Refusjon av utgifter til overtidsmat

I forbindelse med publisering av forskuddsskattesatsene for 2009 inntok Skattedirektoratet at forskuddsskattesatsen for trekkfrie matpenger på kr 78 også skulle gjelde overtidsmat som refunderes etter regning. Bestemmelsen lyder:

I etterkant av en lederartikkel i Finansavisen 7. desember 2009 fremkom det at flere av våre medlemmer ikke var kjent med at forskuddsskattesatsen også skulle gjelde refusjoner. Selv hadde vi forventet at temaet ville bli omtalt nærmere i takseringsreglene for 2009, som utkom 18. desember 2009. Dette skjedde ikke. Vi tok da opp med Skattedirektoratet at det i forskrift til ligningsloven finnes en begrensningsregel som sier at lønnsinnberetning ikke skal skje når utgiftsdekningen skjer i samsvar med bl a statlig regulativ, jf følgende ordlyd fra § 5 i forskrift av 30.12.1984 nr 1974:

"Refusjon av utgifter til kost ved pålagt overtid skal ikke lønnsinnberettes når utgiftsdekningen skjer i samsvar med satser og legitimasjonskrav fastsatt i overenskomst mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjon eller i statlig regulativ."

Spørsmålet til Skattedirektoratet var på denne bakgrunn å få klarhet i regelverket. 

Det hører også med at det i statens personalhåndbok er inntatt at arbeidstakere i staten vil kunne forholde seg til en sats på kr 160 pr døgn fra 1.1.2009. Denne gjelder ved pålagt overtid som går minst 3 timer utover ordinær arbeidstid. 

Svaret fra Skattedirektoratet 15.1.2010 har følgende innhold:

"Fradrag:
Takseringsreglene § 1-3-6 gir rett til inntektsfradrag for merkostnader til et ekstra måltid ved fravær fra hjemmet mer enn 12 timer. Satsen er kr 78 for iå 2009 (kr 81 for 2010). Det kan ikke kreves fradrag for høyere kostnader selv om disse dokumenteres. For lønnstakere inngår fradraget i minstefradraget.

I forlengelsen av dette har man i praksis godtatt at kostgodtgjørelse inntil fradragssatsen (kr 78) ikke gir overskudd og dermed kan ytes skattefritt når skattyter har sammenhengende fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer og antas å ha hatt kostnader til mat, jf sktl § 5-11 (2) a. Overskytende beløp anses som skattepliktig overskudd. Tilsvarende når utgifter til mat er dekket etter regning (refusjon)

Har arbeidsgiver betalt maten (naturalytelse) er fordelen skattefri når skattyter har et sammenhengende fravær fra hjemmet på minst 12 timer, det er ikke satt noe beløpsgrense.

Om fradraget:
Frem til og med iå 2003 kunne ikke-regnskapliktige kreve fradrag for høyere kostnader hvis disse kunne dokumenteres.

Fra iå 2004 ble fradrag for ikke-regnskapspliktige begrenset til kr 75, kan ikke kreve høyere fradrag.

Fra iå 2005 gjelder fradragssatsen for alle, både næringsdrivende og lønnstakere, man kan ikke kreve høyere fradrag.

For ikke-bokføringspliktige har kostgodtgjørelse utover satsen vært ansett som skattepliktig overskudd siden før 2001.

I Lignings-ABC  ”Merkostnader – kost ved reiser/fravær fra hjemmet uten overnatting punkt” er det presisert at det ikke kan kreves høyere fradrag, selv om kostnadene kan dokumenteres (Tatt inn i 2006).

En konsekvens av dette er at arbeidsgivere som utbetaler tariffestede eller ikke-tariffestede matpenger (utgiftsgodtgjørelse) ved overtid bare kan utbetale inntil kr 78 (iå 2009) skattefritt, trekk- og arbeidsgiveravgiftsfritt forutsatt at fraværet fra hjemmet er på 12 timer eller mer.

Matpenger skal innberettes i kode 825. I kodeoversikten 2009 presiseres det at kun matpenger utbetalt inntil kr 78 skal innberettes i kode 825, forutsatt at skattyter har et sammenhengende fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer. Utbetales et høyere beløp må overskuddet innberettes i kode 149-A med påfølgende skatteplikt, trekk- og arbeidsgiver­avgiftsplikt. Hvis tidskravet ikke er oppfylt skal hele beløpet innberettes i kode 149-A.

Refusjon av utgifter til kost ved pålagt overtid er ikke lønnsoppgavepliktig når utgifts­dekningen skjer i samsvar med satser og legitimasjonskrav fastsatt i overenskomst mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjon eller i statlig regulativ etter begrensnings­forskriften § 5 sjette ledd. Det bør imidlertid ikke være forskjell på om skattyter mottar matpenger etter tariff/sats (uten bilag) eller får kostnadene refundert etter bilag. Skattedirektoratet har imidlertid glemt å be om at begrensnings­forskriften § 5 sjette ledd endres. Det er derfor for inntektsåret 2009 ikke er hjemmel for oppgaveplikt ved refusjon av matpenger. Dette medfører at arbeidsgiver ikke vil ha plikt til å innrapportere, men at skattyter selv er ansvarlig for å føre ev. skattepliktig beløp opp på selvangivelsen. 

I den grad arbeidsgivere har innrettet seg etter kodeoversikten, og har identifisert et ev. overskudd ved refusjon for lønnsinnberetning, anbefaler Skattedirektoratet likevel at arbeidsgiver innberetter beløpet i kode 149, men da uten –A da ytelsen ikke er oppgavepliktig, og dermed ikke arbeidsgiveravgiftspliktig.  En innberetning i kode 149 vil imidlertid sikre riktig likning av skattyter og at skattyter kan benytte seg av stille aksept ved likningsbehandlingen."

Oppsummert innebærer dette at arbeidstaker som har fått refundert mer enn kr 78 for overtidsmat, skal beskattes av overskuddet. Arbeidsgiver har derimot ikke plikt til å lønnsinnberette beløpet, men dette anbefales. Det skal ikke beregnes arbeidsgiveravgift. Etter vår oppfatning gjelder dette når man kan bygge på at man følger et regulativ som nevnt over, jf den statlige satsen på kr 160.

Dette innebærer at arbeidsgivere som ikke har beregnet overskudd på refusjon av overtidsmat ikke behøver å ta jobben med å gå tilbake i regnskapene. Arbeidsgivere som allerede har beregnet og betalt arbeidsgiveravgift av slike overskudd, kan kreve å få tilbakeført avgiften.

Etter NARFs oppfatning innebærer beskatning som skissert ovenfor uforholdsmessig mye arbeid sett i forhold til skatten det inndriver. Vi kommer derfor til å ta opp forholdet med Finansdepartementet.