De nye lovbestemmelsene som trådte i kraft fra 1. januar 2011 gjør at betaling via bank kan bli viktig både for privatpersoner og næringsdrivende når beløpet er på kr 10 000 eller mer.
Finansdepartementet har vedtatt forskriftsbestemmelser som klargjør vilkåret om ”betaling via bank”.
Bestemmelser om skattemessig fradragsnekt for næringsdrivende
I Skatteloven § 6-51 som tråte i kraft fra 1. januar 2011 er det fastsatt en bestemmelse som innebærer at næringsdrivende kan miste skattemessig fradragsrett når betaling ikke skjer via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling, med mindre betalingen samlet utgjør mindre enn 10.000 kroner. Flere betalinger som gjelder samme leveranse, tjeneste, kontrakt eller lignende skal vurderes som én betaling ved anvendelse av beløpsgrensen i forrige punktum. Ved løpende eller periodiske ytelser skal flere betalinger ses samlet for kostnader som kommer til fradrag samme år. Når det ikke foreligger rett til fradrag på grunn av betalingsmåten skal beløpet det ikke gis fradrag for, ikke inngå i en eiendels skattemessige avskrivningsgrunnlag, eller i dens skattemessige inngangsverdi ved senere realisasjon.
Til Skatteloven § 6-51 er det fastsatt følgende forskriftsbestemmelser i FSFIN § 6-51-1:
"(1) Med betaling via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling menes betaling fra konto til konto eller betaling på annen måte til mottakers konto i bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling.
(2) Med bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling, menes også utenlandsk bank eller foretak som har tillatelse til å drive betalingsformidling."
Bestemmelser om merverdiavgiftsmessig fradragsnekt for næringsdrivende
I Merverdiavgiftsloven § 8-8 som trådte i kraft fra 1. januar 2011 er det bestemt at fradrag for inngående avgift av varer og tjenester gis bare når betaling skjer via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling, med mindre betalingen samlet utgjør mindre enn 10 000 kroner. Flere betalinger som gjelder samme vareleveranse, tjeneste, kontrakt eller lignende, skal vurderes som én betaling ved anvendelse av beløpsgrensen i forrige punktum. Ved løpende eller periodiske ytelser skal flere betalinger ses samlet for kostnader som kommer til fradrag samme år.
Til Merverdiavgiftsloven § 8-8 er det fastsatt følgende forskriftsbestemmelser i Merverdiavgiftsforskriften § 8-8-1:
| "(1) |
Med betaling via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling menes betaling fra konto til konto i bank eller betaling på annen måte til mottakers konto i bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling. |
| (2) |
Med bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling, mener også utenlandsk bank eller foretak som har tillatelse til å drive betalingsformidling." |
Bestemmelser om privatpersoners ansvar
I Skattebetalingsloven § 16-50 som tråte i kraft fra 1. januar 2011 er det bestemt at den som kjøper tjenester, eller varer sammen med tjenester, kan gjøres medansvarlig for inntektsskatt, trygdeavgift og merverdiavgift som den næringsdrivende har unndratt, dersom vederlaget overstiger 10.000 kroner og ikke er betalt via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling.
Til Skattebetalingsloven § 16-50 er det fastsatt følgende forskriftsbestemmelser i Skattebetalingsforskriften §§ 16-50-1 til 16-50-8:
"§ 16-50-1. Betaling via bank som vilkår for å unngå ansvar
(1) Med betaling via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling menes betaling fra konto til konto eller betaling på annen måte til mottakers konto i bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling.
(2) Med bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling, menes også utenlandsk bank eller foretak som har tillatelse til å drive betalingsformidling.
§ 16-50-2. Kjøp av tjenester og varer sammen med tjenester – avgrensning mot rene varekjøp
(1) Ved vurderingen av om kjøpet gjelder vare eller tjeneste gjelder merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstavene b og c.
(2) Dersom varekjøpet utgjør 80 prosent av leveransens verdi, skal kjøpet regnes som et rent varekjøp.
(3) Ved vurdering av om kjøp av en vare skal anses som et rent varekjøp, eller om varen skal anses kjøpt sammen med en tjeneste, skal det bl.a. legges vekt på om det er en sammenheng mellom varen og tjenesten som ytes, om tjenesteyteren også er leverandør av varen, og om leveringen av varen og tjenesten har nær sammenheng i tid og funksjon.
§ 16-50-3. Fastsetting av hva som utgjør vederlaget og vederlagets størrelse som grunnlag for ansvarskrav mot kjøper
Flere betalinger som gjelder vederlag for samme tjeneste, eller varer sammen med tjenester, skal vurderes som én betaling ved anvendelsen av beløpsgrensen. Ved løpende eller periodiske ytelser skal flere betalinger i samme kalenderår ses samlet. Betalinger for andre gjentatte kjøp fra samme næringsdrivende skal vurderes hver for seg ved anvendelsen av beløpsgrensen.
§ 16-50-4. Fastsetting av kjøpers ansvar
(1) Grunnlaget for kjøpers ansvar for skatt og trygdeavgift kan settes til inntil 75 prosent av vederlaget, eksklusive merverdiavgift. Ansvaret beregnes av grunnlaget med den prosent som tilsvarer summen av skattesatsen for alminnelig inntekt og eventuell trygdeavgift for det aktuelle år.
(2) Kjøpers ansvar for unndratt merverdiavgift tilsvarer fastsatt unndratt merverdiavgift for avgiftssubjektet knyttet til oppdraget fra kjøper.
(3) Ansvaret omfatter ikke ilagt tilleggsskatt, tilleggsavgift eller renter og omkostninger som angitt i skattebetalingsloven § 16-1 første ledd annet punktum.
(4) Spørsmål om fastsettelse av medansvar for kjøper kan ikke tas opp mer enn ti år etter at den ansvarsbetingende transaksjonen fant sted.
§ 16-50-5. Fastsettingsmyndighet og innkrevingsmyndighet for oppdragsgiveres ansvar for den næringsdrivendes inntektsskatt, trygdeavgift og merverdiavgift
(1) Det skattekontoret som behandler sak om endring av ligning og endring av merverdiavgiftskrav mot den næringsdrivende fastsetter også vederlagets størrelse samt kjøpers skatteansvar og merverdiavgiftsansvar.
(2) Innkrevingsmyndighet for ansvarskrav knyttet til unndratt skatt og trygdeavgift er skatteoppkreveren for den kommunen hvor den næringsdrivende hører til. Innkrevingsmyndighet for ansvarskrav knyttet til unndratt merverdiavgift er det skattekontoret som har fastsatt grunnlaget for ansvarskravet.
(3) Ansvarskrav som nevnt i annet ledd kan forenes til felles innkreving hos skatteoppkreveren eller skattekontoret.
§ 16-50-6. Saksbehandlingsregler
(1) Vederlagets størrelse, beregningsgrunnlaget og ansvarskravet fastsettes i vedtak samtidig med eller etter at det er fastsatt nytt skatte- og avgiftsgrunnlag for den næringsdrivende hvor det ikke oppgitte vederlaget inngår.
(2) Før vedtak treffes skal kjøper gis varsel med minst tre ukers frist til å uttale seg.
(3) Kjøper har rett til å bli gjort kjent med opplysninger som angår den næringsdrivendes ligning og/eller merverdiavgiftsfastsettelse og som danner grunnlag for ansvarskravet mot kjøper. Den som gir opplysningene, skal gjøre oppmerksom på at taushetsplikten i ligningsloven § 3-13 nr. 1 og merverdiavgiftsloven § 13-2 første ledd gjelder for kjøper.
§ 16-50-7. Klage
(1) Kjøper kan påklage skattekontorets vedtak knyttet til grunnlaget for ansvar for unndratt skatt og trygdeavgift til skatteklagenemnda, jf. ligningsloven § 2-2.
(2) Kjøper kan påklage skattekontorets vedtak knyttet til grunnlaget for ansvar for unndratt merverdiavgift til Klagenemnda for merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 19-1 første ledd.
§ 16-50-8. Søksmål fra kjøper om grunnlaget for ansvarskravet
Kjøpers rett til rettslig prøving av skatte- og avgiftsmyndighetenes vedtak om medansvar for inntektsskatt, trygdeavgift og merverdiavgift følger reglene i ligningsloven § 11-1 og merverdiavgiftsloven § 20-1 så langt de passer."
Forarbeider til lovbestemmelsene:
