Endringen, som er tatt inn i aksjeloven/allmennaksjeloven § 3-6 tredje ledd, innebærer at det er de utdelte eiendelenes balanseførte verdi som skal legges til grunn ved vurderingen av om uttaket ligger innenfor lovens beløpsmessige begrensninger. Den nye regelen gjelder fra 1. mai 2005, det vil si der beslutningen om utdeling treffes etter dette tidspunkt.
Etter aksjeloven/allmennaksjeloven § 12-1 første ledd kan det besluttes at nedsettingsbeløpet ved en kapitalnedsettelse skal brukes til utdeling til aksjeeierne. En slik beslutning kan ikke gjelde et større beløp enn at det etter kapitalnedsettingen er full dekning for den gjenværende aksjekapitalen og selskapets bundne egenkapital for øvrig, jf. § 12-2 annet ledd. Gjennom henvisningen i § 14-3 tredje ledd er begrensningen gitt tilsvarende anvendelse ved fisjon hvor det overdragende selskapet fortsetter.
Det har under tiden vært reist spørsmål rundt anvendelsen av disse bestemmelsene ved tingsuttak. Kravet til dekning for selskapets bundne egenkapital betyr at utdelte verdier må ligge innenfor rammene av det beløpet aksjekapitalen nedsettes med, og eventuelt selskapets frie egenkapital. Spørsmålet har da vært hvordan dette skal forstås i de tilfeller der eiendelene mv. som overføres har en virkelig verdi som er høyere enn den verdien de er regnskapsført med i selskapets balanse, altså om det er den balanseførte verdien eller den virkelige verdien av den utdelte eiendelen som må ligge innenfor nedsettingsbeløpet.
I en uttalelse av 20. februar 2004 avga Justisdepartementets lovavdeling en tolkningsuttalelse hvor det ble antatt at de utdelte eiendelene skulle komme i betraktning med sin virkelige verdi, både ved utbytte, kapitalnedsettelse og fisjon. Det vil si at virkelig verdi må ligge innenfor det beløpet som skal deles ut. Samtidig sa imidlertid departementet seg inneforstått med at det kunne være delte oppfatninger om denne forståelsen, og at det heller ikke var opplagt at lovens regel burde være slik. Av den grunn ble det også annonsert at spørsmålet ville bli tatt opp i forbindelse med evalueringen av aksjelovene, som på det tidspunkt allerede var påstartet.
Endringsforslag i forbindelse med den nevnte etterkontrollen av aksjelovgivningen ble sendt på høring 28. juni 2004, hvorav det ovennevnte var et av de forholdene som ble tatt opp der (høringsnotatet kapittel 7). Forslaget gikk ut på å endre aksjeloven og allmennaksjeloven slik at det skal være adgang til å legge til grunn balanseført verdi ved tingsuttak. Dette er senere fulgt opp i Ot.prp. nr. 29 (2004-2005), hvor blant annet følgende ble lagt til grunn for videreføringen av forslaget:
"Aksjelovgivningen bør i størst mulig grad legge til rette for at næringslivet kan foreta nødvendige disposisjoner og omstruktureringer med sikte på å skape konkurransedyktige virksomheter. På den bakgrunn mener departementet at det er grunn til å foreslå nye regler om tingsuttak som avklarer verdsettingsspørsmålet. Spørsmålet om hvilket verdsettingsprinsipp som skal legges til grunn, har særlig praktisk betydning for mulighetene til å gjennomføre fisjoner, men har som det fremgår foran, også betydning for adgangen til å foreta utdelinger i form av utbytte og ved kapitalnedsetting.
Det har i høringsrunden vært bred tilslutning til departementets forslag om å lovfeste at ved tingsuttak ved fisjon hvor det overdragende selskapet fortsetter, er det en eiendels balanseførte verdi som skal legges til grunn ved vurderingen av om utdelingen av eiendelen ligger innenfor lovens beløpsmessige begrensninger. Departementet mener på denne bakgrunn at forslaget bør følges opp. (...)
Det er større uenighet blant høringsinstansene i spørsmålet om balanseførte verdier også skal legges til grunn ved tingsuttak i forbindelse med kapitalnedsetting eller utbytte. På den ene siden taler hensynet til enkelhet og sammenheng i regelverket for å legge samme løsning til grunn for alle utdelingsformene. På den annen side kan likevel kreditorene påvirkes negativt i større grad dersom tingsuttak vurderes til balanseført verdi ved kapitalnedsetting og utbytte enn ved fisjon. Noen regel om solidaransvar, jf. § 14-11 tredje ledd, har man ikke ved utbytte og kapitalnedsetting. Ved utbytte gjelder det heller ikke noen regel om kreditorvarsel.
Departementet har likevel kommet til at det bør være adgang til å legge til grunn balanseført verdi også ved utbytte og kapitalnedsetting. (...)"
Les mer om departementets vurderinger i Ot.prp. nr. 29 (2004-2005) kapittel 4.4. Lovteknisk ble for øvrig endringen foreslått innarbeidet i aksjeloven/allmennaksjeloven § 3-6 tredje ledd.
Saken er senere behandlet i Stortinget, der forslaget fikk enstemmig tilslutning fra justiskomiteen (jf. Innst. O. nr. 64 (2004-2005)). Lovendringen er deretter sanksjonert i statsråd 29. april, og med virkning for beslutninger om utdelinger som treffes fra og med 1. mai 2005.
Etter lovendringen lyder aksjeloven/allmennaksjeloven § 3-6 tredje ledd som følger:
(3) Når bestemmelser i denne loven setter beløpsmessige begrensninger for adgangen til utdeling fra selskapet, er det en eiendels balanseførte verdi som er bestemmende ved vurderingen av om verdien ligger innenfor begrensningene.
(Tidligere tredje ledd blir nytt fjerde ledd.)
Når det gjelder aksjelovevalueringen for øvrig (jf. høringsnotatet av 28. juni 2004), vil dette bli fulgt opp i en senere proposisjon. Grunnen til fremskyndelsen av spørsmålet vedrørende tingsuttak, skyldtes rett og slett behov for en tidligere avklaring enn det fremdriften i det alminnelige revisjonsarbeidet tilsa.
