Mange som sender ut purringer og inkassokrav til skyldnere får en innsigelse i retur. Noen slike innsigelser er selvfølgelig reelle, men ofte står du overfor skyldnere som er mer eller mindre dyktige til å trenere betalingssaker.

Med gode rutiner og god kunnskap om behandling av innsigelser kommer du len?ger i saker som dette. Marit Johansen er kvalitetsleder i inkassoselskapet Conecto AS. Her gir hun noen råd om hvordan du kan unngå tap.

Vanskelig
Johansen bekrefter at det kan være vanskelig å ta stilling til om argumentasjonen skyldner har for ikke å betale et krav, er en reell innsigelse eller bare en måte å trenere saken på.

– Skyldners argumentasjon kan til tider høres usakelig, banal og fullstendig irrelevant ut. Det betyr likevel ikke at du kan avvise innsigelsen som uholdbar uten å ha gjort en konkret vurdering, sier Johansen. Av forarbeidene til Inkassoloven fremgår det at lista skal legges lavt. Det skal altså lite til for at skyldners argumentasjon skal behandles som en reell innsigelse. Unntaket er kun der innsigelsen er opplagt uholdbar.

Krav til deg
– Både Inkassoloven og den nye Tvisteloven stiller krav til deg som fremmer et krav, både når det gjelder måten du skal behandle innsigelsen på og hva du har lov til når det foreligger en tvist. I Conecto møter vi mange ulike innsigelser, men noen gjentar seg, forteller Johansen.

Inkassoklagenemnda sier noe om hva du kan utelate som reell innsigelse. Her får du to eksempler:

”Betryggende avsendt”: Skyldner hevder ofte at han ikke har mottatt faktura og/ eller inkassovarsel. Det er et vilkår at krav sendes til en adresse der det er sannsynlig at skyldner bor. Hvis du bruker en adresse skyldner har oppgitt, og han flytter uten å ha meldt fra, ansees kravet for ”betryggende avsendt”.

”Rettidig betaling” kan bli et spørsmål hvis betaling kommer til din konto et par dager etter forfall. Det følger av Inkassolovens § 9 at betaling ansees utført når betalingsoppdraget er levert bank. Det betyr at brevgiro og vanlig giro som bruker noen dager før melding når frem til mottaker skal anses som rettidig betalt, selv om du ikke har pengene på konto før en dag eller to senere.

Kun reelle krav
Fordringshavers aktsomhetsplikt medfører et ansvar for at kun reelle, uomtvistede krav kan sendes til inkasso. Det er i strid med god inkassoskikk å iverksette inkasso på omtvistede krav. Hvis skyldner på rettslig grunnlag bestrider kravet, er konsekvensen at kravet må forfølges rettslig. Oftest vil det si i forliksrådet der skyldner bor.

Det følger av Inkassolovens § 10 at forhold som gir grunn til tvil om kravet er rettmessig, skal være vurdert før en betalingsoppfordring sendes. Fordringshaver må vurdere innsigelser før saken sendes til inkasso. Der tvisten er kjent må inkassoselskapet få melding om dette senest ved overføringen. Saken skal da ikke til inkasso, men behandles av forliksrådet.

– Inkassobyrå må kunne stole på at du som fordringshaver ikke sender uberettigede eller tvilsomme krav til inkasso, i alle fall ikke uten å gjøre oss oppmerksom på det. Vi vil da kunne forholde oss til kravet på en korrekt måte, sier Johansen.

God inkassoskikk
God inkassoskikk er å etablere gode kommunikasjonsrutiner på tvistesaker og sørge for god kvalitet på de data som sendes til inkasso.

Brudd på god inkassoskikk kan medføre at inkassoselskapet ikke kan kreve inkassokostnadene dekket av skyldner. Inkassolovens § 17 – 2 sier: ”Kostnadene kan ikke kreves erstattet dersom skyldneren hadde innsigelser som det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen ble satt i verk. Dette gjelder selv om kostnadene påløp før innsigelsen ble satt fram, dersom ikke skyldneren burde satt dem fram tidligere.”

Hva ligger så i begrepet ”rimelig grunn til å få vurdert”? Johansens råd er at du stiller seg deg selv disse spørsmålene:

• Hvor god grunn hadde skyldneren til å tro at innsigelsene var eller kunne være holdbare?
• Hvor uholdbar var i seg selv innsigelsen?
• Hvilken mulighet hadde skyldneren til å avklare spørsmålet selv, eller selv sørge for at det ble avklart.

Etterrettelighet
– Etterrettelighet er også viktig, og vi oppfordrer deg til å notere all kontakt med skyldner. I en sak som ble behandlet i Inkassoklagenemnda hevdet skyldner at kravet var ukjent, ca to måneder etter at kravet var registrert som inkassosak. Nemnda la til grunn at klager var kjent med kravet, da hun før inkasso hadde vært i kontakt med fordringshaveren og bedt om å få delt fakturaen i to.

Foreligger en reell tvist skal saken fremmes for forliksrådet. Som følge av ny tvistelov er det innført begrensninger i sakskostnader som kan kreves dekket: 20 % av tvistekravet, minimum kr 2500 og maksimum kr 25.000.

– Det vil også bli lagt vekt på hvor nødvendig det var å fremme saken, sier Johansen. Hensikten er at partene skal kunne gjennomføre saken uten bistand av advokat. Konsekvensen kan fort bli at hvis man bruker advokat, må hver av partene dekke det overskytende selv – uavhengig av resultatet.

– Det er derfor i alles interesse at innsigelser behandles korrekt, og at det legges til rette for å løse tvisten utenfor domstolene.