Kravene til en autorisert regnskapsførers utøvelse av yrket bygger på regnskapsførerloven med forskrift.
Utover dette har bransjen selv utarbeidet bransjestandarder for god regnskapsføringsskikk innenfor følgende oppdragsområder:
God regnskapsføringsskikk har til formål å gi uttrykk for hvilke forutsetninger som normalt skal være oppfylt for å påta seg oppdrag, og ikke minst hva som anses som god praksis innenfor det respektive oppdragsområdet.
Medlemmer i NARF vil dessuten måtte forholde seg til foreningens vedtekter og etisk regelverk.
Som regnskapsføring etter regnskapsførerloven regnes:
- Utføring av oppdragsgiverens plikter etter regnskaps- og bokføringslovgivningen
- Utarbeidelse av oppgaver og opplysninger for oppdragsgiver som denne skal gi i henhold til lov eller forskrift.
I samme lov fremgår det at den autoriserte regnskapsfører skal utføre sine oppdrag i samsvar med bestemmelser i lov og i medhold av lov, hvilket jo er en selvfølge. I tillegg fremgår det av loven at oppdragsutførelsen skal gjennomføres i samsvar med god regnskapsføringsskikk, og bransjestandardene nevnt over vil utgjøre den naturlige kilde for hva som etter loven er å forstå som god regnskapsføringsskikk.
Det foreligger en rekke lover som regulerer selve det materielle innhold i den yrkesutøvelse som utføres. Dessuten foreligger til dels omfattende forskrifter gitt med hjemmel i disse lovene. Mest sentrale er lov om bokføring av 19. november 2004 og lov om årsregnskap av 17. juli 1998 nr. 56. Videre er ligningsloven av 13. juni 1980 nr. 24 viktig hva angår ansvar for oppgaver og opplysninger gitt til ligningsmyndigheter. Av annen tilsvarende lovgivning kan nevnes aksjeloven av 13. juni 1997 nr. 44/45, merverdiavgiftsloven av 19. juni 1969 nr. 66, arveavgiftsloven av 19. juni 1964 nr. 14, særavgiftsloven av 19. mai 1933 nr 11, hvitvaskingsloven av 20. juni 2003 nr. 41 og selskapsloven av 21. juni 1985 nr. 83.
