Det fremmes også forslag på bakgrunn av en kartlegging av erfaringene med regnskapsloven siden den trådte i kraft 1. januar 1999. For små foretak innebærer dette blant annet forslag om at fisjoner skal kunne gjennomføres til kontinuitet i regnskapsførte verdier, slik det allerede er for fusjoner.
Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) som følger opp forholdene som ble utredet av Regnskapslovutvalget i NOU 2003: 23 ble lagt frem 17. desember 2004 av Finansdepartementet og godkjent i statsråd samme dag.
Adgang til forenklet anvendelse av IFRS
Forslaget legger til rette for en forenklet anvendelse av de internasjonale regnskapsstandardene International Reporting Standards (IFRS) i andre regnskaper enn konsernregnskapene til børsnoterte foretak. Dette er altså et forslag om tilpasning til IFRS utenfor IFRS-forordningens område.
Fremfor å regulere IFRS-tilpasningene i selve loven, slik Regnskapslovutvalget la opp til, foreslår departementet at det i stedet skal kunne gis forskrifter om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder. Forskriftene skal kunne gjøre unntak fra de omfattende opplysningskravene som følger av fullstendige IFRS. Forskriftene skal i særlige tilfeller også kunne tillate avvik fra regnskapsløsningene (bestemmelsene om innregning og måling) i IFRS.
Som et alternativ skal de regnskapspliktige fortsatt ha adgang til å utarbeide konsern- og/eller selskapsregnskap i samsvar med grunnleggende regnskapsprinsipper og norsk god regnskapsskikk (GRS). For dette alternativet foreslås det kun tilpasninger til IFRS innen rammen av de grunnleggende regnskapsprinsippene. Det vil for eksempel si at finansielle instrumenter utenom handelsporteføljen etter regnskapsloven fortsatt skal vurderes til kost og ikke til virkelig verdi. For dette alternativet åpnes det da heller ikke for bruk av virkelig verdi for investeringseiendommer og biologiske eiendeler. Slike endringer vil i tilfelle kun bli inntatt i forskrift om forenklet IFRS. Det foreslås likevel en endring hvoretter finansieringsutgifter som knyttes til tilvirkning av et anleggsmiddel, kan kostnadsføres når de påløper.
Hva gjelder begrunnelsen for den fortsatte adgangen til å utarbeide konsern- og/eller selskapsregnskap i samsvar med de grunnleggende prinsippene i regnskapsloven og GRS, fremholdes det som departementets mening at tiden ennå ikke er moden for å kreve at andre enn børsnoterte foretak skal følge verken fullstendige eller forenklede IFRS. For små foretak er det etter departementets vurdering uansett nødvendig å opprettholde muligheten til å følge enklere regnskapsregler.
Forslaget åpner for øvrig ikke for enkeltvise valg av regnskapsløsninger som er ulike i de to systemene. Etter departementets vurdering er dette nødvendig for å ivareta hensynet til sammenlignbare regnskaper på en forsvarlig måte. Modellen legger videre til rette for løpende tilpasning av forskriften om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder til endringer i IFRS. Slik løpende tilpasning vil ikke være praktisk mulig å gjennomføre ved endringer i regnskapsloven.
Endringer i grunnleggende regnskapsprinsipper og vurderingsreglene
Forenklet omregning av inngående balanse ved endring av regnskapsprinsipp
Departementet foreslår adgang til å gi forskrift om forenklet omregning av inngående balanse ved endring av regnskapsprinsipp for regnskapspliktige som ikke lenger følger forenklingsreglene for små foretak. For regnskapspliktige som går over fra å følge bestemmelsene i regnskapsloven til å følge forskrifter om IFRS, vil det gjelde egne bestemmelser etter IFRS 1 om første gangs anvendelse av IFRS. Det foreslås videre at omregning av inngående balanse kan skje til dagskurs ved endring av regnskapsvaluta.
Anskaffelseskost
Departementet slutter seg til Regnskapslovutvalgets forslag om at finansieringsutgifter på kapital som brukes til tilvirkning av et anleggsmiddel kan kostnadsføres når de påløper. Dette innebærer en forenkling og et begrenset unntak fra sammenstillingsprinsippet.
Datterselskap, tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet
Overgangsordningen som tillater regnskapsmessig verdivurdering av datterselskap, tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet etter kostmetoden i tillegg til den såkalte egenkapitalmetoden blir foreslått som permanent. I tillegg foreslår departementet en endring i definisjonen av tilknyttet selskap i samsvar med utvalgets forslag og IAS 28.13a ved at forbeholdet om midlertidig eie for tilknyttet selskap tas ut.
Vurderingen til virkelig verdi av andre finansielle instrumenter enn markedsbaserte finansielle omløpsmidler etter § 5-8 oppheves
Departementet foreslår å oppheve den nylig innførte adgangen etter regnskapsloven § 5-8 til å vurdere andre finansielle instrumenter enn markedsbaserte finansielle omløpsmidler til virkelig verdi i konsernregnskapet, og overføre den til forskriftene om forenklet anvendelse av IFRS.
Departementet går videre inn for å oppheve den formelle begrensningen som ligger i kravet om omsetning på børs eller i et regulert marked "som nevnt i børsloven § 2-1". Bestemmelsen skal også omfatte finansielle instrumenter omsatt på tilsvarende utenlandsk regulert marked.
Utvidet adgang til å føre årsregnskapet i fremmed valuta
Etter forslaget kan regnskapspliktige benytte sin funksjonelle valuta eller norske kroner som regnskapsvaluta både i konsern- og selskapsregnskapet. Funksjonell valuta er den valuta virksomheten i hovedsak er knyttet til. Morselskap skal etter forslaget kunne anvende funksjonell valuta i konsernregnskapet og norske kroner i selskapsregnskapet.
Konsernregnskap
Endret konserndefinisjon
Departementet foreslår å justere konserndefinisjonen i regnskapsloven § 1-3 i samsvar med den internasjonale regnskapsstandarden IAS 27. Justeringen gjelder unntakstilfeller der det kan påvises særlige forhold som tilsier at bestemmende innflytelse ikke er til stede på tross for at den regnskapspliktige eier aksjer som representerer flertallet av stemmene i det andre foretaket.
Konsernregnskapsplikt
Departementet slutter seg til Regnskapslovutvalgets forslag om at børsnoterte morselskap ikke kan anvende reglene om unntak fra konsernregnskapsplikt for morselskap i underkonsern.
Konsolideringsutelatelse
Departementet legger til grunn utvalgets vurdering og forslag til endring av regnskapslovens bestemmelser om konsolideringsutelatelse. Bestemmelsene om konsolideringsutelatelse på grunn av begrensninger i innflytelse og på grunn av begrensninger i innflytelse og på grunn av at datterselskapet driver vesentlig forskjelligartet virksomhet oppheves.
Forskjellige prinsipper tillates for konsernregnskap og selskapsregnskap
Konsernregnskapet og selskapsregnskapet skal etter forslaget kunne utarbeides etter forskjellige prinsipper. Det foreslås i tråd med dette å oppheve plikten for datterselskap som konsolideres til å utarbeide selskapsregnskap etter samme prinsipper som morselskapet. I den forbindelse foreslås det at konsernregnskapet skal bygge på et delårsregnskap som avgis ved regnskapsårets slutt. Dersom avviket er tre måneder eller mindre, er det tilstrekkelig at datterselskapets årsregnskap korrigeres for vesentlige transaksjoner og hendelser i mellomliggende periode. En forskjellig prinsippanvendelse skal opplyses og begrunnes i konsernregnskapet.
Konserndannelse, fusjon og fisjon
Kontinuitetsunntak ved konserndannelse og fusjon oppheves
Departementet foreslår å oppheve bestemmelsene om såkalt kontinuitetsunntak ved konserndannelse og fusjon. Disse krever at konserndannelse og fusjon som er en sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser skal regnskapsføres ved videreføring av balanseførte verdier (kontinuitet) i stedet for etter transaksjonsprinsippet (oppkjøpsmetoden).
Korrigering av tilordning
Departementet slutter seg til Regnskapslovutvalgets forslag om å oppheve adgang til korrigering av tilordningen i regnskapsåret etter konserndannelsen.
Fisjon av små foretak skal kunne gjennomføres til kontinuitet
Det blir foreslått at fisjon av små foretak, på samme måte som ved fusjon mellom små foretak, skal kunne gjennomføres til kontinuitet. Det vil si at eiendeler og gjeld i de fisjonerte foretakene kan videreføres til balanseførte verdier.
Resultatregnskap, balanse og kontantstrømsoppstilling
Funksjonsinndelt oppstillingsplan
Departementet foreslår en funksjonsinndelt oppstillingsplan for resultatregnskapet. Etter forslaget kan de regnskapspliktige velge å benytte denne nye oppstillingsplanen eller den gjeldende artsinndelte oppstillingsplanen.
Inndeling av balansen mv
I tillegg forelås det en adgang til inndeling av balansen etter likviditet i stedet for inndelingen i anleggs- og omløpsmidler. Det foreslås også enkelte andre justeringer i bestemmelsene om resultatregnskap, balanse og kontantstrømsoppstilling.
Noteopplysninger
Nye og endrede notekrav
Departementets utgangspunkt er at lovens utforming av noteopplysningskrav i hovedsak videreføres. Departementet foreslår nye notekrav i tilknytning til forslagene om funksjonsinndelt oppstilling av resultatregnskapet, endringer i konserndefinisjonen, forskjellig prinsippanvendelse i konsern og selskapsregnskap, samt om fremmed valuta i årsregnskapet. Det er også foreslått visse andre justeringer i gjeldende notekrav, blant annet at opplysninger om endringer i egenkapitalen og egne aksjer kan gis i tilknytning til balansen, i noter eller i en egen oppstilling av endringer i egenkapitalen. Årsverk innføres konsekvent som begrep i regnskapsloven i stedet for ansatte.
Det foreslås utvidete og detaljerte krav for børsnoterte foretak og allmennaksjeselskaper til å gi spesifiserte noteopplysninger om ytelser til ledende personer. Andre enn små foretak skal bekrefte at de ikke har hatt utgifter til lønn etc til ledere dersom det ikke gis noteopplysninger om det (negativ bekreftelse). For andre foretak enn små foreslås det også økt opplysningsplikt knyttet til godtgjørelse til revisor, ved at godtgjørelsen skal fordeles på lovpålagt revisjon, andre attestasjonstjenester, skatterådgivning og andre tjenester utenfor revisjonen. Honorarer for andre tjenester utenfor revisjonen skal spesifiseres for vesentlig forskjellige tjenester.
Særlig vedrørende små foretak
Departementet går imot flertallet i Regnskapslovutvalgets forslag om omfattende ytterligere begrensninger i spesifikasjon av noter. Likevel anser departementet det forsvarlig med enkelte forenklinger. Blant annet oppheves kravet om at det skal opplyses om rettigheter som kan medføre at det blir utstedt nye aksjer med angivelse av hovedtrekkene i vilkår som gjelder for retten. Det forelås også noe mindre omfattende krav for små foretak til å opplyse om aksjonærer.
Justeringer i terskelverdier som angir regnskapsplikt
Det er foreslått visse justeringer i terskelverdier som angir regnskapsplikt for foreninger og enkeltmannsforetak. Økonomiske foreninger likestilles med samvirkelag (samvirkeforetak) og får ikke regnskapsplikt før de har årlig salgsinntekter over to millioner kroner.
Terskelverdier for antall ansatte presiseres til årsverk.
Det foreslås egne bestemmelser om at regnskapsplikt som beror på terskelverdier ikke inntrer før terskelverdiene er overskredet to år på rad.
Avvikende regnskapsår
Departementet foreslår adgang til å ha avvikende regnskapsår uten å måtte søke om det for regnskapspliktige som driver sesongmessig virksomhet. Regnskapspliktig som er filial eller datterselskap av utenlandsk foretak kan benytte avvikende regnskapsår for å ha samme regnskapsår som det utenlandske foretaket.
Årsberetning på annet språk enn norsk
Årsregnskap og årsberetning skal som utgangspunkt være på norsk. Det foreslås imidlertid adgang til å gi forskrift eller enkeltvedtak om at årsberetningen, på samme måte som årsregnskapet, skal kunne være på et annet språk enn norsk.
Regnskapspliktige uten økonomisk formål
Departementet foreslår at regnskapspliktige uten økonomisk vinning som formål skal kunne fravike bestemmelsene i regnskapsloven om grunnleggende regnskapsprinsipper og oppstilling av resultatregnskapet og balansen når det er i samsvar med god regnskapsskikk for slike regnskapspliktige. Slik god regnskapsskikk er forutsatt utfylt gjennom egne regnskapsstandarder for regnskapspliktige uten økonomisk vinning som formål.
Offentlighet og innsending av regnskap
Det foreslås visse endringer i reglene om offentlighet og innsending av regnskap. For det første foreslås det at innsendingsplikten til Regnskapsregisteret utvides til å gjelde alle regnskapspliktige. Samtidig foreslås det at begjæring om innsyn i regnskapsdokumenter hos den regnskapspliktige kan avslås dersom dokumentene er tilgjengelige i Regnskapsregisteret. Det foreslås også at forsinkelsesgebyr ikke skal løpe i mer enn 26. uker. I tillegg skal solidaransvar for forsinkelsesgebyr for styremedlemmer mv kunne lempes for den enkelte og ansvaret for den enkelte bli begrenset til gebyr påløpt frem til vedkommende fratrådte sitt verv. På grunn av utvidet adgang til å anvende avvikende regnskapsår, foreslås det videre at forsinkelsesgebyr kan begynne å løpe 1. februar i tillegg til 1. august avhengig av når regnskapsåret avsluttes.
Organisering av standardsettende organ
Det legges her vekt på representativ deltakelse fra sentrale interessegrupper. I tillegg mener departementet at det vil være en samlet fordel at Finansdepartementet har en observatør i det standardsettende organet. Fortsatt standardsetting i et frittstående organ legger etter departementets syn best til rette for slike aktive bidrag. Departementet vil evaluere forholdet for standardsetting og forskrift når reglene har virket i noe tid.
Selskapsrettslige tilpasninger og tilpasninger til offentlig rapportering
Som varslet i Ot.prp. nr 89 (2003-2004) er det fremmet forslag om selskapsrettslig tilpasninger og tilspasninger av offentlig rapportering av konsekvenser av å tillate utarbeidelse av selskapsregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). Forslaget går ut på at urealiserte gevinster knyttet til utvidet anvendelse av virkelig verdi og oppskrivning etter IFRS skal være bundet egenkapital. Det legges vekt på at utbyttegrunnlaget skal være tilnærmet likt i selskaper som fører årsregnskap i samsvar med IFRS og de som følger regnskapsloven og norsk god regnskapsskikk. Forholdet foreslås regulert i aksjelovgivningen, gjennom krav om at aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal ha et fond for urealiserte gevinster. Dersom selskapet vurderer eiendeler til virkelig verdi, skal det etter forslaget sette av til fondet en positiv differanse mellom balanseført verdi av hver enkelt eiendel eller gruppe av eiendeler og deres anskaffelseskost, hensyntatt effekten av utsatt skatt. Dette skal gjelde tilsvarende ved vurdering av gjeld til virkelig verdi. Selskapet skal avsette til fondet dersom det ved verdiregulering (oppskrivning) eller på annen måte regnskapsfører eiendeler til en verdi som overstiger anskaffelseskost. Fondet skal kunne løses opp når og i den grad grunnlaget for avsetningen ikke lenger er til stede. Det foreslås videre at departementet kan gi forskrifter om beregning av differansen som nevnt over.
I tilknytning til forslaget om å tillate funksjonsinndeling av resultatregnskapet foreslår departementet notekrav som skal ivareta statistikk- og kontrollmyndigheters behov for artsinndelt informasjon om driftskostnadene. Regnskapspliktige som utarbeider selskapsregnskap etter IFRS-forordningen og samtidig benytter muligheten etter forordningen til ikke å stille opp resultatregnskapet eller balansen i samsvar med oppstillingsplanene i regnskapsloven, skal etter forslaget utarbeide en egen oppstilling av resultatregnskapet og balansen etter regnskapslovens regler til bruk for statistikk- og kontrollmyndigheter.
Ikrafttredelse
Finansdepartementet legger opp til at bestemmelsene i loven settes i kraft raskt, i hovedsak med virkning fra 1. januar 2005. Adgangen til forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder i selskapsregnskapet kan imidlertid ikke tre i kraft før det er gjennomført nødvendige endringer i skattelovgivningen.
***
Hele proposisjonen, med uttømmende og utfyllende omtale av forslagene, kan du lese her. Les eventuelt også Finansdepartementets pressemelding, 17.12.2004.
