Har et selskap havnet i en situasjon hvor man vet eller har mistanke om at selskapet er insolvent, er ikke konkurs nødvendigvis eneste utfall. For noen selskaper kan gjeldsforhandlinger være et godt alternativ. Skal man lykkes må man imidlertid handle raskt. Ikke minst må man få oversikt over situasjonen så fort som mulig.
En god oversikt over nåsituasjonen, inklusive all gjeld og type gjeld, samt inntekts- og kostnadssiden i selskapet, er viktig av særlig to årsaker:
Skyldneren får selv oversikt over situasjonen
Kreditorene får adekvat informasjon til å bedømme om de vil godta gjeldsforhandlinger
Hva er insolvens?
I tillegg vil man i en slik prosess også avdekke om selskapet faktisk er insolvent. For at et selskap skal betraktes som insolvent må det både være insuffisient og illikvid. Et selskap er:
insuffisient når gjelden i selskapet overstiger summen av aktiva og løpende inntekter
illikvid hvis det ikke er i stand til å dekke sine løpende forpliktelser
- Hvis begge disse kriteriene oppfylles er selskapet insolvent. Da er det to veier å gå. Det ene alternativet er å begjære selskapet konkurs. Dette kalles å begjære oppbud. Det andre er å få til en ordning med kreditorene, enten i eller utenfor tingretten, sier advokat Rune Stavenes.
Hva som er best for selskapet må selskapets styre vurdere. Før man kan trekke noen konklusjon om dette bør ledelsen og styret ha en kvalifisert oppfatning om hvorfor selskapet har havnet i en situasjon hvor det er insolvent.
Er det overveiende sannsynlig at selskapet på nytt havner i samme situasjon i løpet av kort tid, vil det ha lite for seg å be om gjeldsforhandlinger for å få sanert deler av gjelden.
Advokat Rune Stavenes er kursleder for NARF-kurset "Konkurs - fra faresignaler til gjennomført bobehandling".
Regnskapene må bringes i orden
- Skal man få med seg kreditorene på gjeldsforhandlinger er det helt grunnleggende at regnskapene er ajourførte. Har man ikke kompetansen til selv å bringe dette i orden, må man anskaffe nødvendig kompetanse umiddelbart ved å kontakte regnskapsfører. Uten ajourførte regnskaper er man i realiteten sjanseløs, sier Stavenes.
Han understreker at skyldneren har kort tid på seg til å bringe papirene i orden og avgjøre om det skal begjæres oppbud eller om man skal be om gjeldsforhandlinger.
Samtidig som selskapet fremskaffer en fullstendig oversikt over forholdene er det viktig at det ikke pådrar seg ny gjeld.
- I denne fasen må skyldneren drive virksomheten etter kontantprinsippet. Det vil si at alle nye forpliktelser skal betales kontant. Det skal heller ikke betales ned på den eksisterende gjelden, da dette kan oppfattes som en forfordeling av kreditorer, sier Stavenes.
Utenrettslige forhandlinger
- underhåndsakkord
Velger selskapets styre å be kreditorene om gjeldsforhandlinger kan dette gjøres uten å involvere tingretten. Før man skriftlig ber om gjeldsforhandlinger bør man imidlertid ha vært i kontakt med alle kreditorene for å avdekke om det er vilje til å forhandle om en avtale.
Hvis en slik utenrettslig forhandling fører fram til et resultat kalles det for en underhåndsakkord. Man kan velge å føre forhandlingene selv, men det er også vanlig å be en tredjepart, for eksempel en advokat, lede forhandlingene.
Forhandlinger i tingretten - akkord
Alternativt kan man begjære gjeldsforhandlinger i tingretten. For at tingretten skal kunne åpne gjeldsforhandlinger kreves det at skyldneren innbetaler et forskudd. i Bergen, for eksempel, er dette på minimum kr 100 000, men det kan variere noe. Når dette beløpet er innbetalt vil retten starte en formell prosess hvor den blant annet oppnevner en leder av gjeldsnemnda, som vil føre forhandlingene.
- I motsetning til konkurs er gjeldsforhandlinger for tingretten i stor grad en skyldnerstyrt prosess, sier Stavenes
Et vanlig utfall av gjeldsforhandlinger i regi av tingretten er at kreditorene får seg forelagt et tilbud om at skyldneren betaler en mindre andel av gjelden mot at hele gjelden slettes. Aksepteres dette av samtlige berørte kreditorer, har man en frivillig akkord.
Tvangsakkord
- Er skyldneren usikker på om frivillige gjeldsforhandlinger vil føre frem, kan man be tingretten om tvangsakkord. En tvangsakkord krever at et flertall av kreditorene, både i antall og samlet gjeldssum, aksepterer forslaget. Flertallet tvinger mao, mindretallet, derav ordet tvangsakkord.
Det er ikke uvanlig at flertallet av kreditorene sier ja til en gjeldssanering hvor skyldneren betaler for eksempel 25 prosent av gjelden. Dette fordi alternativet er en konkurs, hvor kreditorene i mange tilfeller ikke får dekket noen av sine krav, sier Stavenes.
Likebehandling
Et bærende element i alle gjeldsforhandlinger, enten det er snakk om forhandlinger i eller utenfor tingretten og frivillig eller tvangsakkord, er at alle kreditorer skal behandles likt.
- Unntakene fra denne regelen er krav på lønn og andre ytelser fra arbeidsforhold, innenfor visse rammer, skyldige skatter og avgifter til offentlige myndigheter som ikke er eldre enn seks måneder samt krav som er sikret i gyldig pant, eller dekket av gyldig motregning. Skatter og avgifter som er eldre enn seks måneder samt eventuelle krav fra kreditorer utover det som er sikret i pant vil inngå i akkorden på lik linje med øvrig usikret gjeld, sier Stavenes.
Suksesskriterier
Uansett om gjeldsforhandlingene skjer innenfor eller utenfor tingretten mener Stavenes at tillit er det viktigste suksesskriteriet.
- Skyldneren må komme på banen før kreditorene er gått lei. Hvis de er lovet eller løyet til over lang tid, mister de enhver tillit til skyldneren, sier Stavenes.
Han tror mange kreditorer spør seg disse spørsmålene før de eventuelt sier ja til gjeldsforhandlinger:
Har de tillit til skyldneren?
Har de tro på at skyldneren er i stand til å dekke deler av kravet?
Er det en skyldner de kan tenke seg å fortsette å ha relasjoner til etter gjeldsforhandlingene er avsluttet?
Er gjeldsforhandlingsforslaget bedre enn det en konkurs vil gi?
På sin side må skyldneren vite at han kan skaffe til veie de midlene kreditorene skal ha ved en eventuell akkord. Det betyr at skyldneren på forhånd ikke bare må ha en tilnærmet oversikt over hvor mye han må skaffet til veie ved en avtale. Han må også vite hvordan midlene skal fremskaffes.
- Hvis man uansett ikke kan fremskaffe midlene er det liten hensikt å starte gjeldsforhandlinger, sier Stavenes. Likevel er det nettopp dette som skjer i en del tilfeller.
- Mange av gjeldsforhandlingene i tingretten ender med konkurs fordi det viser seg at selskapene likevel ikke er liv laga. En årsak til dette er at skyldneren starter på løpet for sent. I Norge er det gjennomgående at mange selskaper driver alt for lenge med dårlig likviditet.
Når det gjelder gjeldsforhandlinger for tingretten startes disse ofte først når det allerede foreligger en konkursbegjæring fra en eller flere kreditorer. Starter man tidligere er det større mulighet til å komme i mål med et tilfredsstillende resultat for skyldneren, sier Stavenes.