Nye regnskapsstandarder

Nedenfor gis en oversikt over nye regnskapsstandarder, høringsutkast mv. som er utgitt fra Norsk RegnskapsStiftelse (ved Regnskapsstandardstyret - RSS) i 2010. De fleste av dem er helt ferske.

Endrede endelige regnskapsstandarder

NRS 1 Varer
NRS 5 Spesifikasjon av særlige poster, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og estimatendring
NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak

Endringer i disse standarder er omtalt i tidligere artikler på våre nettsider, se hhv. NRS 1 og 5, og NRS 8.

NRS 9 Fusjon

Revidert NRS 9 Fusjon ble vedtatt oktober 2009 med bakgrunn i høringsutkast av november 2008. Revidert standard trer i kraft med virkning for fusjoner hvor fusjonsplan vedtas 1. januar 2010 eller senere. Revisjon av standarden har bakgrunn i NRS` strategi for utvikling av god regnskapsskikk med formål om harmonisering med IFRS/IFRS SME, og forenkling og klargjøring.

Arbeidet med standarden har vært todelt, hvor en del har vært å regulere regnskapsføring av fusjoner til virkelig verdi. På dette området er standarden i stor grad samordnet med NRS(F)Virksomhetskjøp og konsernregnskap (omtalt nedenfor). Den andre delen av arbeidet har vært knyttet til, så langt mulig, å forenkle og strømlinjeforme regnskapsføringen av fusjoner til kontinuitet.

De viktigste endringene på dette området er:

• Regnskapsføring av fusjon til kontinuitet inndeles i henholdsvis vertikal fusjon og horisontal fusjon. Vertikal fusjon defineres som fusjon hvor datterselskap og dets morselskap fusjonerer. En horisontal fusjon er en fusjon som ikke er vertikal.
• En horisontal fusjon hvor kontinuitetsmetoden benyttes, skal regnskapsføres til selskapskontinuitet. Etter tidligere standard kunne en velge mellom selskapskontinuitet og konsernkontinuitet. Egenkapitalens sammensetning skal i størst mulig grad videreføres slik den var i de fusjonerende selskapene før fusjonen. Dette samsvarer med tidligere standard, men er en endring fra høringsutkastet hvor det var foreslått at ved horisontal fusjon med vederlag skulle kapitalinnskuddet føres til aksjekapital og overkursfond.
• Vertikal fusjon skal regnskapsføres til konsernkontinuitet, likevel slik at selskapskontinuitet kan benyttes dersom regnskapsmessig overtakende selskap ikke utarbeider konsernregnskap som rapporteres til Regnskapsregisteret. Etter tidligere standard skulle konsernkontinuitet brukes, med mindre overdragende selskap var et datterselskap som ikke var konsolidert og det var åpenbart fornuftig ut fra en kost/nytte-betraktning at selskapskontinuitet skulle brukes.
• Ved vertikal fusjon med vederlag skal differansen mellom morselskapets balanseførte verdi av aksjer i datterselskap og morselskapets andel av datterselskapets netto regnskapsførte verdi i konsernregnskapet (majoritetsinteressen) føres mot opptjent egenkapital. Ved rettet kapitalutvidelse mot minoritetsaksjonærer er kapitalinnskuddet minoritetens andel av datterselskapets netto regnskapsførte verdi i konsernregnskapet, samt minoritetens andel av goodwill målt til virkelig verdi dersom konsernkontinuitet benyttes og goodwill forut for fusjonen kun er oppført med majoritetens andel, med fradrag for eventuelle emisjonsutgifter. Kapitalutvidelsen føres mot aksjekapital og overkursfond. Tilleggsvederlag går til fradrag ved måling av kapitalutvidelsen. Måling av ny goodwill kan unnlates ved rettet kapitalutvidelse mot interne minoritetsaksjonærer. Etter gjeldende standard har det vært oppfattet som uklart hvordan kapitalforhøyelsen skulle regnskapsføres.
• Ved kontinuitetsfusjon, er det adgang til å omarbeide sammenligningstallene.

I høringsutkastet var det i tillegg foreslått flere endringer som RSS ikke vedtok på bakgrunn av høringen. De viktigste er:

• I høringsutkastet ble det foreslått at fusjon regnskapsført etter kontinuitetsmetoden, skulle regnskapsføres fra dato for generalforsamling hvor fusjonen ble vedtatt (hvis det forelå særlige forhold ved fusjonen, som eksempelvis krav til konsesjon, skulle det tidspunkt hvor de særlige forhold var avklart brukes), fra 1.1 i regnskapsåret eller dato for aksjeselskapsrettslig redegjørelse. Dette forslaget ble ikke vedtatt, og tilnærmet samme løsning som etter tidligere standard videreføres.
• Definisjon av emisjonsutgifter, hvor emisjonsutgifter etter utkastet ble omtalt til å omfatte blant annet verdivurdering av aksjer og tingsinnskudd som direkte knyttet seg til bytteforholdet og som dannet grunnlaget for kapitalutvidelsen. RSS vedtok å endre ordlyden mer i samsvar med tidligere standard, NRS(F) Fisjon, IFRS og etablert praksis.

Vedlegg: NRS 9 Fusjon

NRS 12 Avvikling og avhendelse

Revidert NRS 12 Avvikling og avhendelse ble fastsatt oktober 2009 på grunnlag av høringsnotatet fra november 2008. Den reviderte standarden gjelder for regnskapsår som starter 1. januar 2010 eller senere. Det oppfordres til tidligere anvendelse. Revisjon av standarden har bakgrunn i NRS` strategi for utvikling av god regnskapsskikk med formål om forenkling og harmonisering med IFRS/IFRS SME. Basert på innspill i høringen er enkelte bestemmelser klargjort og språklig omarbeidet. Hovedtrekkene fra høringsnotatet er videreført i standarden, herunder en fleksibel løsning for opplysninger om avvikling og avhendelse gjennom tilleggsopplysninger i noter eller en kombinasjon av separat klassifisering i resultatregnskap, balanse og eventuelt kontantstrømoppstilling og tilleggsopplysninger i noter.

Endringene i forhold til tidligere NRS 12 er begrunnet i endringer i regnskapsloven og endringer i IFRS. Virkeområdet til revidert NRS 12 er gruppen øvrige foretak, mens tidligere NRS 12 primært var rettet mot store foretak. Terminologi og definisjoner er noe endret. Standarden vil i stor grad regulere opplysninger om samme type transaksjoner og hendelser som tidligere. Som tidligere kan informasjon om foretaksdel under avhendelse gis enten i noter eller som kombinasjon av separat presentasjon i resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Parallelloppsett kan ikke lenger benyttes. Løsningen som kreves i IFRS 5 for tilsvarende forhold er til-latt innenfor standarden, men ikke pliktig.

Vedlegg: NRS 12 Avvikling og avhendelse

NRS 15A Aksjebasert betaling

Som en følge av at NRS 9 Fusjon er revidert (jf. omtale ovenfor), har NRS 15A fått et nytt siste avsnitt i punkt 1 som lyder slik: ”Denne regnskapsstandarden regulerer ikke regnskapsføring av fusjoner som nevnt i regnskapsloven § 1-9. Disse reguleres av NRS 9 Fusjon.”

Vedlegg: NRS 15A Aksjebasert betaling

Nye og endrede foreløpige standarder

Virksomhetskjøp og konsernregnskap

Revidert foreløpig standard ble vedtatt i oktober 2009 med bakgrunn i høringsutkast av november 2008. Revidert foreløpig standard trer i kraft med virkning for regnskapsår som påbegynnes 1. januar 2010 eller senere. Revisjon av standarden har bakgrunn i NRS` strategi for utvikling av god regnskapsskikk med formål om harmonisering med IFRS/IFRS SME, og forenkling og klargjøring. Der hvor standarden er harmonisert med IFRS, er IFRS 3R og IAS 27R lagt til grunn.
Standardens benevnelse er endret fra NRS(F) Konsernregnskap til NRS(F) Virksomhetskjøp og konsernregnskap.

De viktigste endringene knyttet til virksomhetskjøp er:

• Måling og tilordning av anskaffelseskost kan kun skje på oppkjøpstidspunktet.
• Ved identifikasjon av overtakende part kan det, dersom det ikke entydig kan identi-fiseres en overtakende part, legges til grunn at den part som overtar juridisk kontroll også er regnskapsmessig overtakende part.
• Betinget vederlag inngår i anskaffelseskost til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet.
• Det er adgang til å oppføre både majoritetens og minoritetens andel av goodwill (det vil si 100 % goodwill). Valg av målemetode for goodwill og minoritetsinteres-ser er et prinsippvalg og må anvendes konsistent for alle oppkjøp. Dette i motsetning til IFRS 3R hvor målemetode kan velges for hvert oppkjøp.
• Det er ikke lenger adgang til å avsette for restruktureringsavsetninger i tilknytning til oppkjøpet.
• Ved trinnvise kjøp skal tidligere eierandeler vurderes til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Dette innebærer at også goodwill skal måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Verdiendring føres mot egenkapitalen. Dette i motsetning til IFRS 3R hvor verdiendring resultatføres.
• Det er inntatt en vesentlighets- og kost-nyttevurdering i forbindelse med tilordning av anskaffelseskost til immaterielle eiendeler, slik at alle vesentlige immaterielle eiendeler skal identifiseres med mindre verdsettelse er vanskelig og identifisering derfor ikke kan forsvares ut fra en kost-nytte-betraktning.
• Det er adgang til å oppføre goodwill ved kjøp av datterselskap uten virksomhet som motpost til differansen mellom utsatt skatt målt til henholdsvis nominell verdi og nåverdi.

De viktigste endringene knyttet til konsernregnskap er:

• Konsolideringsutelatelse for investeringsvirksomhet er fjernet.
• Det er ikke konsernregnskapsplikt når siste datterselskapet selges i løpet av året.
• Negativ goodwill inntektsføres over 5 år.
• Negative minoritetsinteresser skal balanseføres.
• Ved redusert eierandel i datterselskap føres transaksjonspris utover andel egenkapital i datterselskapet mot majoritetens egenkapital.

De viktigste endringene knyttet til selskapsregnskapet for morselskapet er:

• Det er klargjort at betinget vederlag inngår i kostpris.
• Under kostmetoden er det åpnet for at det ved regnskapsføring av utdeling fra datterselskap er adgang til ikke å hensynta verdireduksjon av merverdier når en skal skille mellom opptjent inntekt og tilbakebetaling av kapital.

I tillegg er det gjort enkelte mindre endringer, samt endring i standardens struktur og oppbygging.

Vedlegg: NRS(F) Virksomhetskjøp og konsernregnskap

Nedskrivning av anleggsmidler

Revidert NRS(F) Nedskrivning av anleggsmidler ble vedtatt september 2009 med bakgrunn i høringsutkast av november 2008. Revidert foreløpig standard trer i kraft med virkning for regnskapsår som påbegynnes 1. januar 2010 eller senere. Tidligere anvendelse er tillatt. Revisjon av standarden har bakgrunn i NRS` strategi for utvikling av god regnskapsskikk med formål om forenkling og harmonisering med IFRS.

De viktigste endringene i forhold til NRS(F) Nedskrivning av anleggsmidler før revisjonen er:

• I beregningen av bruksverdi kan etter-skatt-kontantstrømmer diskonteres.
• I beregningen av bruksverdi kan i visse tilfeller alternativ lånerente anvendes som diskonteringsrente, i stedet for at det beregnes et veiet kapitalavkastningskrav.
• Reversering av nedskrivning av goodwill forbys.
• Goodwill skal som hovedregel henføres til en vurderingsenhet med siktemål å reflektere forventet fremtidig inntjening som ikke er inkludert i virkelig verdi av identifiserte eiendeler og forpliktelser.

I høringen ble det foreslått krav om årlig nedskrivningsvurdering av ikke-fullførte immaterielle eiendeler. På bakgrunn av høringen ble dette forslaget ikke vedtatt av RSS.

Vedlegg: NRS(F) Nedskrivning av anleggsmidler

Finansielle eiendeler og forpliktelser

RSS utarbeidet i 2008 et høringsutkast til standard for finansielle eiendeler og forpliktelser. RSS mottok mange høringskommentarer, spesielt knyttet til reglene for sikring. RSS har i oktober 2009 vedtatt en foreløpig standard for finansielle eiendeler og forpliktelser som på enkelte områder, herunder sikring, er endret i forhold til høringsutkastet. Den foreløpige standarden gjelder for regnskapsår som starter 1. januar 2010 eller senere. Tidligere anvendelse er tillatt. Revisjon av standarden har bakgrunn i NRS` strategi for utvikling av god regnskapsskikk med formål om forenkling og har-monisering med IFRS/IFRS SME. Den foreløpige standarden dekker et område som tidligere ikke har hatt egen regnskapsstandard. Mange av de foreslåtte løsningene er allerede godt innarbeidet i praksis, men standarden presiserer enkelte konkrete forhold som for eksempel:

• Amortisert kost omfattes av de generelle vurderingsreglene.
• Børsnoterte aksjer skal regnskapsføres til balansedagens kurs dersom denne er lavere enn kostpris.
• Valutaderivater er pengeposter.

Sikringsreglene i standarden redegjør for krav til sikringsobjekt, sikringsinstrument og sikringsdokumentasjon. Kravene til dokumentasjon er lettere enn de krav som stilles etter IAS 39. Mens høringsutkastet la opp til at alle sikringsinstrumenter skulle føres i balansen, åpner den foreløpige standarden for at verdiendringer på sikringsinstrumentet ikke regnskapsføres før det underliggende sikringsobjektet påvirker resultatregnskapet.

Vedlegg: NRS(F) Finansielle eiendeler og forpliktelser

Nye og endrede høringsutkast

Endringer i NRS 6 Pensjonskostnader

RSS utga i oktober 2009 et høringsutkast med forslag til endringer i NRS 6 Pensjonskostnader. Bakgrunnen for endringsforslaget er mottatte spørsmål knyttet til bruk av NRS 6A Anvendelse av IAS 19 under norsk regnskapslovgivning.

For å gjøre reguleringen av regnskapsføring av pensjoner mer oversiktlig, innebærer høringsutkastet at NRS 6A innarbeides i NRS 6. NRS 6A vil utgå som standard dersom forslagene i høringsutkastet vedtas.

Via NRS 6A har foretak som følger regnskapsloven kapittel 3 til 7 kunnet velge bruk av IAS 19 for pensjoner. RSS har mottatt spørsmål om hvordan bestemmelsen i IAS 19.93B skal tolkes for disse foretakene. Etter at IAS 1 ble endret med virkning fra 1.1.09, ble også IAS 19.93B endret, og den lyder nå slik: "Actuarial gains and losses recognised in other comprehensive income as permitted by paragraph 93A shall be presented in the statement of comprehensive income". Statement of comprehensive income eksisterer ikke i dag i norsk regnskapsregulering. Høringsutkastet foreslår at foretak som velger å innregne aktuarielle gevinster og tap i den perioden de oppstår, kan regnskapsføre disse direkte mot annen egenkapitalen.

Foretak som har benyttet seg av NRS 6As mulighet til å velge bruk av IAS 19, har blitt henvist til å følge hele standarden. I høringsutkastet foreslås det at reglene om måling og resultatspesifikasjon i IAS 19 skal følges, mens spesifikasjon av balanse og tilleggsopplysninger skal følge reguleringen i NRS 6. Dessuten innebærer høringsutkastet at reguleringen i IAS 19 bare kan følges for ansatteytelser, ikke andre ytelser som også er omfattet av IAS 19.

For foretak som har benyttet seg av NRS 6 punkt 68s mulighet for bruk av US GAAP, innebærer også høringsutkastet at reglene om måling og resultatspesifikasjon i US GAAP skal følges, mens spesifikasjon av balanse og tilleggsopplysninger skal følge reguleringen i NRS 6. Det kreves likevel ikke bruk av ”other comprehensive income”, aktuarielle gevinster og tap kan innregnes med endelig virkning direkte i annen egen-kapital.

Vedlegg: NRS(HU) Endring NRS 6 Pensjonskostnader

Endringer i NRS 16 Årsberetning

RSS utga i oktober 2009 et høringsutkast med forslag til endringer i NRS 16 Årsberetning. Bakgrunnen for endringsforslaget er en endring i regnskapsloven.

Regnskapsloven § 3-3a har fått et nytt ellevte ledd, som lyder slik:

”Foretak som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, skal redegjøre for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.”

Bestemmelsen gjelder for regnskapsår som starter 1. januar 2009 eller senere.

Som en følge av dette, forelås punkt 2.2 Norsk regnskapslovgivning i NRS 16 endret. Det foreslås også et nytt avsnitt i punkt 2.10 Opplysninger om miljø som tar sikte på å forklare hva det nye kravet i regnskapsloven betyr.

Vedlegg: NRS(HU) Endring NRS 16 Årsberetningen

Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta

RSS utga i oktober 2009 et nytt høringsutkast om transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta. Hovedformålet med dette var å få innarbeidet de endringer som er gjort i regnskapsloven siden utarbeidelse av forrige høringsutkast samt vurdere de endringer som er gjort i IAS 21.

Vedlegg: NRS(HU) Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta

Opphevede diskusjonsnotat

Rapportering av miljøutgifter og andre miljøforhold

RSS har opphevet diskusjonsnotatet om rapportering av miljøutgifter og andre miljøforhold. RSS oppfatter det slik at det videre arbeidet med dette fagområdet hører hjemme i andre fora.

Nye og endrede veiledninger

Pensjonsforutsetninger

Veiledningen er oppdatert med markedstall pr. 31. august 2009. Det tas sikte på å komme med en oppdatering av forutsetningene pr 31. desember 2009 i begynnelsen av januar 2010.

Vedlegg: NRS(V) Pensjonsforutsetninger

Regnskapsføring av særskatt på sokkelvirksomhet etter petroleumsskatteloven og grunnrenteskatt for kraftforetak etter IAS 12

Det tidligere diskusjonsnotatet er omgjort til veiledning, uten at det er foretatt endringer.

Vedlegg: NRS(V) Regnskapsføring av særskatt etter IAS 12

Regnskapsføring av ytelsesbaserte pensjonsordninger

Den tidligere uttalelsen om dette er omgjort til en veiledning, uten at det er foretatt endringer.

Nye høringsutkast til veiledninger

Regnskapsføring av inntekt

Inntektsføring er et sentralt område innenfor regnskapsreguleringen og stadig mer komplekse avtaler og transaksjoner skaper utfordringer i forhold til regnskapsføring. RSS ønsker å avvente internasjonal utvikling før det eventuelt utarbeides en standard på området, men ser samtidig at det kan være behov for mer veiledning i spørsmål om inntektsføring. Tidligere diskusjonsnotat NRS(D) Regnskapsføring av inntekt er som følge av dette omarbeidet til veiledning, generell omtale er noe endret og antall eksempler er utvidet. Gjennom veiledningen søker RSS å oppnå økt forståelse for hvordan regnskapslovens grunnleggende prinsipper kommer til anvendelse og større grad av ensartet praksis. Eksemplene som er valgt ut belyser løsning på spesifikke områder og kan være veiledende for andre, lignende situasjoner.

Veiledningen vil løpende bli utvidet med ytterligere eksempler på områder hvor dette er hensiktsmessig.

Vedlegg: NRS(HU V) Regnskapsføring av inntekt

Nye uttalelser

RSS avga i oktober 2009 uttalelse om regnskapsføring av overgang til ny AFP i privat sektor. Uttalelsen fra RSS vedrører foretak som for den gamle ordningen har valgt å behandle forpliktelsen til å betale egenandel som en foretaksspesifikk ytelsesordning, og er basert på Prop. 17 L (2009-2010), den foreliggende avtale mellom LO og NHO og utkast til vedtekter for Fellesordningen for AFP. Eventuelle betydelige endringer i endelig lov og vedtekter i forhold til foreliggende utkast kan medføre endringer i uttalelsens konklusjoner. RSS mener at den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetaksordning, som den gamle AFP-ordningen i LO/NHO-området, men at den fremstår som en ny ordning, ikke som en endring av den eksisterende ordningen. Regnskapsmessig er det derfor lagt til grunn at overgangen skal behandles etter reglene om avkorting og oppgjør. Avviklingen av den gamle ordningen skjer i flere etapper, noe som medfører at regn-skapsvirkningen av avkortingen og oppgjøret vil måtte regnskapsføres over flere år. Basert på det regelverk som foreligger og som forventes vedtatt innen utgangen av 2009, er regnskapsmessige konsekvenser for inneværende regnskapsår ulike for ansatte født etter 1949 (går over til ny ordning 1.1.2011), ansatte født fra og med 1944 til og med 1948 (kan velge ny ordning selv om de fyller 62 år før 1.1.2011 eller gammel ordning) og ansatte født før 1944 (fortsetter på gammel ordning).

Vedlegg: Uttalelse - Regnskapsmessig behandling av overgang til ny AFP-ordning i privat sektor

Status pågående og planlagte prosjekter

RSS arbeider med en gjennomgang av alle eksisterende standarder, høringsutkast, notater og veiledninger med sikte på en oppdatering i forhold til vedtatte lovendringer og i tråd med vedtatt strategi.

RSS jobber med en vurdering av om IFRS SME anses hensiktsmessig for norske foretak, om bruk av regelverket eventuelt bør være pliktige eller frivillig og hvordan en eventuell implementering av regelverket i Norge bør foretas. NRS jobber også med høringsutkast til endringer av NRS(F) Immaterielle eiendeler og NRS(F) Resultatskatt. RSS vil påbegynne arbeid med endringer av NRS 15A Aksjebasert betaling og NRS(F) Fisjon.

(Kilde: RSS - Statusrapport 2009.)