Utdanning
Kravet er regulert i
regnskapsførerforskriften § 1-1 som tilsier at for å bli autorisert regnskapsfører må du ha Bachelor i økonomi og administrasjon med til sammen 180 studiepoeng. 90 av de nevnte 180 studiepoengene skal bestå av obligatoriske emner i henhold til
plan vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA). 60 av de nevnte 180 studiepoengene skal bestå av finansregnskap, skatte- og avgiftsrett og rettslære, hvorav minst 15 studiepoeng innen finansregnskap, 15 studiepoeng innen skatte- og avgiftsrett og 10 studiepoeng innen rettslære. De siste 30 av de ovennevnte 180 studiepoengene skal være knyttet til økonomiske administrative emner utover det som er nevnt over.
Som dokumentasjon på utdanningen kreves kopi av vitnemål og/eller karakterutskrift. Kopiene skal være bekreftet av utdanningsinstitusjon, revisor, advokat el.
Tilleggskrav når utdanningen er eldre enn tre år
Dersom utdanningen er avsluttet for mer enn tre år siden, må søker for siste treårsperiode i tillegg oppfylle etterutdanningskravet i regnskapsførerforskriften § 4-1. Det er søkers siste avlagte eksamen som avgjør når utdanningen er avsluttet. Det er et vilkår at den aktuelle eksamenen er nødvendig for søkers oppfyllelse av utdanningskravet for autorisasjon.
Søker må dokumentere oppfyllelse av etterutdanningskravet med en oppstilling som viser antall timer innen de emneområder som er oppstilt i forskriften samt kursenes dato. Kopi av kursbevis må vedlegges. Søker som har gjennomført etterutdanning ved å avlegge eksamener på høyskole/universitet eller ved å delta på minst 75 % av kursundervisningen på høyskole/universitet, må vedlegge kopi av karakterutskrift eller bekreftelse fra utdanningsinstitusjonen som angir hvilket kurs og omfanget av søkers deltakelse. Dokumentasjonskravet fremgår av regnskapsførerforskriften § 4-2.
Overgangsordning for søkere som påstartet utdanningen før høsten 2006
Det ovennevnte utdanningskravet er gjeldende fra 1. juli 2006, og innebærer en økning i forhold til tidligere utdanningskrav. I den forbindelse gjelder følgende overgangsregel, gitt i regnskapsførerforskriften § 6-1 første ledd:
”Utdanningskravet som beskrevet i § 1-1 kommer første gang til anvendelse på søkere som starter sin utdanning høstsemesteret 2006. Søkere som kan dokumentere å ha avlagt eksamener eller å ha vært tatt opp på og startet studier vårsemesteret 2006 eller før, kan innen 31. desember 2012 autoriseres etter de krav som gjaldt etter bestemmelsen før forskrift 30. juni 2006 nr. 871 trådte i kraft.”
Søkere som omfattes av overgangsregelen kan med andre ord bli autorisert etter tidligere utdanningskrav. Dette tilsvarer, kort fortalt, 40 vekttall (120 studiepoeng) fra økonomisk høyskole, hvorav minst 16 vekttall må være innen visse fag – nærmere bestemt regnskap (4 vekttall), skatterett (4 vekttall), rettslære (2 vekttall) og bedriftsøkonomi (6 vekttall). Les nærmere detaljer i den tidligere utdanningsbestemmelsen (pdf).
Søkere som faller inn under overgangsregelen trenger ikke å oppfylle kravet til 77 timer etterutdanning på søknadstidspunktet. Etterutdanningskravet skal første gang kunne dokumenteres oppfylt det fjerde årsskiftet etter autorisasjonstidspunktet (vedtaksdato).
Utdanning fra utlandet
Utdanning fra utlandet godkjennes på lik linje med norsk utdanning, med det unntak at eksamener i skatterett/avgiftsrett og rettslære må være avlagt i Norge.
Søker må kunne dokumentere at den utenlandske utdanningen er godkjent i medhold av universitetsloven § 3-4. Hvis utdanningen skal fullføres ved en norsk utdanningsinstitusjon, kan spørsmål om godkjenning rettes til den aktuelle utdanningsinstitusjon. Ellers foretar Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) godkjenning av utdanning fra utlandet.
Det presiseres at søker også må kunne dokumentere overfor Finanstilsynet at de nærmere krav til innholdet i utdanningen er oppfylt. I den sammenheng forutsettes at karakterutskriften er oversatt til engelsk eller norsk.
Praksis
Kravet til praksis er regulert i regnskapsførerforskriften § 1-2 som tilsier at du må ha minst 2 års (3.200 timer) relevant regnskapspraksis fra de siste 5 årene. Finanstilsynet kan unntaksvis godkjenne praksis som er opparbeidet før de siste fem år, dog ikke utover 10 år, dersom denne praksisen anses særlig relevant.
Regnskapsføring etter bokførings- og regnskapsloven, herunder pliktig regnskapsrapportering
Relevant praksis er registrering av regnskapsopplysninger i henhold til bokføringslovens prinsipper. Bokføringsloven § 2 angir hvilke type foretak som skal følge bokføringsloven (hvem som er bokføringspliktige). Praksis fra foretak som ikke er bokføringspliktige kan etter en konkret vurdering gis uttelling. Slik praksis må likevel uansett suppleres med utarbeidelse av årsregnskap og ligningspapirer, jf nærmere om dette nedenfor.
Relevant praksis omfatter også pliktig regnskapsrapportering, jf bokføringsloven § 3. Dette innebærer visse typer regnskapsrapportering etter regnskapsloven, merverdiavgiftsloven, ligningsloven, skattebetalingsloven og folketrygdloven. Blant annet på dette grunnlag kan praksis fra lønnsføring legges til grunn.
Det er et absolutt krav at regnskapspraksisen har omfattet utarbeidelse av årsregnskap. Dette innebærer teknisk oppstilling av resultatregnskap og balanse, herunder utarbeidelse av noter i henhold til regnskapsloven § 3-2, jf kapittel 6 og 7. Finanstilsynet hensyntar også årsregnskapspraksis for foretak som ikke er regnskapspliktige, men frivillig velger å avlegge regnskap etter regnskapslovens regler, herunder levere Næringsoppgave 2. Videre skal regnskapspraksisen ha omfattet utarbeidelse av ligningspapirer etter ligningsloven. Det skal være utarbeidet ligningspapirer for minst ett foretak som er regnskapspliktig etter regnskapsloven og for minst ett enkeltpersonforetak.
Frem til 1. januar 2011 opprettholder Finanstilsynet tidligere behandlingspraksis, som innebærer at søker enten må ha utarbeidet årsregnskap etter regnskapsloven eller utarbeidet ligningspapirer etter ligningsloven. Dette betyr at søknader som mottas før 1. januar 2011 kan oppnå autorisasjon på grunnlag nevnte praksis.
Regnskapspraksisen skal dokumenteres i et eget skjema, og være bekreftet av arbeidsgiver, eventuelt av revisor for det selskapet hvor regnskapspraksisen er opparbeidet.
Revisjon
Variert praksis fra lovbestemt revisjon etter revisorloven er fullt ut relevant praksis på lik linje med regnskapsføring etter bokførings- og regnskapsloven.
Revisjonspraksisen skal dokumenteres i eget skjema, og være bekreftet av arbeidsgiver. Se for øvrig særskilt om revisorer nedenfor.
Annen praksis (inntil ett år av praksiskravet)
Det kan legges til grunn 1600 timer praksis opparbeidet som skatterevisor i Skatteetaten, som revisor i offentlig sektor eller som foreleser på universitet/høyskole.
Skatterevisjon
Utgangspunktet er at søker skal ha vært i stilling som skatterevisor. Dette innebører arbeidsoppgaver innen ligningskontroll av næringsdrivende, herunder kontroll av hvorvidt de næringsdrivende oppfyller lover og forskrifter på regnskaps- og skatteområdet. Slike kontroller kan være etterberegning av grunnlaget for de næringsdrivendes inntekts- og formuesbeskatning, og etterberegning av grunnlaget for offentlige avgifter som merverdi- og arbeidsgiveravgift.
Søker som har vært i annen stilling i Skatteetaten enn skatterevisor, hvor deler av arbeidet kan sidestilles med skatterevisjon, kan få noe av denne praksisen godkjent etter en samlet vurdering av søkers praksis og utdanning.
Praksis fra Skatteetaten godkjennes time for time, og må dokumenteres med attest fra arbeidsgiver som vise antall timer søker har opparbeidet seg innen områdene nevnt ovenfor.
Offentlig revisjon
Søker må som ansatt i Riksrevisjonen eller i kommune/fylkeskommune ha utført revisjonsoppgaver som klart er relevante i forhold til revidering av årsregnskap for regnskapspliktige.
Praksisen godkjennes time for time og må dokumenteres med attest fra arbeidsgiver som viser innholdet i (utførte oppgaver) og omfanget av (antall timer) praksisen.
Forelesning
Søker må ha undervist i emnene finansregnskap eller skatterett. Dersom søker har vært alene om ansvaret for kurset og forelesningene, vil kurs som utgjør 12 studiepoeng regnes som ett års praksis. Dersom søker ikke har vært alene om ansvaret må antall praksistimer utregnes etter ansvarsfordelingen.
Undervisningspraksis fra skoler som ikke er høyskole eller universitet er ikke relevant, selv om pensum tilsvarer innholdet i kurs som tilbys på høyskole eller universitet.
Undervisningspraksisen må dokumenteres med attest fra utdanningsinstitusjonen som angir hvilken periode det er undervist i hvilke(t) kurs, og hvor stor del av ansvaret søker har hatt for undervisningen i kurset. Fagplanen for kurset bør legges ved.
Krav til vandel og økonomisk vederheftighet
Etter regnskapsførerloven § 4 nr 4 skal søker ha ført en hederlig vandel. Finanstilsynet krever at det fremlegges politiattest. Politiattesten utstedes av politiet på hjemstedet. Den skal vedlegges i original og må ikke være eldre enn 3 måneder. Søker som fra før er tildelt annen konsesjon og er under tilsyn av Finanstilsynet, trenger ikke sende inn ny politiattest.
Etter § 4 nr 3 er det et vilkår for autorisasjon at søker er økonomisk vederheftig. Finanstilsynets forvaltningspraksis tilsier at dette innebærer et minstekrav til at søker er solvent, jf. konkursloven § 61. Finanstilsynet krever at det fremlegges kopi av siste selvangivelse eller utskrift av siste ligning. Finanstilsynet vil også kunne innhente kredittopplysninger i forbindelse med behandlingen av søknaden.
Krav til bosted og kontorsted
Regnskapsførerloven § 4 første ledd nr. 1 og 2 krever at søker må være bosatt i en EØS-stat. I den sammenheng forutsetter Finanstilsynet at korrekt bostedsadresse er meldt til Folkeregisteret. Videre må søker ha fast kontorsted i Norge. Dette vilkåret er kun aktuelt for personer som skal utøve regnskapsførervirksomhet via eget enkeltpersonforetak. Finanstilsynet kan ved søknad fatte vedtak om dispensasjon fra bo- og kontorstedskravet med hjemmel i regnskapsførerloven § 4 annet ledd.
Spesielt om godkjente revisorer og autorisasjon som regnskapsfører
Registrerte og statsautoriserte revisorer kan ikke drive regnskapsførervirksomhet på grunnlag av sin revisorgodkjenning. Det legges imidlertid til grunn at plan for treårig revisorutdanning oppfyller utdanningskravet for autorisasjon. Skal revisjonspraksis legges til grunn, må denne dokumenteres med bekreftelse fra arbeidsgiver som angir omfanget av og innholdet i praksisen. Dersom den praksis søker har dokumentert i forbindelse med revisorgodkjenningen, er opparbeidet innen de tidsfrister som fremgår av regnskapsførerforskriften § 1-2, trenger ikke praksisen dokumenteres på nytt. Det er ikke nødvendig å legge ved politiattest. Utskrift av siste ligning eller kopi av siste selvangivelse må imidlertid sendes inn.
