Lovfortolkningen tar for seg hvilket tidspunkt man kan velge for datering av mellombalanse samt hvilke utdelinger som må ligge innenfor begrensningene i lovbestemmelsen.
Tidspunkt for datering av mellombalanse
Bestemmelsen i aksjeloven/allmennaksjeloven § 12-2 annet ledd tredje punktum krever at balansedagen ikke kan ligge lenger tilbake i tid enn seks måneder før generalforsamlingens beslutning om kapitalnedsetting, men den sier ellers ikke noe om hvilken foreløpige regnskapsperiode balansen skal referere seg til.
Justisdepartementet finner det er mest naturlig å forstå bestemmelsen slik at mellombalansen ikke kan ha en balansedag etter utløpet av forrige regnskapsår. Systemet i loven er at adgangen til å disponere over fri egenkapital mv refererer seg til resultater fra forrige regnskapsår, slik disse etter hvert kommer til uttrykk i årsregnskapet for dette året. Ved kapitalnedsetting følger dette av § 12-2 annet ledd annet punktum, som bestemmer at ved beregningen av selskapets egenkapital skal balansen for siste regnskapsår legges til grunn. Når tredje punktum nå åpner for at beregningen i stedet kan foretas på grunnlag av en mellombalanse, forstår Justisdepartementet det slik at forutsetningen fortsatt er at beregningen skal referere seg til resultatene fra forrige regnskapsår. En balansedag etter 31. desember synes også å være nokså fjernt fra formålet med bestemmelsen.
Aksjeloven/allmennaksjeloven § 12-2 annet ledd tredje punktum skal derfor tolkes slik at balansedagen må være en dato i forrige regnskapsår, men likevel slik at datoen ikke kan ligge lenger tilbake i tid enn seks måneder før dagen for generalforsamlingens beslutning.
Hvilke utdelinger må ligge innenfor begrensingene i aksjeloven/allmennaksjeloven § 12-2 (2)
Aksjeloven/allmennaksjeloven § 12-2 annet ledd gir regler som begrenser adgangen til å foreta utdelinger som følge av nedsettingen, og innebærer at tilbakebetalingen ikke kan være større enn at selskapet etter tilbakebetalingen har full dekning for aksjekapitalen etter nedsettingen og selskapets bundne egenkapital for øvrig slik denne er definert i § 8-1 første ledd. I forbindelse med en kapitalnedsetting kan selskapet beslutte to former for utdelinger til aksjeeierne:
-
tilbakebetaling av aksjekapital som følge av nedsettingen (nedsettingsbeløpet), og
-
udelinger utover det beløpet aksjekapitalen nedsettes med (merutbetalinger).
Selv om merutbetalinger ikke direkte vil følge § 12-2 annet ledd er det alminnelig antatt at det gjelder begrensninger også for slike utdelinger. Også slike utbetalinger må derfor ligge innenfor rammene av fri egenkapital.
Les hele tolkningsuttalelsen
her.
