I denne artikkelen oppsummeres endringsforslag og forslag til satsendringer.
Det må presiseres at man som følge av regjeringsskiftet ikke kan basere seg nevneverdig på de forslag som den avtroppende regjeringen foreslår.
Redusert toppskatt og økt minstefradrag
Regjeringen peker på at et viktig mål med skattereformen er økt likebehandling av faktiske arbeidsinntekter. Tilnærming mellom beskatning av lønn og beskatning av arbeidsinntekter som tas ut som aksjeinntekt, skjer dels ved at de høyeste marginalskattene på lønnsinntekt reduseres og dels ved at skatten på høy eieravkastning økes. Regjeringen foreslår derfor å redusere toppskatten med 5 prosentpoeng i trinn 1 og 3,5 prosentpoeng i trinn 2 til henholdsvis 7 og 12 prosent. Redusert toppskatt mener Regjeringen er nødvendig for at den vedtatte skjermingsmetoden skal fungere etter hensikten.
I tillegg økes innslagspunktet for toppskatten i trinn 1 fra 381000 kroner til 400000 kroner, mens innslagspunktet i trinn 2 opprettholdes på 800000 kroner. Dessuten foreslås det å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16 G (om lag 961 000 kroner). Med Regjeringens forslag reduseres høyeste marginalskatt på lønn fra 61,5 prosent til 54,3 prosent.
Det foreslås videre å øke minstefradraget for lønnsinntekter ved at satsen økes fra 31 prosent til 33,5 prosent og øvre grense økes fra 57400 kroner til 63700 kroner. Øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekter
Trinn 2 og klasse 2 i grensene for formuesskatten foreslås fjernet
Formuesskatten foreslås forenklet ved at både trinn 2 og klasse 2 fjernes. Fjerning av klasse to i formuesskatten innebærer at ektefeller får dobbelt fradrag, som er vesentlig høyere enn det felles fradraget de får i dag.
Dekning av telefonutgifter og hjemme-pc
Regjeringen peker på at en del særordninger i skattesystemet er svakt begrunnet, herunder naturalytelser som skattlegges lempeligere enn annen avlønning. Noen ordninger er administrativt belastende både for skattyter, arbeidsgiver og ligningsmyndigheter. Det er også en tendens til at høyinntektsgrupper mottar mest naturalytelser.
I skattereformen er det lagt vekt på å forenkle og rydde opp i skattesystemet. Regjeringen foreslår enkelte innstramminger som vil øke provenyet i 2006. Det foreslås blant annet å øke skattleggingen av arbeidsgivers dekning av telefon, mobiltelefon m.m. og å stramme inn i reglene for hjemme-PC. Innstrammingen i hjemme-PC-ordningen gjøres gjeldende fra 2005, men bare for avtaler som inngås etter at forslaget til 2006-budsjett er lagt fram. I tillegg foreslår Regjeringen på nytt å fjerne skattefritaket for fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen og hyretillegg for sjøfolk og ansatte på flytende innretninger.
Endringer i merverdiavgiften
Reduksjonene i merverdiavgiftssatsen på matvarer i 2001 og 2005 har etter Regjeringens syn i begrenset grad kommet forbrukerne til gode. Regjeringen foreslår å øke merverdiavgiftssatsen på matvarer fra 11 prosent til 13 prosent i 2006. Det foreslås også å øke den laveste satsen i merverdiavgiften fra 7 prosent til 8 prosent. Regjeringen foreslår å avvikle unntaket for merverdiavgift på romutleie i hoteller mv. slik at disse bedriftene i sin helhet blir omfattet av merverdiavgiftssystemet og får full fradragsrett for mva. på alle anskaffelser. Forslaget følger opp den såkalte Porthuset-dommen som Høyesterett avsa tidligere i år. Det foreslås at overnattingstjenester ilegges den laveste satsen på 8 prosent. Forslaget er ment å gi store administrative forenklinger og innebære en samlet avgiftslettelse.
I tillegg blir bruk av mobiltelefon i utlandet for abonnenter som er bosatt i Norge omfattet av norsk merverdiavgift. Dette svarer til regelverk og praksis i EU-landene.
Lettelser i arveavgiften
Regjeringen foreslår å doble innslagspunktene for betaling av arveavgift. Det innebærer at barn og foreldre skal betale 8 prosent avgift av arv og gave over 500000 kroner og 20 prosent av arv og gave over 1,1 millioner kroner. Andre arvinger eller mottakere betaler hhv. 10 og 30 prosent. Regjeringen foreslår også en avdragsordning ved generasjonsskifte i familiebedrifter, hvor arvingen kan betale arveavgiften over syv år rentefritt.
Avgrense avgiften på alkoholfrie drikkevarer etter sukkerinnhold
Regjeringen foreslår å endre avgrensningen av avgiften på alkoholfrie drikkevarer slik at bare drikkevarer som er tilsatt sukker skal avgiftslegges. Vann tilsatt kullsyre og lettbrus blir dermed avgiftsfrie.
Avvikle avgiften på sjokolade- og sukkervarer
Det foreslås å avvikle avgiften på sjokolade- og sukkervarer fra 1. desember 2006.
Utvide gavefradraget
Grensen for fradrag for gaver til frivillige organisasjoner foreslås økt fra 12 000 kroner til 15000 kroner. Samtidig foreslås det å innlemme gaver til politiske partier i fradraget.
Miljøavgifter
På miljøavgiftssiden ønsker Regjeringen å oppheve den reduserte satsen i SO2-avgiften. Det foreslås også å oppheve den lave satsen i CO2- avgiften.
Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer og utvide grunnlaget for miljøavgiften.
Det foreslås å avvikle grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer og utvide grunnlaget for miljøavgiften på drikkevareemballasje.
Endre skattereglene ved innløsning av festet tomt m.m.
Regjeringen foreslår å endre skattereglene ved innløsning av festet tomt og ved frivillig vern av skog. Detaljene her kommer vi tilbake til i egen nyhet.
Endring i rederiskattereglene
Det foreslås å tilpasse rederiskattereglene til nytt EØS-regelverk, herunder ved at riggselskap må tre ut av den særskilte ordningen for skattlegging av rederier. Mer omtale om dette finner du her.
Endre standardfradraget for personer fra andre EØS-land
Det innføres fradragsrett for personer fra andre EØS-land på lik linje med personer fra Norge. Samtidig strammes det inn i det særskilte standardfradraget som denne gruppen får. Standardfradraget utgjør 15 prosent av det samme grunnlaget som minstefradraget beregnes ut fra. Det foreslås å redusere satsen for standardfradraget til 10 prosent og å sette et øvre tak for fradraget på 40000 kroner.
Differensiert arbeidsgiveravgift
Overgangsordningen for den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften innebærer at avgiftssatsen økes med 1,9 prosentpoeng i sone 3, til 12,1 prosent, og med 2,2 prosentpoeng i sone 4, til 11,7 prosent. De økte avgiftsinntektene tilbakeføres i sin helhet til distriktene gjennom kompensasjonstiltak.
Innføring av fradragsrett for eierkostnader med tilknytning til skattefrie aksjeinntekter mv.
Regjeringen foreslår å innføre fradragsrett for eierkostnader med tilknytning til skattefrie aksjeinntekter mv. Det foreslås ingen endringer i bestemmelsene om hvilke kostnader som kan fradragsføres direkte og hvilke kostnader som skal aktiveres som en del av aksjens kostpris.
Avskrivningssatsen for maskiner mv økes
Avskrivningssatsen for maskiner mv i saldogruppe d foreslås økt fra 20 pst til 25 pst. Som for skattesatsene stiller vi spørsmålstegn ved om denne endringen gjennomføres når den nye regjeringen kommer med sitt budsjett.
Avskrivningsregler ved endring av regnskapsår
I en dom av 28. april 2005 (Baker Hughes Norge AS) har Høyesterett lagt til grunn at skattyter som går over fra avvikende regnskapsår til kalenderåret som regnskapsår, har krav på fulle saldoavskrivninger for perioden mellom det gamle og nye regnskapsåret som skal lignes særskilt etter skatteloven § 14-1 femte ledd. Dette innebærer at skattyter i disse tilfellene får doble avskrivningsfradrag innenfor ett kalenderår. Høyesterett fant at det ikke var hjemmel for å redusere avskrivningsfradraget, og uttalte at det «kan tenkes flere løsninger for saldoavskrivninger i mellomperioden, noe som tilsier at løsningen bør være en lovgiveroppgave».
Departementet mener at fulle avskrivninger for mellomperioden er en utilsiktet fordel for skattyter som bytter regnskapsår. Det foreslås derfor at skattyter som går over til å benytte et annet regnskapsår enn tidligere, gis fradrag for saldoavskrivninger forholdsmessig etter hvor mange påbegynte måneder skattyter har benyttet et annet regnskapsår.
Konsernbidrag
Regjeringen foreslår at det skal være mulig å yte konsernbidrag fra et norsk selskap til en norsk filial av et selskap i et annet EØS-land, og mellom norske filialer av selskaper innen EØS.
Utflyttingsskatt
Det foreslås å revidere reglene for beskatning av aksjegevinster etter utflytting. Skattytere som flytter til utlandet med urealiserte gevinster på aksjer og andeler, blir skattepliktig for den latente gevinsten på utflyttingstidspunktet, dersom den samlede gevinsten overstiger 200000 kroner. Skatten utlignes bare dersom eieren realiserer aksjene eller andelene innen 5 år etter skattemessig utflytting.
Lempning i beskatningen av erstatning til barn
Regjeringen foreslår å lovfeste retten til lempning i beskatningen av erstatning til barn med livsvarig personskade. Forslaget vil fjerne dagens risiko for ulik behandling av slike tilfeller. Lovfestingen innebærer at barnet skal lignes særskilt for avkastning og formue av erstatningskapitalen når dette resulterer i lavere skatt sammenlignet med om erstatningskapitalen ble lignet sammen med foreldrenes formue og inntekt. I tillegg skal barn som er mer enn 50 prosent uføre fritas for formueskatt av erstatningskapitalen frem til og med fylte 21 år.
Prisjustering av beløpsgrensene i beskatningsmodellen for firmabil og yrkesbil
I forbindelse med budsjettet for 2005 ble det innført en prosentligningsmodell for beskatning av privat fordel ved bruk av firmabil og yrkesbil. Den private fordelen ble satt til 30 pst. av bilens listepris som ny under 235 000 kroner og 20 pst. av overskytende verdi. Regjeringen foreslår at grensen på 235 000 kroner prisjusteres tilsvarende andre beløpsgrenser. Prisjusteringen bør følge den generelle konsumprisindeksen. Det foreslås samtidig at beløpet tas ut av skatteloven og reguleres av departementet i forskrift. Det vil bli vurdert om forskriftsfastsettelsen skal delegeres til Skattedirektoratet.
Beløpsgrensen blir etter dette 239 100 kroner for 2006. Beløpsgrensen prisjusteres heretter årlig med forventet vekst i konsumprisindeksen, og den årlige prisjusteringen tas ut av skatteloven og inn i skattelovforskriften.
Boligsparing med skattefradrag for ungdom (BSU)
Etter reglene i skatteloven § 16-10 med tilhørende forskrifter, gis skattyter fradrag i skatt med 20 prosent av beløp innbetalt på særlig sparekonto (BSU-konto) til og med det år skattyter fyller 33 år. Maksimalt årlig sparebeløp er etter gjeldende regler 15 000 kroner og maksimalt totalt sparebeløp er 100 000 kroner. Sparebeløpet kan benyttes til erverv av eller nedbetaling av gjeld på egen bolig som er anskaffet etter at kontrakt om sparing ble inngått.
Den årlige innskuddsrammen har ligget på 15 000 kroner siden 1998. Regjeringen foreslår å øke denne rammen fra 15 000 til 20 000 kroner. Det foreslås ingen endring i den maksimale innskuddsrammen på 100 000 kroner.
NARF vil omtale en del av forslagene nærmere i egne nyheter (se Relaterte saker). Regjeringens omtale av de aktuelle saker kan du lese her.
