Fradragsnekt ved andre betalingsformer enn via bank
Fradragsnekten er foreslått å gjelde kontantbetalinger for på denne måten å få flere til å betale over bank slik at betalingsstrømmene kan følges. Departementet foreslår derfor at det skal være et vilkår for fradragsrett for kostnader ved beregning av skattepliktige inntekt, og for fradrag for inngående merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester, at betaling skjer via bank. For beløp mindre enn kr 10 000 er det foreslått et unntak slik at betalinger i denne størrelsesorden likevel skal gi fradragsrett.
Ansvarliggjøring av kjøper i privatmarkedet
Det foreslås at kjøper av tjenester kan gjøres medansvarlig for skatt og merverdiavgift som den som leverer tjenesten har unndratt, forutsatt at kjøpesummen overstiger kr 10 000 og kjøperen ikke har betalt over bank. Forslaget gjelder ikke for varekjøp, med mindre varekjøpet skjer sammen med kjøp av tjenester. I praksis innebærer det at kjøpers gode eller onde tro ikke tillegges vekt. Det at vedkommende har betalt kontant skal være tilstrekkelig til at kjøper av tjenesten skal kunne bli stilt til ansvar for skatte- og avgiftsunndragelsen som den næringsdrivende har unndratt.
Overtredelsesgebyr ved brudd på plikten til å deklarere valuta
For beløp på over NOK 25 000 som unntas deklarering foreslår departementet at tollmyndighetene gis rett til å ilegge overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyret skal kunne utgjøre inntil 30% av det ikke deklarerte beløpet. Formålet med endringsforslaget er å sikre at valuta og andre betalingsmidler inn og ut av Norge skjer i synlige og kontrollerbare former. For å hensynta EMK protokoll nr 7 om forbudet mot dobbeltstraff, legger departementet opp til at overtreder ikke kan ilegges overtredelsesgebyr og anmeldes til politiet samtidig. Her må med andre ord ett av sanksjonsmidlene velges.
Adgang for Økokrim til å videreformidle informasjon
Departementet foreslår at Økokrim gis en utvidet adgang til å videreformidle relevante opplysninger til skatteetaten og toll- og avgiftsetaten der opplysningene skal brukes til å forfølge disse etaters oppgaver. En begrunnelse for forslaget er at hensynet til effektiv bekjempelse av skatteunndragelser tilsier en mer utstrakt bruk av relevante opplysninger. Personvernhensynet som trekker i motsatt retning veier ikke like tungt etter departementets vurdering.
Revisors attestering av næringsoppgaven og kontrolloppstillingen
Attestering av næringsoppgaven og kontrolloppstillingen over registrerte og innberettede beløp tilsier at revisor har funnet å kunne akseptere oppgavene samt at det ikke er vesentlige brudd på bokføringsreglene.
Revisors attestasjon, eller manglende attestasjon, av næringsoppgave og kontrolloppstilling gir skatte- og avgiftsmyndighetene viktig informasjon i kontrollarbeidet. Informasjon i revisors brev til den revisjonspliktige brukes aktivt ved utvelgelse av kontrollobjekter fra myndighetenes side. For at skatte- og avgiftsmyndighetene raskere og på en enklere måte skal få en fortløpende oversikt over de nummererte brevene fra revisor foreslås det at revisor pålegges å oversende kopi av brevene til skatte- og avgiftsmyndighetene.
Rapporteringsrett til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har myndighet til å kontrollere at advokatvirksomhet drives i samsvar med regler gitt i eller medhold av domstolsloven eller annen lov. Når skatte- og avgiftsmyndighetene har avdekket kritikkverdig forhold hos advokater i form av brudd på plikter etter domstolsloven med tilhørende forskrifter, blant annet god advokatskikk, blir forholdene i dag ikke innberettet til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet på grunn av taushetspliktsreglene. Departementet foreslår at det åpnes opp for den nevnte type rapportering.
Lovfesting av aktsomhets- og lojalitetsplikten i ligningsloven § 4-1
Skattyters plikt til å opplyse om egne inntekts- og formuesforhold til ligningsmyndighetene er en grunnleggende forutsetning for en korrekt ligning og et velfungerende ligningssystem. Etter ligningsloven § 4-1 første punktum skal en skattyter ukrevd gi alle opplysninger som ”kan bidra til at hans skatteplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt”. Dette skal gjøres aktsomt og lojalt. Plikten til å opptre aktsomt og lojalt følger i dag av lignings- og rettspraksis. Forslaget fra departementet vil ikke innebære noen vesentlige realitetsendringer, men vil gjøre aktsomhets- og lojalitetsplikten mer synlig ved at den lovfestes.
I tillegg til lovfesting av aktsomhets- og lojalitetsplikten i ligningsloven § 4-1 foreslår departementet tilsvarende bestemmelser inntatt i folketrygdloven § 24-3, arveavgiftsloven § 25, merverdiavgiftsloven §§ 15-1 og 14-1, tolloven kap. 12 og motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 5, samt i forskrift 11. desember 2001 nr 1451 om særavgifter § 6-2.
Reaksjoner ved unnlatelse av å opplyse om feil ved ligningen
I ligningsloven § 4-1 foreslår departementet å fjerne vilkåret ”som han er klar over”. I tillegg foreslås det å innta en presisering i ligningsloven § 9-6 nr 3 om at toårsfristen for endring av ligningen ikke gjelder i de tilfeller hvor skattyter har unnlatt å gjøre ligningsmyndighetene oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret som han er eller burde være klar over. Endringsforslaget innebærer en utvidet endringsadgang for ligningsmyndighetene for tilfeller der skattyter ”burde vært klar over” feilen ved skatteoppgjøret/ligningen.
KILDE: Finansdepartementet og www.statsbidsjettet.no
