Ifølge beregninger foretatt av Nærings- og Handelsdepartementet koster offentlige rapporteringskrav norsk næringsliv hele 57 milliarder kroner i året. Holdes papirselskaper uten ansatte utenom tilsvarer det et gjennomsnitt på godt over 400 000 kroner pr bedrift. For å svare på utfordringen med det store skjemaveldet la næringsministeren i juni 2008 fram 120 forslag til forenklinger. Effekten av forslagene er ikke tallfestet, men i følge NHO vil effekten i første omgang neppe være mer enn én prosent. Til sammenligning har EU og flere av medlemslandene 25 prosent reduksjon i kostnadene som mål.

Stort potensial

Ifølge advokat Per-Ole Hegdahl i NARFs fagavdeling er potensialet for forenkling betydelig. Blant annet vil en fjerning av revisjonsplikten for mindre selskaper alene innebære en besparelse på 1,5 milliarder kroner. Videre kan endringen i oppbevaringstiden for bilagspermer fra ti til fem år bidra til at 40 millioner permer kan sendes til destruksjon.

Lønnsopplysninger i én operasjon

Et særlig stort potensial for forenkling ligger innenfor området elektronisk rapportering og samordning av offentlige elektroniske registre. Innrapportering via Altinn forenkler, men fortsatt er det slik at samme informasjon må sendes til en rekke instanser. - Et godt eksempel er all innrapportering i forbindelse med lønn. I tillegg til lønnsoppgaven til hver enkelt ansatt er arbeidsgiver ansvarlig for særskilt å sende lønns- og trekksoppgave til Skatteetaten, registrere opplysninger hos NAV og sende lønnsstatistikk til Statistisk Sentralbyrå. I stedet kan man etablere en hendelsesstyrt oppdatering hvor aktuelle opplysninger hentes direkte fra virksomhetenes egne system i samme øyeblikk som lønnsoppgaven til arbeidstakeren genereres. Da vi alle registrene oppdateres via Altinn i én og samme operasjon. Dette har vi foreslått for Nærings- og handelsdepartementet som vil jobbe videre med forslaget, sier Hegdahl.
NARF ønsker enklere regler og bedre systemer, men også om at myndighetene ved innføring av nye forskrifter gir tidsfrister som næringsliv og regnskapsførerbransjen kan leve med.
 

Potensial for effektivisering: I dag må arbeidsgiver i forbindelse med lønn til arbeidstakere forholde seg til en rekke registre. NARF har foreslått en modell hvor alle registrene oppdateres samtidig på grunnlag av lønnsdata i arbeidsgivernes systemer. Det kan staten og næringslivet spare over én milliard kroner på.

Korte frister skaper problemer

Alt for korte frister for nye forskrifter er et stadig tilbakevendende problem, sier Hegdahl.
Et ferskt eksempel er et lovvedtak som ble gjort 12. desember 2008 om ny metode for verdifastsettelse av utleid næringseiendom. Den nye metoden får virkning for skattemessig formuesverdi på ikke-børsnoterte aksjer allerede per 1. januar 2009. Likevel ble høringsutkast til nye forskrifter sendt ut først 12. februar i år med høringsfrist 16. mars.

Skattedirektoratet har gjort det klart at skjema for den nye verdifastsettelsen ikke vil bli tilgjengelig før forskriften er gjort endelig. Når departementet leverer sentrale selvangivelsesopplysninger langt ute i årsoppgjørsperioden, er dette en betydelig utfordring. Det er også en belastning for de næringsdrivende. De må på kort varsel dokumentere verdien av næringseiendommen i de tilfeller mer enn femti prosent av denne leies ut. For ikke å bidra til ytterligere forsinkelser valgte NARF i sitt høringssvar ikke å komme med innvendinger mot forskriftsutkastet. Vi anmodet imidlertid om at tilsvarende saksbehandling ikke gjentas. Når slik fremdrift er nødvendig, bør ikrafttredelse av forskrifter utsettes til et etterfølgende inntektsår, sier Per-Ole Hegdahl.