
• Fisjonsstandarden hadde tidligere et vedlegg om praktiseringen av aksjelovenes bestemmelse om dekning for bundet egenkapital. Dette vedlegget ble tatt ut av standarden i 2002. Ved en inkurie ble pkt. 48 ikke endret samtidig. Det foreslås at punkt 48 oppheves.

3. Nye høringsutkast

3.1 Aksjebasert betaling (2005)
I et høringsnotat fra september 2005 har NRS foreslått en regnskapsstandard om aksjebasert betaling med høringsfrist 1. november 2005. Høringskommentarene er nå under behandling med sikte på fastsettelse av standarden innen utgangen av 2005.

Bakgrunnen for standarden er at regnskapsloven er tilføyd en ny bestemmelse i § 5-9a fra 2005 som lyder: "Aksjebasert betaling skal regnskapsføres til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet. Små foretak kan unnlate å kostnadsføre aksjebasert avlønning."

I Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) har Finansdepartementet gitt uttrykk for at den internasjonale regnskapsstandarden IFRS 2 om aksjebasert betaling også bør danne utgangspunkt for regnskapsføring av aksjebasert betaling i samsvar med norsk god regnskapsskikk, og at det bør utarbeides en norsk regnskapsstandard som bør bygge på IFRS 2.

De viktigste punktene i høringsforslaget til norsk regnskapsstandard om aksjebasert betaling er:

• Det foreslås at reglene i IFRS 2 Aksjebasert betaling skal anvendes av foretak som avlegger årsregnskap etter regnskapsloven kapittel 3 til 7.
  
• Det gjøres oppmerksom på at små foretak kan unnlate å regnskapsføre aksjebasert avlønning.
  
• Det gjøres oppmerksom på at det er gitt veiledning om anvendelse av opsjonsprisingsmodeller for unoterte og nylig noterte foretak i IFRS 2 Basis for conclusions punktene BC 137 - BC 144, og at IFRS 2.24-25 omhandler regnskapsføring i de tilfeller virkelig verdi ikke kan estimeres pålitelig.

Standarden gir veiledning om overgangsregler ved overgang til anvendelse av regnskapsstandarden. Det foreslås adgang til å unnlate å anvende reglene for transaksjoner med oppgjør i egenkapital dersom de er inngått før 1. januar 2005, uavhengig av når de utløper. Videre foreslås adgang til å se bort fra forpliktelser for transaksjoner med oppgjør i kontanter, dersom forpliktelsene er gjort opp før 1. januar 2005

Den norske forskriften om IFRS 2 Aksjebasert betaling foreligger ennå ikke, men forskriften forventes å foreligge innen kort tid.

3.2 God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner (2005)
Regnskapsloven er endret med virkning fra og med regnskapsår påbegynt 1. januar 2005 eller senere, slik at visse regnskapspliktige uten økonomisk vinning som formål (ideelle organisasjoner) kan fravike bestemmelser i regnskapsloven om grunnleggende regnskapsprinsipper og oppstilling av resultatregnskapet og balansen når det er i samsvar med god regnskapsskikk. Det er ifølge lovforarbeidene forutsatt at god regnskapssikk utfylles gjennom en regnskapsstandard for ideelle organisasjoner.

Mulighetene for unntak fra flere av de grunnleggende prinsippene og avvik fra oppstillingsplanene er begrunnet ut fra formålet med regnskapene og regnskapsbrukernes informasjonsbehov. Regnskapsreglene er i utgangspunktet utformet for regnskapspliktige med økonomisk formål og medfører at reglene ikke alltid er like egnet for regnskapspliktige uten økonomisk formål. Kostnad/nytte vurderingen er et viktig aspekt i utviklingen av god regnskapsskikk på dette området.

NRS har utgitt et diskusjonsnotat om god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner i juli 2005. Det tas sikte på å utgi et høringsutkast i løpet av november 2005 som kan legges til grunn i årsregnskapet til ideelle organisasjoner for 2005.

4. Endringer i og nye diskusjonsnotat

4.1 Regnskapsføring av finansielle instrumenter (2002)
Det er foretatt endringer i regnskapsloven på områder som er omtalt i diskusjonsnotatet om regnskapsføring av finansielle instrumenter. Det er igangsatt en vurdering av diskusjonsnotatet med sikte på å utarbeide et høringsutkast for regnskapsføring av finansielle instrumenter.

4.2 Kontinuitetsgjennomskjæring (2000)
NRS har et pågående arbeid med å vurdere notatet som omhandler regnskapsføring av overdragelser mellom selskaper i samme konsern. Praksis er uensartet og NRS vurderer et behov for å presisere regnskapsføringen. Det vurderes spesielt i hvilken utstrekning kontinuitetsgjennomskjæring skal skje i selskapsregnskapet. De selskapsrettslige konsekvensene vurderes særskilt.

4.3 Årsoppgjørsnotat 2005
NRS arbeider med et notat som omhandler enkelte regnskapsmessige problemstillinger spesielt for foretak som avlegger konsernregnskap etter IFRS og selskapsregnskap etter NRS. Notatet drøfter regnskapsposter hvor regnskapsføringen etter IFRS og NRS kan oppfattes å være ulik.

5. Endringer i veiledninger

5.1 Veiledning IAS 19 Employee Benefits (2004 - revidert 2005)
NRS fastsatte NRS (V) Veiledning IAS 19 Employee Benefits i oktober 2004. NRS vil oppdatere veiledningen ved behov, og dette er sist gjort i august 2005.

Endringene har i hovedsak bakgrunn i diskusjoner i IFRIC (IASBs fortolkningsorgan) i juni 2005 vedrører diskonteringsrente. Som følge av IFRICs diskusjoner er veiledningens punkt 8 slettet og punkt 7 endret til: "Med bakgrunn i at det per i dag ikke forefinnes AA-ratede bedriftsobligasjoner i Norge og da heller ikke et aktivt marked for slike bedriftsobligasjoner med særlig høy kredittverdighet, skal statsobligasjonsrenten legges til grunn for fastsettelsen av diskonteringsrenten."

Videre er punkt 22 (tidligere punkt 23) under omtalen av avtalefestet pensjon - LO/NHO-området - justert til: "Ordningens administrator forventes ikke, av praktiske årsaker, å være i stand til å foreta disse beregningene. Inntil disse beregningene eventuelt foreligger vil ordningen kunne innregnes som en innskuddsordning og noteinformasjon om forholdet gis, jf. IAS 19.30."

6. Standarder, høringsutkast og diskusjonsnotater som oppheves

I et høringsnotat utgitt november 2005 foreslår NRS at følgende standarder, høringsutkast og diskusjonsnotater oppheves med virkning for 2006:

• NRS 7 Resultat pr aksje: Standarden gjelder i hovedsak for børsnoterte foretak som nå skal anvende IFRS. NRS arbeider med en samlestandard for andre store foretak som ikke anvender IFRS.
  
• NRS 10 Opplysninger om segmenter: Standarden gjelder i hovedsak for børsnoterte foretak som nå skal anvende IFRS. NRS arbeider med en samlestandard for andre store foretak som ikke anvender IFRS.
  
• NRS 11 Delårsrapportering: Standarden gjelder i hovedsak for børsnoterte foretak som nå skal anvende IFRS. NRS arbeider med en samlestandard for andre store foretak som ikke anvender IFRS.
  
• NRS 12 Avvikling og avhendelse av virksomhet: Standarden erstattes av IFRS 5, ved at det opprettes en egen standard om store foretak som ikke følger IFRS forordningen som denne standarden blir en del av.
  
• NRS (HU) Finansiell risiko og finansielle instrumenter: En ny standard vil måtte baseres på IFRS 7.
  
• NRS (HU) Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta: Det igangsettes et prosjekt med å vurdere overgang til IAS (IAS 21/IAS 32) med sikte på et forslag tidlig i 2006. Inntil det foreligger en standard, henvises det til loven og dens forarbeider som god regnskapsskikk.
  
• NRS (D) Rapportering av miljøutgifter og andre miljøforhold: Det er igangsatt et arbeid knyttet til EU rekommandasjonen om miljø, jf. regnskapslovens forarbeider.

NRS (D) Aktuelle regnskapsspørsmål for foretak i forbindelse lov om foretakspensjon, lov om innskuddspensjon og i forhold til offentlige tjenestepensjonsordninger foreslås opphevet, jf. ovenfor under NRS 6.

***

Alle regnskapsstandarder, høringsutkast, diskusjonsnotat mv. er tilgjengelige på www.regnskapsstiftelsen.no.