Skattemyndighetene har gjennomført endringer i ligningen til mange meglere og konsulenter som har tatt ut overskudd som kapitalinntekt fra indre selskaper. De genererte overskuddene er å anse som personinntekt har skattemyndighetene påstått. Høyesterett gir skattemyndighetene medhold.
Siste dommen er av 11.5.2010 og avsagt av en enstemmig Høyesterett. Saken gjaldt The Boston Consulting Group som er et internasjonalt konsulentselskap som driver med rådgivning, hovedsakelig overfor store næringslivsklienter. Rådgivningen som selskapet driver med var blant annet interne reorganiseringer og omstillings-prosesser, fusjon og oppkjøp. Det operasjonelle selskapet i konsernet var det amerikanske selskapet The Boston Consulting Group Incorporated, som i sin helhet var partnereid.
Den norske delen av virksomheten ble drevet gjennom det indre selskapet The Boston Consulting Group IS. Hovedmann var den norske avdeling av The Boston Consulting Group AB - et svensk datterselskap i gruppen. Saken for høyesterett gjaldt det indre selskapets ligninger for 2003 og 2004.
Hovedspørsmålet var her som i flere av de andre sakene vedrørende indre selskaper, om utbetalinger fra det indre selskapet til de stille deltakerne - som skattyter har klassifisert som næringsinntekt (utbetaling av overskuddsandeler) - i realiteten helt eller delvis var godtgjørelse for arbeidsinnsats i det deltakerlignede selskapet. I så fall skulle utbetalingene helt eller delvis vært klassifisert som personinntekt, jf. skatteloven § 12-2 bokstav f.
Høyesterett uttalte blant annet at:
”Skattemessig innebærer en slik omklassifisering at inntekten, i stedet for å beskattes som næringsinntekt med 28 prosent, blir beskattet som personinntekt med inntil 55,3 prosent, idet det også beregnes toppskatt og trygdeavgift av personinntekt. Selv om fordelingen av overskuddet mellom hovedmannen og de stille deltakerne fastsettes etter « armlengdeprinsippet », vil man, som påpekt i Rt-2009-105 avsnitt 73, i indre selskaper av denne typen mangle det normale incitament den ansatte har til å forhandle seg til høyest mulig lønnsgodtgjørelse. Partene vil ha sammenfallende interesser i at en størst mulig del av overskuddet klassifiseres som inntekt fra virksomhet, og ikke som godtgjørelse for arbeid. Det indre selskap sparer arbeidsgiveravgift, og den enkelte deltaker unngår altså trygdeavgift og toppskatt.”
Videre så viser Høyesterett til Rt 2009 s 105 der det blant annet ble gitt uttrykk for følgende:
”Interessentenes kapitalinnskudd beløp seg til totalt 7,1 millioner kroner. I den aktuelle sammenheng er beløpet ubetydelig, og det er ikke i saken påberopt at Selskapet hadde et finansielt behov for å få tilført midlene. Det er illustrerende at Interessentene, som nevnt innledningsvis, allerede i 1994, da eierandelen var 16 %, mottok 40 % av overskuddet. Kapitalinnskuddene har i hovedsak hatt som funksjon å etablere eierposisjoner for Interessentene, og det kan etter mitt syn legges til grunn at størrelsen på innskuddene snarere er bestemt med det siktemål å unngå at allokeringen av andel av overskuddet til innskuddene skulle være for oppsiktsvekkende enn for å dekke selskapets kapitalbehov.”
Etter Høyesteretts vurdering var det klare likhetspunkter mellom det ovennevnte og den herværende saken. Retten kunne ikke se at verdien av reservekapitalen var det som foranlediget utbetalingene. Av den grunn kom retten til at det var grunnlag for omklassifisering.
Høyesterett var imidlertid ikke helt enig med lagmannsretten hva gjaldt skjønnsutøvelsen. Høyesterett kom at den var enig med lagmannsretten i den samlede vurdering, men bemerket likevel at det neppe ville være riktig i alle tilfelle helt å se bort fra ikke innskutt kapital. Etter Høyesteretts syn ville det være riktigere å foreta en reell vurdering av om dette var noe selskapet måtte antas å ville ha betalt vederlag for.
Verdien for selskapet av å ha tilgang på slik risikokapital har uansett neppe vært stor, hevdet høyesterett. Det var ikke fremlagt ytterligere dokumentasjon som kan kaste lys over spørsmålet, og lagmannsrettens bevisbedømmelse var ikke påanket.
Jeg finner det derfor naturlig å konkludere med at det ikke er betalt nevneverdig for risikokapitalen, og at utbetalingene fra selskapet i sin helhet ses som godtgjørelse for arbeid, uttalte førstvoterende i dommen. Det er da ikke grunnlag for å tilsidesette ligningsnemndas skjønn, uttalte førstvoterende videre.
Saken endte med at meglerne fikk omklassifisert all kapitalinntekt fra selskapet til næringsinntekt og at de dessuten måtte dekke Statens saksomkostninger.
Les hele dommen i en begreset periode på Lovdata.
